Coronakrisen bidro til Oljefondet-smell

Coronakrise og aksjefall ga Oljefondet en avkastning på minus 14,6 prosent, eller minus 1.171 milliarder kroner første kvartal, viser foreløpige tall.

Fasaden på Norges Bank, hvor forvalterne i Oljefondet holder til.

Espen Schive, Norges Bank
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Det kommer frem i en melding fra Oljefondet torsdag.

Coronakrisen har bidratt til et kraftig børsfall i første kvartal. Blant annet var den brede S&P500-indeksen i USA ned rundt 20 prosent i kvartalet. Oljefondet har rundt 40 prosent av aksjene sine i USA.

– Vi har sett et kraftig fall i verdens aksjemarkeder i første kvartal, med betydelige svingninger fra dag til dag, sier Oljefondets leder Yngve Slyngstad.

– Markedssituasjonen er meget utfordrende men fondet har imidlertid svært langsiktig horisont, sier han.

Globale aksjemarkeder falt markant gjennom kvartalet, men hentet seg noe inn på slutten av mars, etter et kvartal med store svingninger, påpeker Oljefondet.

Slik var avkastningen på de ulike eiendelene i fondet i første kvartal:

  • aksjer: minus 21,1 prosent
  • obligasjoner: 1,3 prosent
  • unotert eiendom: ikke oppdatert, men presenteres 23. april

Påvirkes av kronekursen

Det er ikke bare avkastningen på aksjer, obligasjoner og eiendom som påvirker Oljefondets verdi. Den er i tillegg avhengig av kronekursen og om regjeringen må ta ut penger fra fondet for å finansiere sine løpende utgifter.

Fondets kroneverdi er løftet av at kronekursen har svekket seg dramatisk mot en rekke valutaer i første kvartal. Dette bidro til å løfte fondets verdi med 1.147 milliarder kroner.

Fondets verdi endte dermed på 9.998 milliarder ved utgangen av første kvartal, fra 10.088 milliarder ved utgangen av 2019.

Torsdag koster en euro 11,27 kroner, fra 9,83 kroner ved nyttår. En dollar koster 10,30 kroner, mot 8,76 kroner ved nyttår.

Tok ut 67 milliarder

Regjeringen er ventet å ta ut mer av Oljefondet i år enn tidligere, da statens oljeinntekter vil stupe grunnet lav oljepris, og statens utgifter øker med flere hundre milliarder grunnet høy arbeidsledighet og krisepakker.

I første kvartal tok regjeringen ut 67 milliarder av fondet, ifølge Norges Bank.

Oljefondets krevende første kvartal kommer etter tidenes år i 2019, da fondet fikk en avkastning på 1.692 milliarder kroner, eller 19,9 prosent.

Norges Bank meldte 26. mars at hedgefondforvalter Nicolai Tangen i AKO Capital i september tar over som Oljefondets leder etter Yngve Slyngstad, som har vært sjef siden 2008.

Les også

Tidenes år: Leverte avkastning på 1.692 milliarder

NY SJEF: Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.h.) presenterer Nicolai Tangen (via skjerm) som ny leder for Oljefondet etter Yngve Slyngstad (t.v.).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Les også

– Viser bare hvor dramatisk dette har blitt

Varslet smell i mars

Oljefondet sa nylig på en pressekonferanse at det hadde mistet mye av sin internasjonale kjøpekraft, og at avkastningen i internasjonal valuta per 25. mars var på minus 1.330 milliarder eller minus 16 prosent.

Årsaken var særlig et kraftig internasjonalt aksjefall etter coronakrisen, som har ført til at mange fly er satt på bakken og at store deler av næringslivet i mange land er nedstengt.

Fondets smell er dermed dempet noe etter at aksjemarkedene hentet seg noe inn i de siste dagene i mars.

Les også

Oljefondets avkastning kraftig i minus

Les også

Nicolai Tangen blir ny sjef i Oljefondet

Les også

Oljefondets største poster: Apple tilbake på topp

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Oljefondet
  3. Coronaviruset
  4. Nicolai Tangen
  5. Yngve Slyngstad
  6. Euro
  7. Dollar

Flere artikler

  1. Oljefondets nedtur var større enn tidligere oppgitt

  2. Oljefondets største poster: Apple tilbake på topp

  3. Oljefondet bikket under 10.000 milliarder kroner

  4. Annonsørinnhold

  5. Tidenes år for Oljefondet i 2019

  6. Oljefondets verdi ned 1.280 milliarder på 20 dager