Prognoseprisen: Norges Bank vant for femte gang

Norges Bank stakk av med Prognoseprisen for femte gang, etter å ha truffet best på sine prognoser. Prisen baserer seg på de beste anslagene på blant annet valutakurs, oljepris og rentenivå.

VANT IGJEN: Norges Bank leverte de beste prognosene for økonomien i 2018, og fikk tirsdag Prognoseprisen for femte gang. Dette er sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Banks direktør for pengepolitikk, Ida Wolden Bache.

Ruud, Vidar / NTB scanpix
Publisert:,

Tirsdag ble Prognoseprisen delt ut for fjortende gang under Samfunnsøkonomenes årlige utgave av Valutaseminaret.

For femte gang var det Norges Bank som hadde de beste prognosene. På annenplass kom NHO, mens Danske Bank kom på tredje plass.

Prognosene som nå er premiert ble levert mot slutten av 2017, og gjelder for året 2018.

– Vi bruker mye ressurser på å lage gode prognoser, det er grunnlaget for gode rentebeslutninger. Vi ser på dette som en stor og hyggelig anerkjennelse, og så er det alltid litt flaks involvert også, sier direktør for pengepolitikk Ida Wolden Bache i Norges Bank til E24.

– Nå har dere vunnet fem ganger, betyr det at Norges Bank er best?

– Selvfølgelig, sier Bache med et smil.

Norges Bank er den første aktøren som har vunnet Prognoseprisen fem ganger. Tidligere har storbanken DNB vunnet tre ganger og SEB to ganger, mens SSB, OECD, Swedbank og Norwegian Aggregate Model (NAM) har vunnet én gang hver (se faktaboks).

– Gjør en god jobb

Sentralbanken vant ingen av delkonkurransene, men var blant de analysemiljøene som traff best på blant annet kronekursen, oljeprisen, rentenivået og den økonomiske veksten i Norge, ifølge Genaro Sucarrat ved BI, som presenterte prisen i Oslo tirsdag kveld.

– De har gjort det ganske bra på enkeltkonkurranser, og så har de ikke gjort det veldig dårlig i noen av delkonkurransene, sier Sucarrat til E24.

– Når det gjelder mer generelt det at en institusjon er i stand til å vinne hele fem ganger, så tror jeg det delvis er fordi de åpenbart gjør en god jobb, men også fordi de sannsynligvis er den institusjonen som bruker aller mest ressurser på det her, legger han til.

Les også

Disse traff best og dårligst på spådommene om norsk økonomi

– Blant de største

– Vi er nok blant de største prognosemiljøene i Norge, sier Bache.

– Hva er konsekvensene hvis dere bommer skikkelig?

– Prognoser er i sin natur veldig usikre, så vi bommer hele tiden. Men det er klart, for å fatte riktige pengepolitiske beslutninger og gjøre pengepolitikken så forutsigbar og effektiv som mulig, så er det jo en fordel at prognosene våre treffer sånn rimelig godt, sier Bache.

– Det har vært kritikk mot prognoser, for eksempel fra Espen Henriksen på BI om kronekursen, som mener det ikke er vits i å lage prognoser i det hele tatt. Er det likevel nyttig som verktøy?

– Absolutt, vi må lage prognoser. Så er det riktig at kronen har utviklet seg annerledes enn det våre prognoser har tilsagt det siste året, men noen antagelser må vi gjøre, og legge noen mekanismer til grunn. Så er valutakursen i sin natur vanskelig å spå, sier Bache.

Les også

Nordea Markets kåret til beste spåmenn i 2017

– Kan føre til forbedring

Sucarrat håper at den uhøytidelige prisutdelingen kan bidra til diskusjon og refleksjon om årsakene til at noen treffer bedre på sine prognoser enn andre, og at det kan bidra til forbedringer hos alle.

– For det første kan det kanskje føre til forbedring av prognosene, hvis vi får en dialog om prognosene og kvalitet, og hvorfor de treffer eller bommer, og kanskje lære mer om hva som må til for å lage gode prognoser, sier Sucarrat.

Det er også viktig for samfunnet å sjekke at viktige premissleverandører leverer prognoser som holder faglig høy kvalitet.

– Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at de samfunnsøkonomisk viktige institusjonene, særlig Norges Bank og SSB som har de største analysemiljøene, at de gjør det bra. Noe ville vært galt hvis de ikke gjorde det bra, sier Sucarrat.

De som traff dårligst på prognosene for 2018 var EU. Nest dårligst var Finansdepartementet, og tredje dårligst var Centre for Applied Macroeconomics and Commodity Prices.

Finansdepartementet leverte sine anslag først, allerede i september 2017, mens de andre aktørenes prognoser er levert i oktober, november eller desember 2017.