Ønsker langsiktighet i statens finanser: Nå får også Norge et uavhengig finanspolitisk råd

Regjeringen etablerer et uavhengig råd som årlig skal vurdere bærekraften i finanspolitikken. – Vi må som samfunn ha mer oppmerksomhet på de langsiktige utfordringene, sier finansministeren.

Dermed får også Norge sin versjon av et uavhengig finanspolitisk råd, slik som Danmark har i sine «økonomiske vismænd» og Sverige i Finanspolitiska rådet.

Det opplyser finansminister Jan Tore Sanner (H) til E24.

Utvalget skal ledes av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, og får totalt ti medlemmer (se faktaboks).

Rådet skal uttale seg om bærekraften i statens finanser. Det vil kunne komme med kritikk, men potensielt også kunne gi økt ryggdekning for krevende politiske grep som å stramme inn på oljepengebruken.

– Vi må som samfunn ha mer oppmerksomhet på de langsiktige utfordringene i økonomien for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet, sier Sanner til E24.

– Mange økonomer deltar i den offentlige debatten, men det vil være nyttig for regjeringen, Stortinget og den offentlige debatten at et slikt uavhengig råd gir en kort offentlig uttalelse én gang i året med vurdering av finanspolitikken, sier han.

Rådet er imidlertid ikke helt nytt, men en oppgradering av «Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål».

Utvalget døpes nå om til «Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser». I tillegg får det utvidet mandatet til også å kunne mene noe om statsfinansene.

– Vi omgjør utvalget, slik at det ikke bare skal gi råd til Finansdepartementet om økonomiske modeller, men også skal gi en finanspolitisk uttalelse, sier Sanner.

Ifølge mandatet skal rådet blant annet gi faglige vurderinger og råd om:

• beregningene i nasjonalbudsjett og perspektivmeldinger, som analyser av økonomisk utvikling, fremskrivninger for offentlige finanser, og samspillet mellom makroøkonomien og klimautfordringene
• langsiktig bærekraft i statsfinansene og om finanspolitikken er forenlig med slike hensyn

– Vil kunne rette en pekefinger

I år er oljepengebruken beregnet til å bli tidenes høyeste, på 403 milliarder kroner. Norge er avhengig av å kutte pengebruken etter coronakrisen, påpeker Sanner.

– Et slikt råd vil både kunne gi ryggdekning til regjeringen, men det vil også kunne rette en pekefinger til den enhver tid sittende regjering. Rådets oppgave vil være å se på de langsiktige utfordringene for å sikre bærekraft i økonomien, og om finanspolitikken er tilpasset de langsiktige utfordringene, sier han.

I 2011 var Sanner selv med på å legge frem et forslag i Stortinget om et slikt finanspolitisk råd. Forslaget fikk støtte av dagens regjeringspartier og Frp, men fikk ikke flertall den gangen.

– Da pekte jeg nettopp på de utfordringene norsk økonomi ville stå overfor etter 2020. Nå er vi der, og vi vet at handlingsrommet blir mindre, inntektene fra petroleumssektoren går ned, skatteinntektene vil vokse mindre og utgiftene mer, sier Sanner.

Flere har foreslått et råd

Professor Ragnar Torvik ved NTNU var med på å løfte frem ideen om et norsk finanspolitisk råd etter finanskrisen i 2008, i en artikkel skrevet sammen med Egil Matsen og Gisle J. Natvik.

Tidligere i år sa Torvik til E24 at han mener at coronakrisen har gjort behovet for et slikt råd enda sterkere.

– Det gir en uavhengig gjennomgang av politikken, og råd om hvordan vi skal innrette oss. Dette er enda viktigere nå som mye av politikkutformingen skjer i nært samarbeid med dem som selv har nytte av tiltakene. Da er det viktig å få uavhengige innspill, sa Torvik.

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank foreslo i 2017 å etablere et finanspolitisk råd, og gjentok dette rådet i år. Børsum ble for øvrig nylig utnevnt til visesentralbanksjef.

– Er uavhengig

– Noen av medlemmene sitter i Finansdepartementet og Norges Bank. Er medlemmene tilstrekkelig langt unna Finansdepartementet til å kunne gi helt nøytrale råd?

– Jeg opplever at Steinar Holden er uavhengig. Han gir klare tydelige råd, og det har han gjort i sine evalueringer under krisen, sier Sanner.

– Dette bygger videre på metodeutvalget og norsk tradisjon, og jeg mener vi tar et viktig steg for å institusjonalisere et uavhengig råd knyttet til finanspolitikken. Man kunne valgt en helt annen modell og et utvalg med et annet ståsted, men vi har valgt å bygge videre på det vi har, sier han.

– Med dagens målinger kan noen kanskje tro at dette er en avskjedsgave til en eventuell ny regjering?

– I så fall ville det være en veldig fin gave. Ikke minst til det norske samfunn og fremtidige generasjoner. Men jeg har tenkt å ta imot rådet fra det utvalget til neste år, sier Sanner.

– Kunne dere hatt noen yngre medlemmer, det er jo en generasjonsdiskusjon i oljepengebruken?

– Det vil være naturlig etter hvert. Jeg mener generasjonsstemmen er viktig å få inn. Men min erfaring er at de som sitter der nå, også er gode talerør for dem som kommer etter oss, sier Sanner.