Oljefondet krever skattesvar

Oljefondet har sendt brev til de 500 største selskapene det eier for å be dem betale skatt der pengene er tjent. Det har fått svar fra 50 av dem.

SENDTE BREV: Oljefondet tar grep for å be selskaper om å betale skatt der hvor pengene er tjent, og sendte i fjor brev til 500 selskaper. Rundt 50 av dem har svart. Dette er Oljefondets administrerende direktør Yngve Slyngstad.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

Det kommer frem i et brev fra Oljefondet til regjeringen.

Finansdepartementet har bedt fondet gjøre rede for hvordan det går frem for å snakke med selskaper om skattebetaling.

I fjor sendte Oljefondet ut brev til de 500 største selskapene i sin portefølje om det nye forventningsdokumentet om skatt, skriver fondet til regjeringen.

«Vi har mottatt svar fra om lag 50 av disse», skriver Oljefondet.

«I 2018 vil vi arbeide videre med konkrete innspill fra selskapene som har svart på vårt brev. Vi vil også kontakte selskaper som ikke har svart på vårt brev», legger fondet til.

Oljefondet understreker likevel at det som en relativt liten aksjonær i hvert enkelt selskap ikke kan gjøre så mye alene.

Fondet kan maksimalt eie 10 prosent i et selskap, og de fleste eierpostene i de rundt 9.000 selskapene hvor fondet har aksjer er på noen få prosent.

«Som minoritetsaksjonær kan vi arbeide systematisk og prinsippbasert, men det er ikke mulig for oss å påtvinge selskaper endret skatteatferd», skriver fondet.

Finanskomiteen på Stortinget har gitt uttrykk for at den har store forventninger til Oljefondets rapportering om hvordan det har fulgt opp spørsmål om skatt.

Det er bakgrunnen for at regjeringen har bedt om en redegjørelse fra fondet.

Les også

Frykter neste finanskrise kan bli verre: Oljefondet kan falle 40 prosent

Klare krav til selskapene

I fjor la Oljefondet frem et dokument som beskrev hvilke krav det ønsker å stille til selskaper.

Dokumentet ba blant annet om åpenhet fra selskapene om hvor mye de betaler i skatt i ulike land, og stilte krav om at skatten bør betales der pengene tjenes.

Dette har vært en viktig global debatt de siste årene, etter beskyldninger mot selskaper som blant andre Apple og Alphabet (Google) om at de flytter pengestrømmer mellom land og utnytter forskjeller i skatter slik at mange land går glipp av inntekter.

Oljefondet sier at økt rapportering om selskapers skatteprioriteringer vil gjøre det lettere å vurdere risiko. Derfor har fondet også hentet inn mer informasjon om dette fra andre kilder.

«I 2017 har vi inkludert tredjepartsinformasjon om skatt i våre datasett,» skriver Oljefondet i brevet, som er underskrevet av fondets leder Yngve Slyngstad og fondets direktør for eierskap, Carine Smith Ihenacho.

Les også

Anbefaler unoterte aksjer for Oljefondet: Kan bli blant verdens største

Tror på utvikling

Banken sier at investorer er blitt mer opptatt av skattespørsmål i det siste, og tror selskapene vil tilpasse seg investorenes ønsker.

«Vi forventer at selskapenes praksis innen dette området vil fortsette å utvikle seg», skriver Norges Bank.

De selskapene som har svart på Oljefondets brev har blant annet gitt informasjon om hvordan de følger opp skattespørsmål og hvilke retningslinjer de har. Noen selskaper vurderer også å øke åpenheten.

«Enkelte flernasjonale selskaper har begynt å offentliggjøre sin skattepolicy», skriver banken.

Les mer: Oljefondet vil forbedre valutamarkedet: Krever åpenhet fra storbankene

Les også

Verdens største pensjonsfond tror kunstig intelligens kan erstatte forvaltere

Dette er forventningene

Det såkalte «forventningsdokument» om skatt og åpenhet fra Oljefondet ble lagt frem 7. april 2017, og uttrykker fondets krav til selskaper hvor det investerer, med tre hovedprinsipper:

  • skatt bør betales der økonomiske verdier skapes
  • selskapenes skatteordninger er styrets ansvar
  • offentlig land-for-land-rapportering er et sentralt element

Dette dokumentet danner utgangspunktet for fondets diskusjoner med selskaper hvor det har eierskap, en dialog som vanligvis føres med selskapenes styrer.

«Vi opplever at det stor interesse for vårt dokument, og at utgangspunktet for våre forventninger deles av mange institusjonelle investorer», skriver Norges Bank i brevet.

I desember skrev Norges Bank også et høringsinnspill til EU om skattlegging av den digitale økonomien, hvor det sa at teknologien i noen tilfeller kan ha løpt fra skattelovverket.

Les mer: Oljefondet: EUs skatteregler henger etter tek-kappløpet

Les også

Oljefondet vil forbedre valutamarkedet: Krever åpenhet fra storbankene

Nye OECD-retningslinjer

«Norges Bank understreker betydningen av åpenhet og god rapportering fra porteføljeselskapene for å bygge tillit, motvirke konsekvenser av hemmelighold og understøtte riktig skattelegging på tvers av jurisdiksjoner», skriver Norges Bank.

»Som en langsiktig, global investor ønsker Norges Bank å fremme standarder og praksis som bidrar til konkurranse på like vilkår og som er bærekraftige på sikt», skriver banken.

Etter hvert vil trolig OECDs «Base Erosion and Profit Shifting»-prosjekt (BEPS) skape et mer forutsigbart internasjonalt rammeverk for beskatning av selskaper, tror banken.

Mer enn 100 land har sluttet seg til BEPS-arbeidet, som skal redusere følgene av skatteplanlegging og komplekse strukturer som gjør det vanskelig å skattlegge selskaper.

«Tiltakene i BEPS-prosjektet ble lagt frem 15. oktober 2015 og er nå gått over i en gjennomføringsfase», skriver Norges Bank.

Les også

Anbefaler unoterte aksjer for Oljefondet: Kan bli blant verdens største

Les også

Frykter neste finanskrise kan bli verre

Les også

– En del av min jobb er å være profesjonelt bekymret