DNB-tallene overrasker

Norges største bank innkasserte mer enn ventet i fjerde kvartal, men banken skriver ned verdien av utlån til shipping og offshore og leverer svakere enn ett år før.

DNB leverte et resultat etter skatt på 5,38 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal.

På forhånd var det ventet et resultat etter skatt på 4,2 milliarder kroner, ifølge anslag samlet av SME Direkt for TDN Finans.

I samme kvartal ett år før fikk banken et resultat etter skatt på 6,7 milliarder kroner.

Grunnen til at resultatet er svakere enn i fjor er et fall i renteinntektene og økte nedskrivninger, særlig på oljerelatert virksomhet.

– DNB leverte solide resultater til tross for økte nedskrivninger innenfor oljerelatert virksomhet og shipping, skriver banken i en melding.

For hele 2016 opplevde banken som ventet en betydelig nedgang i resultatet, men det resultatet etter skatt var bedre enn ventet på 19,25 milliarder kroner, sammenlignet med et overskudd i 2015 på hele 24,8 milliarder kroner.

Forventningene var at årsresultatet ville komme på 17,7 milliarder kroner.

Banken sier at aktiviteten i norsk økonomi vil komme noe opp i år, men neppe nok til å redusere arbeidsløsheten mye.

Internasjonalt er banken bekymret for risiko knyttet til økende finansiell ubalanse i Kina, situasjonen i noen europeiske banker og den politiske situasjonen i USA.

Tar oljetap

Banken skriver ned verdien på utlån og garantier med 1,75 milliarder kroner i fjerde kvartal, som er noe mindre enn ventet.

Dette er hovedsakelig knyttet til bankens virksomhet rettet mot bransjene shipping, offshore og energi, sier DNB. Bankens Shipping, Offshore and Logistics-segment skriver ned verdier for 844 millioner i kvartalet.

– De enkelte nedskrivningene kom primært fra et lite antall større kunder, skriver DNB.

Totalt i fjor gjorde DNB nedskrivninger på 7,4 milliarder på utlån og garantier, en økning på over 5 milliarder kroner fra året før.

Andelen av selskapets lån som er misligholdte eller hvor det er usikkert om lånet vil tilbakebetales økte til 25,7 milliarder kroner, opp fra 14 milliarder året før.

Det tilsvarer 1,49 prosent av DNBs totale utlån, en økning på 0,7 prosent fra året før.

– Økningen i misligholdte og usikre utlån og garantier er knyttet til shipping, offshore og energi i segmentet for store bedrifter og internasjonale kunder, skriver DNB.

Høyere utbytte

Selskapet er ikke så lønnsomt for aksjonærene som DNB skulle ønske. Avkastningen på selskapets egenkapital (return on equity) var på 10,9 prosent, mens DNBs eget mål er at dette målet skal ligge over 12 prosent.

DNB foreslår et utbytte på 5,70 kroner per aksje, en økning på 27 prosent fra året før og langt bedre enn ventet.

Estimatene anslo i snitt et utbytte på 5,24 kroner per aksje, som tilsvarer 8,5 milliarder kroner. Året før var utbyttet 4,50 kroner.

– Gjennom en lang periode med intens kapitaloppbygging har vi holdt tilbake utbytte og levert langt lavere utbytte enn våre nordiske konkurrenter, sier konsernsjef Rune Bjerke.

– Vi er glade for at vi nå kan vende tilbake til en normalisert og bærekraftig utbyttepolitikk, sier han.

DNBs utbytte har nesten tredoblet seg siden 2011:

• 2011: 2,00 kroner aksjen
  
• 2012: 2,10 kroner aksjen
  
• 2013: 2,70 kroner aksjen
  
• 2014: 3,80 kroner aksjen
  
• 2015: 4,50 kroner aksjen
  
• 2016: 5,70 kroner aksjen

Økende resultater

DNBs årsresultat på 19,25 milliarder kroner er det svakeste siden 2013. Dette er bankens resultat etter skatt i de forutgående fem årene, ifølge årsrapporten for 2015:

• 2011: 12,98 milliarder kroner
  
• 2012: 13,79 milliarder kroner
  
• 2013: 17,51 milliarder kroner
  
• 2014: 20,61 milliarder kroner
  
• 2015: 24,39 milliarder kroner

Fjoråret ble tøffere enn vanlig for DNB, med mange negative overskrifter, blant annet om nedleggelser av filialer, kontoer i skatteparadiser og søksmål fra Forbrukerrådet.

Bankens kapitaldekning var på 16 prosent ved slutten av fjoråret, som er mer enn det myndighetene krever og det banken selv har satt som mål.

– Konsernet tilfredsstiller kapitalkravene ett år tidligere enn plan og er godt posisjonert i forhold til konkurrenter og eventuelle nye krav, skriver DNB.

Svakere renteinntekter

Netto renteinntekter i fjerde kvartal, altså forskjellen på det selskapet låner inn og ut for, var på 8,37 milliarder kroner, mot en forventning på 8,59 milliarder og sammenlignet med 9,06 milliarder kroner i fjor.

For hele 2016 var netto renteinntekter på 34,11 milliarder kroner, noe svakere enn forventningen på 34,32 milliarder kroner og ned fra 35,36 milliarder kroner året før.

Banken forklarer dette med høyere kostnader for å hente penger og lavere inntekter fra avdrag og gebyrer.

Banken har en markedsandel på 25,1 prosent av utlånene til norske husholdninger.

Banken har steget kraftig i verdi de siste årene. Onsdag var DNBs børsverdi på 227,7 milliarder kroner, opp fra 95 milliarder kroner i 2011.

DNB-aksjen falt 1,6 prosent og stengte på 139,80 kroner onsdag.