Eksperter: SAS har ikke krav på Norwegian-støtte

Tidligere ESA-direktør for konkurranse og statsstøtte, Per Andreas Bjørgan, sier det er en «vanlig misforståelse» at man har krav på samme statsstøtte som konkurrenter. – Det fungerer overhodet ikke på den måten. Det er nesten alltid feil.

Gorm Kallestad / NTB
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert: Publisert:

Torsdag sa regjeringen ja til å hjelpe Norwegian med et såkalt hybridlån dersom selskapet oppfyller visse vilkår. Og det tok ikke lang tid før konkurrenten SAS kom på banen med en forventning om likebehandling.

Men ifølge advokat Per Andreas Bjørgan i Lund & Co blir prinsippet om likebehandling ofte misforstått. Han var i en årrekke direktør for konkurranse- og statsstøtteavdelingen i EFTAs overvåkningsorgan ESA.

– Det er en vanlig misforståelse blant mange aktører at man har krav på statsstøtte dersom en konkurrent får statsstøtte. Det fungerer overhodet ikke på den måten. Det er nesten alltid feil, sier Bjørgan til E24.

SAS har sagt at de vil «forfølge tilsvarende muligheter» for støtte «hvis behovet melder seg».

Bjørgan forklarer at selskaper kun kan få statsstøtte hvis det er «helt påkrevet».

– Det gjelder både under normale og unormale omstendigheter, som under coronapandemien. Staten skal alltid gjøre en individuell vurdering av nødvendigheten av og størrelsen på støtten. Det er veldig vanlig at konkurrenter klager hvis en aktør får statsstøtte, men det er altså en selektiv fordel til aktører som virkelig trenger det, sier han.

Les også

Næringsministeren: – Norwegian er i en annen situasjon enn de andre

Advokat Per Andreas Bjørgan i firmaet Lund & Co har lang arbeidserfaring fra EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Ole Berg-Rusten / NTB

Jusprofessor: – Ingen automatikk

Bjørgan forklarer at det normalt vil regnes som statsstøtte dersom en stat investerer i et kriserammet flyselskap.

Men en slik investering vil ikke nødvendigvis regnes som statsstøtte. Dersom staten investerer på rent markedsmessige vilkår, som også private investorer ville akseptert under normale omstendigheter, vil ikke statsstøtteregelverket være gjeldende.

– Da kan staten velge å investere i hva den vil, sier Bjørgan.

Les også

Irsk dommer gir Norwegian mer pusterom: Bostyrer får en måned ekstra

Bjørgans tolkning underbygges av jusprofessor Erling Hjelmeng ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at statsstøtteregelverket først blir gjeldende hvis et selskap får en kunstig fordel på andre vilkår enn private investorer.

– Hvis det ikke regnes som statsstøtte, kan staten fint investere i Selskap A uten å forplikte seg til å investere i Selskap B. Staten vil da fungere som en slags «bjellesau» i markedet, som trekker andre private investorer med seg, sier Hjelmeng.

– Hvis det regnes som statsstøtte, må den blant annet overholde EØS-avtalens bestemmer om forskjellsbehandling av nasjonalitet, men konkurrenter har ikke noe rettslig krav om å få samme støtte.

– Uavhengig om det er statsstøtte eller ikke, er det altså ikke noen automatikk i at SAS skal få samme støtte som Norwegian, konkluderer jusprofessoren.

Les på E24+

Kanskje hindrer Nybø en enda bedre løsning for Norwegian

Professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo er ekspert på statsstøtte, konkurranserett og markedsregulering.

Vidar Ruud / NTB

– Ofte en vanskelig skjønnsvurdering

For å kunne motta lovlig statsstøtte, må et selskap overbevise staten om at støtten er helt nødvendig, forklarer advokat Bjørgan.

– Et selskap i krise må vise at det kan gå nedenom og hjem uten statsstøtte. Deretter må staten og ESA gjøre sine vurderinger, blant annet av hvilke andre muligheter som finnes for å hale det i land. Hvis eventuelle tap og så videre er ivaretatt andre steder, kan det være vanskelig å be om støtte, sier Bjørgan.

– Det er en skjønnsvurdering, og ofte en vanskelig skjønnsvurdering.

– Hvordan har misforståelsen om likebehandling oppstått?

– Det vet jeg ikke, men det er jo en umiddelbar og naturlig reaksjon å be staten om støtte hvis du ser at en konkurrent får støtte. Men det kan ofte føre til ulovlig statsstøtte, ettersom det kun skal gå til foretak i krise, sier Bjørgan.

– Under coronapandemien har staten gjennomgående prøvd å tilby generelle ordninger for å likebehandle i størst mulig grad, men man må fortsatt påvise tap. Det finnes også begrensninger på statens finanser – de er ikke uendelige.

Les også

Norwegian-ansatt etter regjeringens u-sving: – Veldig klare for å få komme tilbake igjen

Hovedkontoret ikke avgjørende

– Har det noe å si at SAS ikke har hovedkontor i Norge og får støtte fra Sverige og Danmark?

– Ikke i vurderingen av likebehandling, men i vurderingen av nødvendighet. Staten må ta hensyn til all annen støtte for å sikre at det ikke gis dobbelt opp. Det Danmark og Sverige gir støtte for, skal ikke Norge gi støtte for.

– Betyr det at Wizz Air kan få statsstøtte i Norge hvis de havner i en dyp krise?

– Den norske staten kan i prinsippet støtte alle som utøver virksomhet i Norge, men også velge å ikke gjøre det. Det normale er at nasjonale myndigheter støtter nasjonale virksomheter. Hvor hovedkontoret ligger, er ikke nødvendigvis avgjørende.

Les også

Luftfartstilsynet: – Wizz Air må følge norsk arbeidsmiljølov

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Norwegian
  2. NAS
  3. ESA
  4. Konkurranse

Flere artikler

  1. Flytoget anklaget regjeringen for lovbrudd i november – har fortsatt ikke fått svar

  2. Konkurranseekspert: – Overraskende at de er så lite i tvil

  3. Næringsministeren vil bidra med «en mindre del» av Norwegian-pakken: – De er i en annen situasjon enn de andre

  4. Annonsørinnhold

  5. LO-forbundet Industri Energi saksøker Aker BP: – Dette er et grovt avtalebrudd

  6. Flybransjen raser mot regjeringens forskjellsbehandling: – Det er helt utrolig