Folketrygdfondet tar mindre veddemål: – Markedet er relativt høyt priset

Folketrygdfondet, den største institusjonelle investoren på Oslo Børs, tar ikke lenger like store veddemål i et marked som på enkelte målemetoder har blitt betydelig dyrere etter de siste årenes oppgang.

REKORDBØRS: På Oslo Børs har rekordene stått for fall. Det har gjort aksjene dyrere.

Foto: Eivind Griffith Brænde VG
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet, leverte denne uken rapporten for andre kvartal. Den viste at verdien av investeringene steg til rekordhøye 220 milliarder kroner.

Rapporten viste også at fondet tar mindre risiko enn det har gjort tidligere.

– På aksjeporteføljen har vi fått en likere portefølje som markedet enn vi har hatt før, og det samme på renter. Dette er målt i relativ volatilitet. Den er der fortsatt, men er lavere enn den har vært historisk, sier Folketrygdfondet administrerende direktør Olaug Svarva til E24.

Målemetoden relativ volatilitet sier noe om hvor mye avkastningen antas å avvike fra markedets avkastning. Det gir dermed et bilde på hvor mye risiko fondet tar ved å satse ekstra mye på selskaper det har tro på eller investere mindre i selskaper det har liten tro på.

Slike veddemål gir muligheten for ekstra avkastning, men kan også gi mindre avkastning.

«Relativt høyt priset»

Både innenfor aksjeporteføljen og innenfor renteporteføljen tar fondet ned risikoen.

Les også

Nordmenn setter rekordsummer inn i fond

– Vi har en periode gjort selskapsvalg og sektorvalg som har gitt oss god meravkastning. Nå har vi realisert og tatt gevinst på en del av de posisjonene. Når vi har gjort det, blir vi likere markedet, sier Svarva.

– Grunnen er den fasen av syklusen vi er i nå. Når man gjør avvik er det fordi man mener at det er gode muligheter til å gjøre det bedre enn markedet. Det betyr at markedsprisen kanskje reflekterer mer den verdivurderingen som vi gjør av selskapene, sier Folketrygdfond-sjefen.

Hun sier fondet nå er i en periode der det «utforsker nye muligheter» i aksjemarkedet.

På spørsmål om mulighetene i markedet viser fondets direktør for aksjer Nils Bastiansen til utviklingen i prisingen av hovedindeksen.

Adm. direktør Olaug Svarva i Folketrygdfondet (midten), Nils Bastiansen (direktør aksjer) og (t.h.) Lars Trondsgard (viseadm.).

Foto: Berit Roald NTB scanpix

Den viser at prisen på selskapenes aksjer er på et høyt nivå sammenlignet med hvor mye selskapene tjener i år, mens kursene er mer moderate hvis man sammenligner med den bokførte verdien av egenkapitalen.

Aksjedirektøren sier at «markedet er relativt høyt priset i historisk sammenheng».

– Og med et fond på 140 milliarder i aksjeporteføljen er vi avhengige av å ha en del større trender og investeringsmuligheter som passer vår størrelse. Vi utforsker løpende de mulighetene som er i markedet, sier han.

Saken fortsetter under figuren ...

SPRIKER: Venstre graf (P/E) viser forholdstallet mellom aksjekurs (P) og inntjening (E) på hovedindeksen på Oslo Børs. Tallet gir en pekepinn på hvor dyre eller billige aksjene er. Nivået på litt over 16 er fortsatt en del høyere enn det stort sett har vært de siste årene. Høyre graf (grå linje) viser forholdstallet mellom aksjekurs og bokført verdi av egenkapitalen. Her er bildet en mer moderat prising på linje med de siste årene.

Foto: Folketrygdfondet

Med over åtte års børsoppgang etter finanskrisen har også verdsettelsen av aksjer blitt høyere. Samtidig har rentene falt mye, slik at avkastningen på tryggere plasseringer på bok har blitt kraftig redusert.

På Oslo Børs fikk inntjeningen en trøkk i kjølvannet av oljesjokket, men de siste kvartalene har blant annet lokomotivet Statoil vist bedre resultater igjen.

– Absolutt en interessant sektor

Ifølge Bastiansen er energi, inkludert oljeleverandører, «absolutt en av sektorene» fondet følger nøye.

– Og hvor vi faktisk også har hatt en betydelig høyere avkastning enn det markedet har gitt i en periode. Energisektoren er absolutt en interessant sektor.

Les også

– Oljefondet kan bli akterutseilt

Svarva sier den ekstra avkastningen innenfor energi skyldes at fondet var undervektet fra tidlig 2014. Altså hadde fondet mindre investeringer i sektoren enn markedsstørrelsen skulle tilsi, før oljeprisens kraftige fall gikk hardt utover børsverdiene til olje- og oljeserviceselskapene.

– Vi fikk en meravkastning som følge av at vi var undervektet i den nedgangsperioden. Så har vi i ettertid vektet oss opp innenfor energi.

– I den perioden vi har vektet oss opp har vi gått inn i oljeselskaper og oljeservice. Så gikk vi veldig sent i stål, sier Svarva, med henvisning til såkalte ståleiende selskaper som typisk kan være riggselskaper eller supplyselskaper.

Slik investerer fondet

Kapitalen som forvaltes av Folketrygdfondet er for det meste plassert i aksjer og obligasjoner i Norge, men det har også investeringer i Danmark, Finland og Sverige.

Les også

Fondsforvaltere satser på aksjer analytikere overser

Mandatet fra Finansdepartementet er å fordele investeringene med 60 prosent i aksjer og 40 prosent i renter.

Fondet er den største institusjonelle investoren på Oslo Børs. Det har en eierandel på rundt 10 prosent av hovedindeksen.

Den største aksjebeholdningen er Statoil, der fondet hadde plassert 16,2 milliarder kroner. Deretter følger DNB og Telenor med henholdsvis 14,9 og 10,8 milliarder kroner.

Innenfor oljeservice har fondet de største eierandelene i TGS (11,3 prosent), Subsea 7 (9,0 prosent), Aker Solutions (6,8 prosent) og PGS (6,7 prosent).

Les også

Atomtrusler skaper uro i markedet: – Ubehagelig når det er så ustabilt

Les også

Oslo Børs blant de beste i verden i juli

Les også

Verftsaksjen har steget 5.000 prosent på fem år

Her kan du lese mer om

  1. Folketrygdfondet
  2. Oslo Børs

Flere artikler

  1. Folketrygdfondets veddemål: Tjente på smell i varehandel og laksefest

  2. Folketrygdfondet om handelsbransjen: – Har vært negative til den sektoren

  3. Folketrygdfondet tjente 4,3 milliarder i andre kvartal

  4. Annonsørinnhold

  5. Folketrygdfondet leverer beste resultat noensinne

  6. Folketrygdfondet tjente 2,5 milliarder i andre kvartal