Børsuroen: – Vi vet ikke hvordan dette ender

Inflasjonsfrykten sprer seg på verdens børser. – Prisingen av aksjemarkedet er et sted mellom 1929 og dotcom-boblen, sier analysesjef Pål Ringholm.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets mener inflasjonssjokket fra USA og tvil om den amerikanske sentralbankens fremtidige atferd tynger aksjemarkedet.
  • Eivind Bøe
Publisert:

Etter at nye tall støttet opp under inflasjonsfrykten i aksjemarkedet onsdag, fortsatte børsene å falle på torsdag formiddag.

Forklaringen som trekkes frem er at investorene frykter høyere inflasjon kan føre til at USAs sentralbank setter opp renten igjen tidligere enn de har sett for seg. Aksjemarkedet har levd med nullrente rundt ett år, og sentralbankpenger som pumpes inn i markedet har fått mye av æren for at aksjemarkeder har satt flere rekorder under pandemien, til tross for nedstenginger og strenge restriksjoner.

Høyere renter anses som negativt særlig for vekstselskaper, der inntjeningen ligger frem i tid. Det er også disse selskapene, derunder mange teknologiselskaper, som har blitt hardest rammet den siste tiden.

Mens Oslo Børs og de andre nordiske børsene holdt stengt, pekte pilene relativt bratt ned i Asia og Europa torsdag.

Blant de viktigste børsene i Europa faller London mest, med en nedgang på mer enn 2 prosent i formiddag. Deretter bremser nedgangen noe, men den er fortsatt på 1,7 prosent. På morgenkvisten var det bred og tung nedgang i Asia, der Tokyo-børsen ble hardest straffet med en nedgang på 2,5 prosent.

Grafen under viser hvordan S&P 500-indeksen i USA har utviklet seg den siste måneden.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets bruker 100-årsperspektivet som bakteppe for å forklare hva som skjer i dagens aksjemarked.

– Etter den fantastiske gjeninnhentingen siden slutten av mars i fjor, er prisingen av aksjemarkedet et sted mellom 1929 og dotcom-boblen, sier Ringholm på telefon til E24.

Både før børskrakket i 1929 og ved dotcom-boblen på tidlig 2000-tallet var aksjemarkedet preget av høye kurser.

Den brede og viktige amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har falt tre dager på rad. Torsdag vender imidlertid pilene opp igjen.

– Hvor lenge vil dette pågå?

– Det er godt mulig markedsuroen er forbigående, men inflasjonsspørsmålet kommer til å vedvare. Vi vet ikke hvordan dette ender, sier Ringholm.

Les også

Skarpt fall på Wall Street etter inflasjonstall

Tvil om sentralbank-grep

Ringholm viser til makrotall som har blitt lagt frem de siste dagene. Inflasjonen i USA var i april på det høyeste siden 2008, viste tall lagt frem onsdag.

– Tallene var helt utenfor det økonomene hadde sett for seg. Ingen var i nærheten av å gjette 3 prosent, sier Ringholm.

Han viser til kjerneinflasjonen, altså prisveksten sett bort fra mat- og energiprisene. Denne var på 3 prosent, mens økonomene ifølge Ringholm hadde ventet inntil 2,5 prosent.

På månedsbasis var kjerneinflasjonen på 0,9 prosent. Det er den største månedlige økningen siden april 1982, ifølge USAs arbeidsdepartement.

Investorene har etter onsdagens inflasjonstall blitt mer i tvil om Federal Reserves fremtidige atferd, ifølge Ringholm, det vil si at investorene er usikre på hva den amerikanske sentralbanken kommer til å foreta ta seg i tiden fremover. Fed har tidligere uttalt at den vil holde renten uendret frem til 2023.

Kanskje må investorene vente til høsten for å svaret om hvordan inflasjonen vil utvikle seg, men hvis den biter seg fast, kan ikke Fed si at det er midlertidig, sier Ringholm.

– De store krakkene kommer jo når økonomien går i grøften, og det er vanskelig å se at det skal skje nå. Tvert imot er det gjenåpning flere steder i verden. Mest sannsynlig er det snakk om en korreksjon, som kan vare noen uker.

Høy temperatur i økonomien

På Wall Street var nedgangen tung og bred onsdag. Dow Jones endte ned 1,99 prosent, Nasdaq stengte ned 2,67 prosent og S&P 500 var ned 2,15 prosent. Sistnevnte hadde sin tyngste dag siden februar.

Inflasjonen har økt i USA, samtidig som verdens største økonomi henter seg kraftig inn, takket være vaksiner og gjenåpning etter pandemien.

USAs konsumprisindeks hadde en årsvekst på 4,2 prosent i april, den største veksten siden september 2008. Månedsveksten fra mars til april var på 0,8 prosent. Det er opp fra månedsveksten på 0,6 prosent i mars.

Oljeprisen får en knekk, med nordsjøoljen Brent for dagen ned 3,13 prosent til 66,8 dollar fatet.

Kronen svekkes ørlite mot større valutaer. Dollaren ligger på 8,4 kroner, mens eurokursen er på 10,1 kroner.

Les også

Største prisvekst i USA på nesten 13 år

Les på E24+

Satser på Oda, Autostore og Kahoot: Dette er Softbank

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Softbank
  2. DAX
  3. Nikkei
  4. CAC40
  5. FTSE100

Flere artikler

  1. Wall Street hentet inn mye av gårsdagens fall

  2. Største prisvekst i USA på nesten 13 år

  3. Oppgang på børsene i Asia – tungt fall for Oljefondets kinesiske toppaksje

  4. Betalt innhold

    Derfor bør du følge med klokken 14.30

  5. Wall Street stenger med ny rekord til tross for sterk prisvekst