Vedder ikke lenger på olje og gass

Oljefondet har trappet ned sitt veddemål på olje og gass, og de friske pengene som kommer inn fordeles nå jevnt på ulike sektorer og selskaper. – Grunn til å ta den gevinsten, sier nestleder Trond Grande.

Oljefondet gikk kraftig i minus i fjor, men én sektor skilte seg ut i positiv retning: Energi.

Prisene på olje og gass steg kraftig i fjor, og energiaksjer som Exxon Mobil Corp og Chevron var de som bidro aller mest positivt til fondets avkastning i fjor.

Mot slutten av 2021 gjorde Oljefondet et bevisst veddemål og satset ekstra mye penger på olje- og gassaksjer. Oljefondets nestleder Trond Grande sier at Oljefondet har tatt ut gevinsten fra denne overeksponeringen.

– Den er ikke der, sier Grande til E24.

– Så dere har en mer normal andel av fondet i energiaksjer nå. Hvorfor det?

– Fordi prisene på de aksjene gikk veldig raskt høyt. Og da så vi en grunn til å ta den gevinsten, sier Grande.

– Da ser man muligheter

Fondet så en mulighet i 2021, etter at mange investorer hadde flyktet fra olje- og gassinvesteringer, påpeker fondets leder Nicolai Tangen.

– Det var ekstremt oversolgt, sier Tangen til E24.

– Den ene store investoren i verden etter den andre hoppet opp og ned av glede over at de ikke hadde noen energiselskaper igjen i porteføljen sin. Og da tenkte vi, det er jo ikke sånn det skal være. Og da ser man muligheter, sier han.

– Da tenkte dere ikke så mye på det som «alle andre» investorer tenkte, at det på grunn av klima er viktig å ikke eie og finansiere så mye olje og gass?

– Vi har et annet syn på dette med hvordan man jobber med klima. Vi mener at det å selge seg ut av problemer ikke løser noen problemer i det hele tatt. Tvert imot, det man gjør da er å sørge for at selskapene ender opp hos investorer som ikke bryr seg. Og det er det verste man kan gjøre. Så vi har mer tro på dialog, sier Tangen.

Sprer aksjene flatt utover

Samtidig som energibransjen gjorde det skarpt etter noen krevende år, snudde teknologiaksjene fra å ha levert solid avkastning i 2021 til å bidra mest negativt til Oljefondets avkastning i fjor.

Norges regjering overfører for tiden svært mye penger til Oljefondet, som særlig plasserer dem i globale aksjer. Men ifølge Grande satser ikke fondet på noen spesiell sektor nå.

– Dette kjøpes pro rata (likt fordelt, red.anm.), sier han.

Med andre ord fordeles pengene nokså flatt ut over i markedene. Det betyr at fondet kjøper omtrent like mye aksjer i alle sektorer, og ikke foretrekker noen sektorer fremfor andre.

– Startpunktet vårt er at vi investerer det roughly i tråd med referanseindeksen. Det er ikke vanlig for oss å ta veldig store hverken landavvik eller sektoravvik på den måten, sier Grande.

– Det er i situasjoner hvor vi ser en åpenbar mulighet at vi gjør det, eller så investerer vi ganske i tråd med referanseindeksen, sier han.

Referanseindeksen er en markedsnær indeks som Oljefondet måler seg mot.

Plasserte svært mye penger

Oljefondet har aldri fått overført mer penger fra staten enn i fjor. Regjeringen overførte nesten 1.100 milliarder kroner til Oljefondet.

Disse pengene pløyer fondet inn i globale markeder. Ser man på fondets største aksjeposter, så har fondets eierandeler økt kraftig i løpet av fjoråret, selv om aksjekursene falt.

