Tror nye regler vil gi dyrere boliglån

Norges største bank, DNB, er kritisk til et nytt forslag om strengere krav til bankene. Forslaget kan presse opp prisen på boliglån, mener banken.

DYRERE BOLIGLÅN?: Mandag ba Finansdepartementet om at Finanstilsynet utarbeider et utkast til høringsnotat og forskriftsregler som skjerper såkalte risikovekter for boliglån.Det kan gi deg dyrere boliglån, mener DNB, her ved informasjonsdirektør Thomas Midteide.

DNB
Publisert:

- Blir dette vedtatt betyr det dyrere boliglån for norske forbrukere.

Det skriver informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB i en e-post til E24.

Han er forsiktig med å spesifisere hvor mye det er snakk om, men klar på at kostnaden vil gå opp.

- Hvor mye er det vanskelig å si noe om før vi ser utformingen av et endelig vedtak, skriver Midteide.

Må ha større buffer

Bakgrunnen for DNB-direktørens bekymring er mandagens melding fra Finansdepartementet. Sigbjørn Johnsens departement ønsker å skjerpe kravene til hvor stor kjernekapital bankene må ha i forhold til sine utlån.

Kjernekapital er kort forklart den sikreste delen av bankenes egenkapital. Den består av pengene aksjonærene har skutt inn og overskudd som banken har spart.

I dag har norske banker i snitt en kjernekapital tilsvarende 11 prosent av det de har lånt ut til boliglånskundene. Nå ønsker Finansdepartementet at man vurderer muligheten til å sette 35 prosent kjernekapital som et minimum.

Det vil bety at bankene enten må styrke kjernekapitalen drastisk, eller redusere hvor mye de låner ut til boliglån.

Finanstilsynet har nå fått i oppgave å lage et utkast til nye regler som sikrer en såkalt risikovekt på minimum 35 prosent.

Norges Bank har tidligere tatt til orde for et påslag for systemrisiko for bankenes boligutlån, og nye kapitalkrav ble også varslet i Nasjonalbudsjettet 2013.

Harmoniserte regler
Norges største bankkonsern er imidlertid ikke fornøyd.

Forslaget om de nye kapitalkravene til norske banker antyder nemlig strengere krav enn det som for eksempel svenske finansmyndigheter har innført.
DNB sier at en særnorsk streng regulering vil gi høyere kostnader for både bankene og deres kunder.

Konsernet har i lang tid argumentert for at deres konkurranseevne blir svekket dersom det blir lagt andre reguleringskrav til grunn i Norge, enn i våre naboland.

- Vi mener nordiske banker bør ha harmoniserte regler. Svenske myndigheter har besluttet 15 prosent boliglånsvekter, mens nivåene det snakkes om her er over dobbelt så høye, sier Midteide.

Han legger imidlertid til at dette forslaget nå etter hvert skal ut på høring.

- Vi tar ikke noe for gitt i forhold til hvilke nivåer som til slutt vil gjelde for norske banker. Det vil også ha mye å si hvilke forutsetninger som legges til grunn, for eksempel om dette vil gjelde under Pilar1 eller ikke.

Les også: Utsetter renteoppgangen til etter vinter-OL

- Vil dette forslaget få noen konsekvenser for bankens utbyttekapasitet?

- Vi har ingen planer om å endre dagens utbyttepolicy.

I slutten av november foreslo den svenske Finansinspeksjonen at svenske banker skal ilegges et gulv på 15 prosent risikovekt på sine boligutlån.

Mandag ettermiddag er DNB-aksjen ned 1,41 prosent til 70 kroner.