Mener Balders kjøp i Entra er fornuftig

Den svenske mangemilliardæren Erik Selin og hans eiendomskjempe Balder melder seg på i spillet om Entra. – Hvis Selin mener dette er en god investering, stoler jeg på hans vurdering, sier forvalter Thomas Nielsen.

Sagaen om det tidligere statsdominerte eiendomsselskapet Entra tok en ny vending mandag morgen, da den svenske eiendomskjempen Balder flagget en eierandel på fem prosent.

Basert på dagens Entra-kurs utgjør det en investering på rundt 1,6 milliarder kroner.

Aksjen er opp 37 prosent den siste måneden etter at to andre svenske eiendomsselskaper, SBB og Castellum, henholdsvis har budt og varslet bud på 30–31 milliarder kroner for Entra.

I en pressemelding mandag kaller Balders konsernsjef Erik Selin aksjekjøpet for en «god langsiktig investering», men bedyrer samtidig at selskapet ikke har planer om å kaste seg inn i den pågående budkrigen.

– Det er vel opplagt at de tror de kommer til å tjene penger på dette. Erik Selin er kjent for å være flink på transaksjoner, og jeg stoler åpenbart på at han vet hva han gjør, sier Thomas Nielsen, forvalter av eiendomsfondet First Nordic Real Estate.

Balder utgjorde 13 prosent av fondet ved utgangen av november, tilsvarende 84 millioner kroner av en total forvaltningskapital på 647 millioner.

Balder er notert på Stockholm-børsen med en markedsverdi på 76 milliarder kroner, etter en dobling av aksjekursen de siste tre årene.

– Er dette en fornuftig bruk av Balders kapital?

– Det er vanskelig for meg å overprøve et selskap med så sterk historikk. Balder har aldri betalt utbytte, men kontinuerlig vist at de klarer å reinvestere midler på fornuftig vis, sier Nielsen.

Blant Sveriges rikeste

Balder-sjef Erik Selin er et ubeskrevet blad i Norge, men regnes som en av de mektigste spillerne i Sveriges eiendomsbransje.

De siste årene har han fått mye oppmerksomhet over grensen for sitt nå avsluttede kjærlighetsforhold til bloggeren Isabella Löwengrip, også kjent som «Blondinbella».

Ifølge Forbes droppet Selin høyere utdanning for å satse på aksjeinvesteringer, men mistet alt under krakket i 1987.

Senere fikk han interesse for eiendom, og som 24-åring klarte han å overbevise en lokal bank om å låne ham to millioner dollar til kjøp av et boligutviklingsprosjekt i Ängelholm.

Siden Selin startet Balder i 2005, har selskapet opparbeidet en eiendomsportefølje verdt 150 milliarder kroner. Av dette er 60 prosent boliger og 18 prosent næringseiendom.

Selin, som eier 36 prosent av Balder, er ifølge Forbes god for 3,8 milliarder dollar, vel 33 milliarder kroner.

– Jeg tror på en langsiktig fin utvikling, så ja, jeg tror det vil være bra under alle omstendigheter, sier Erik Selin om Entra-kjøpet til Nyhetsbyrån Direkt mandag.

Han legger til at han «ikke kan stoppe et bud som alle andre aksjonærer vil ta.»

– Jeg tror det er en ren finansiell plassering for Balder. De kan få en kortsiktig gevinst hvis det kommer høyere bud, og så er de sikkert fornøyde med å bli sittende med en mindre post også. De har vært minoritetseiere i andre eiendomsselskaper tidligere, som Brinova og Sato, sier Nielsen.

– Så du tror ikke de kjøper seg inn for å forhindre at noen av de andre konkurrentene får kontroll i Entra?

– De har jo bare kjøpt fem prosent, så det er ikke mye makt de kan utøve med den aksjeposten, sier Nielsen.

Små i Norge

Balder eier, forvalter og utvikler bolig- og næringseiendom i samtlige av de nordiske landene, samt Tyskland og Storbritannia.

Tilstedeværelsen i Norge er imidlertid begrenset. Ifølge Estate Nyheter har selskapet de siste årene kjøpt eiendommene til Høgskolen i Hedmark for 700 millioner kroner, samt et leilighetshotell i Oslo for i overkant av 400 millioner kroner.

I september i år kjøpte Balder halvparten av det norske eiendomsselskapet Anthon B Nilsen, i en transaksjon der markedsverdien av eiendommene utgjorde nærmere tre milliarder kroner.

Med First Nordic Real Estate satser Nielsen på å holde en konsentrert portefølje på 12–15 eiendomsselskaper i Norden. Entra ligger ikke i porteføljen, ei heller de to beilerne Castellum eller SBB.

I fondets månedsrapport for november forklarer Nielsen at han primært velger selskaper ut fra den beste kombinasjonen av høy kvalitet, målt ved egenkapitalavkastning og vekst, samt lav risiko, målt ved verdsettelse og belåning.

– SBB har en svært kompleks egenkapitalstruktur, noe som gjør det vrient å holde oversikt med verdiskapningen. Jeg har latt den ligge litt. Castellum har i mine øyne levert ganske så gjennomsnittlig de siste årene. Det er ikke et dårlig selskap, men dårligere enn de aller beste, som Balder og Sagax, som har vist langt bedre verdiskapning over tid, sier Nielsen.