• Apple: opp til 1,03 prosent fra 0,84 prosent
• Microsoft: opp til 1,13 prosent fra 0,95 prosent
• Alphabet: opp til 0,98 prosent fra 0,85 prosent
• Nestlé: Opp til 2,81 prosent fra 2,57 prosent
• Amazon: Opp til 0,95 prosent fra 0,81 prosent

Oljefondet har tidligere oppgitt at det totalt sett eide 1,4 prosent av verdens aksjer ved utgangen av 2021. Dette kan muligens ha økt til 1,5 eller 1,6 prosent i løpet av fjoråret.

– Her vil fondet nyte veldig godt av kommende oppturer?

– Alt annet like så har vi jo mer innflyt av penger til fondet på et tidspunkt hvor prisene er litt lavere enn det de var, og da har vi økt vår gjennomsnittlige eierandel. Hvis aksjekursene da går opp, så tar vi større del av det enn vi ellers ville gjort, sier Oljefondets nestleder Trond Grande.

– Har strevet i årevis

Energiansvarlig Stein Birkeland i Oljefondet var med på video fra London under Oljefondets pressekonferanse tirsdag, for å forklare hvorfor energibransjen gjorde det så bra i 2022.

– Forbedringer i kontantstrøm og balansen forklarer den sterke utviklingen, sier han.

– Husk at denne sektoren har strevet i årevis, med energipriser under press og investorer som styrer unna sektoren med spørsmål om sektorens rolle i en verden med netto nullutslipp, sier han.

Han påpeker om at Russlands invasjon av Ukraina og høye energipriser har påvirket prisene, og at det har blitt mer oppmerksomhet om hvor viktig olje og gass fortsatt er for verdens forsyningssikkerhet.

– Vi fikk meravkastning på to måter: vi gjorde ekstra investeringer i de siste kvartalene av 2021, spesielt i integrerte oljeselskaper. Dette betalte seg mye raskere enn noen hadde ventet. For det andre fikk vi meravkastning på å velge ut aksjer i kraftsektoren, sier Birkeland.

Han sier at Oljefondet så en mulighet til å investere ekstra i energisektoren fordi mange andre investorer styrte unna, og prisene på aksjene var attraktive. I tillegg var Oljefondet bekymret for inflasjon.

– Mot slutten av 2021 var energisektorens vekt i markedet historisk lav, mellom 2,4 og 2,9 prosent av S&P 500, for eksempel. Dette kan sammenlignes med 16 prosent på toppen i 2008. Investorene hadde forlatt sektoren, sier Birkeland.

– I 2021 så energisektoren som helhet attraktiv ut, og innenfor sektoren sto integrerte oljeselskaper ut som attraktive. Vi gjorde ekstra investeringer, og dette betalte seg svært godt i 2022, sier han.

Derfor falt teknologiaksjene

Porteføljeforvalter Soumi Mitra var med på video fra Singapore under Oljefondets resultatfremleggelse tirsdag, og kommenterte hvorfor teknologiaksjene gjorde det så svakt i fjor.

– Det var to viktige drivere bak svakheten i fjor, sier hun.

Den ene er at effekten av pandemien gikk over. Teknologiselskapene var viktige i folks dagligliv allerede før pandemien, og dette ble forsterket under coronakrisen.

– Dette førte til en normalisering etter en periode med høy etterspørsel, slik at teknologiselskapene fikk veldig moderate vekstrater i fjor, sier hun.

– Den andre driveren er den makroøkonomiske utviklingen. Investorer opplevde økte lånekostnader og økt inflasjon. Markedene betalte mye for fremtidig vekst, men i fjor var fokuset på kortsiktig lønnsomhet, og det førte til nedsalg spesielt i teknologiselskaper i en tidlig fase, sier Mitra.

Tross fjorårets nedtur, tror hun ikke teknologisektoren har bremset opp for godt. Hun ser fortsatt muligheter for teknologiinvestorer.

– Det er grunner til å være optimistisk. Den fundamentale trenden mot digitalisering er fortsatt veldig sterk. Sektoren har fortsatt noen av de mest innovative selskapene i verden, sier hun.