Ekspertene venter flere virusgrep: Tror regjeringene vil bla opp

Flere sentralbanker har kuttet renten for å motvirke virusfrykt, men Nordea Investments tror også regjeringer vil bla opp. – Vi må regne med at rammede land vil bruke finanspolitikken aktivt, sier de.

FRYKTER NEDTUR: En kvinne med munnbind sykler på Piazza Duomo i Milano. Nordea Investments tror regjeringene i Europa vil bla opp for mottiltak hvis coronaviruset skaper en nedtur.

MIGUEL MEDINA / AFP
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Tirsdag kom det sentralbanksjef Øystein Olsen omtalte som «et markant rentekutt» fra USAs sentralbank, på 0,5 prosentpoeng.

I tillegg har også Australias og Canadas sentralbanker kuttet renten.

Torsdag neste uke kan Den europeiske sentralbanken (ESB) komme med lignende grep, for å motvirke en vekstbrems etter at coronaviruset (covid-19) skaper utfordringer, særlig i land som Italia.

I motsetning til USAs sentralbank har ikke ESB så mye rom for å kutte renten mer. Derfor vil sentralbanksjef Christine Lagarde trolig også satse på mer målrettede tiltak, ifølge Nordea Investments.

– Flere billige langsiktige lån til bankene kan bli aktuelt hvis uroen skulle ramme banksektoren hardt. Men hovedbudskapet fra Lagarde blir trolig at politikerne må ta ansvaret, skriver sjefstrategene Erik Bruce og Kjetil Høyland i Nordea Investments i et notat.

Selv om mange europeiske land er begravet i gjeld, så tror Høyland og Bruce at det vil være rom for økt pengebruk,

– Coronaviruset vil imidlertid slå hardt her og nå, men nedturen vil etter alt å dømme bli kortvarig. Det betyr at tiltakene er midlertidige, noe som gjør de lette å rettferdiggjøre. Med rekordlave statsrenter i de fleste land er heller ikke rentekostnadene store, skriver sjefstrategene.

Les på E24+ (for abonnenter)

Slik kan regjeringen få norske corona-bedrifter over kneiken

Har delt ut kontanter

OECD har senket sitt globale vekstanslag til 2,4 prosent fra 2,9 prosent. Hvis coronaviruset får verre effekter kan veksten dempes helt ned til 1,5 prosent i år.

Nordea Investments viser til at Hongkong har delt ut kontanter til folk (såkalte «helikopterpenger»), og at det samme diskuteres i Thailand. Hvis viruset bidrar til en nedtur i Europa kan slike grep også bli gjort her.

– Vi har fått politiske signaler som tyder på at finanspolitikken i euroområdet vil brukt om nødvendig, og at regler for budsjettunderskudd midlertidig kan bli skjøvet til side, skriver Høyland og Bruce.

– Italia har allerede annonsert målrettede tiltak mot de rammede områdene i Nord-Italia. Vi må regne med at rammede land vil bruke finanspolitikken aktivt. I første omgang i form av kompensasjon til rammede grupper. Men mer generelle tiltak for å holde aktiviteten oppe kommer nok også, skriver de.

Reglene for budsjettunderskudd i EU sier at medlemslandene ikke skal budsjettere med budsjettunderskudd på mer enn tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), og at landene ikke skal ha gjeld på mer enn 60 prosent av BNP.

Les også

Flybransjen på vei inn i corona-uvær: – Kan bli største krise i moderne tid

HØY GJELD: Statsgjeld i Europa, som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). Noen av landene har godt over 100 prosent av BNP i gjeld.

Eurostat

Tror rentekutt har effekt

I USA er det fortsatt litt rom for å kutte rentene mer, men spørsmålet er om rentekutt er det rette verktøyet, påpeker Nordea.

– Kutt utenom de ordinære møtene er noe Fed tidligere bare har gjort i krisesituasjoner. At Fed betraktet situasjonen som så alvorlig at de trykket på kriseknappen beroliget ikke markedene, og aksjemarkedene falt, skriver Nordea Investments.

De tror at Federal Reserve kuttet for å berolige særlig kredittmarkedet, for å sikre at bedrifter fortsatt kan låne penger til en rimelig pris. Hvis bankene begynner å snurpe igjen pengesekken kan det forsterke problemene med den økonomiske veksten. Men kutter skaper bekymringer for at Federal Reserve er i ferd med å bruke opp kruttet, ifølge Nordea.

– Hva gjør da sentralbanken hvis vi får en ny nedtur? Og hva er de langsiktige effektene av ekstremt lave renter? spør sjefstrategene i notatet.

De peker på at mange frykter at rentekutt er dårlig egnet til å bekjempe det økonomiske tilbakeslaget etter coronaviruset, og at pengepolitikken er impotent. Børsfallet etter USAs rentekutt kan være et tegn på at markedene er i ferd med å miste litt troen på effekten av pengepolitikken, sa sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank tidligere denne uken.

– Vi deler bekymringen, men tror at pengepolitikken fortsatt virker på lengre sikt, både på markeder og på økonomisk aktivitet, skriver Høyland og Bruce.

Mye avhenger nå av om Kinas aktivitet kommer raskt opp igjen. Skjer det, kan det komme en rekyl og skape ny optimisme for global vekst. Hvis det tar lengre tid, kan det skape bekymringer for en mer langvarig nedtur også i resten av verden, påpeker Nordea Investments.

Les på E24+ (for abonnenter)

Børsfallet etter USAs kraftige krisekutt: – Kan være det første tegnet på pengepolitisk impotens

Her kan du lese mer om

  1. Internasjonale renter
  2. Coronaviruset
  3. Nordea
  4. Christine Lagarde
  5. Federal Reserve
  6. OECD
  7. Erik Bruce

Flere artikler

  1. Tungt fall på Wall Street

  2. Sjeføkonomer om mulige virusgrep: Dette kan Olsen og Sanner gjøre

  3. Islands sentralbank setter ned styringsrenten ned 0,5 prosentpoeng

  4. Annonsørinnhold

  5. Bank of England med krisekutt på 0,5 prosentpoeng

  6. Kjempefondet om krisepakken fra USAs sentralbank: – Så nært man kommer «hva som trengs»