Oljepengene

Dystert scenario fra Oljefondet: Kan tape 5.000 milliarder

Oljefondet sier det kan tape 40 prosent av sin verdi i et scenario med økonomisk brems kombinert med høy inflasjon. – Jeg syns ikke dette er et helt fjernt scenario, sier sjeføkonom.

Oljefondet har regnet på effekten av en eventuell periode med stagflasjon, altså en økonomisk brems koblet med høy prisvekst. En slik utvikling i verdensøkonomien kan senke verdien dramatisk. Dette er Oljefondets leder, Nicolai Tangen.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Hvis verden står overfor en periode med stagflasjon, altså økonomisk stagnasjon kombinert med fortsatt høy inflasjon, vil verdien av Oljefondet kunne falle med hele 5.000 milliarder kroner.

Dette sier fondet selv i sin årsrapport, og i en rapport som stresstester fondets portefølje mot ulike situasjoner. Oljefondet sier ikke at et slikt fall nødvendigvis vil skje, men beskriver det som ett av flere mulige scenarioer.

«Fremover, i et stagflasjonsscenario der fondet taper på alle aktivaklasser, vil fondet kunne tape rundt 40 prosent av samlet verdi», skriver fondet.

«Skalert til fondets størrelse ved utgangen av 2021, vil dette utgjøre et tap på i underkant av 5 000 milliarder kroner», legger Oljefondet til.

Fondets viktigste aktivaklasser er aksjer og rentepapirer, men det eier også en del ikke-børsnoterte eiendommer og har så langt én direkte investering i infrastruktur, i et nederlandsk havvindanlegg.

– Ikke satt noen sannsynlighet

Fondet har ikke gjort noen beregning av hvor sannsynlig det er med en utvikling med stagflasjon globalt.

«I Stresstest-rapporten har vi mange ulike scenarioer, analyser og innfallsvinkler med tilhørende bakgrunnsinformasjon på et stort tema», skriver presseansvarlig Line Aaltvedt i Oljefondet i en e-post til E24.

Les på E24+

– Den vanligste reaksjonen var noe slikt som: «Å, så søtt, da»

«I seksjonen «Hypotetiske stresstester» har vi beregnet implikasjonen for noen hovedscenarioer, men ikke satt noen sannsynlighet for at de vil inntreffe», skriver hun.

Så langt har fondet ikke opplevd noe større verdifall fra ett år til det neste. Fondet advarer imidlertid jevnlig om at verdien av fondet kan svinge mye med markedene, siden aksjeandelen nå er på om lag 70 prosent. Gjennom 2021 varierte fondsverdien fra 10.819 milliarder på bunnen den 4. mars til 12.478 milliarder på toppen den 15. desember.

– Ikke helt fjernt

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB utelukker ikke at verden kan havne i en situasjon med stagflasjon, altså vekstbrems kombinert med høy prisvekst.

– Jeg syns ikke dette er et helt fjernt scenario, sier Haugland til E24.

Hun peker på at det er mange mulige utfall av krigen i Ukraina og de omfattende sanksjonene mot Russland.

– Et typisk stagflasjonsscenario kan for eksempel bli en realitet hvis Putin stanser tilførselen av gass til Europa, siden Russland er en så dominerende kilde til energi, sier hun.

– I et verstefallsscenario med energimangel i Europa, så kan dette skje. Det er ikke noe man kan se bort fra, sier Haugland.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

Oljefondet var verdt 12.340 milliarder kroner ved nyttår, og ved inngangen til helgen var verdien falt med 900 milliarder kroner. Verdien av fondet påvirkes særlig av utviklingen i aksjemarkedene, men også av verdien på den norske kronen mot valutaer som dollar og euro.

Taket på oljepengebruk: 220 mrd.

Hvis Oljefondets verdi faller mye og blir liggende varig på et lavere nivå enn i dag, vil det kunne føre til at Norge over tid må redusere sin bruk av oljepenger over statsbudsjettet.

I år venter regjeringen å bruke hele 322 milliarder oljekroner på budsjettet, og det kan bli enda mer etter flere krisepakker i vinter.

Et fall på 5.000 milliarder kroner fra nivået ved nyttår ville ha senket fondet til rundt 7.300 milliarder kroner. I et slikt tilfelle vil «taket» i regjeringens oljepengebruk på tre prosent av fondets verdi bare utgjøre 220 milliarder kroner.

Men regjeringen har rom for å opprettholde pengebruken selv om fondet skulle falle i verdi, påpeker DNBs sjeføkonom.

– I praksis vil ikke norske politikere redusere pengebruken dramatisk fra ett år til et annet, selv om verdien av fondet skulle falle. I et så dramatisk scenario, som også ville rammet norsk økonomi, vil ikke handlingsregelen stanse politikerne fra å bruke penger. Dette handler mye om skjønn, sier Haugland.

Kan måtte kutte pengebruken

Før coronakrisen lå oljepengebruken på 255 milliarder kroner, målt i 2022-kroner. Under krisen har oljepengebruken vært mye høyere og ligget på rundt 400 milliarder kroner i året, grunnet økte utgifter til stønader og støtteordninger.

Regjeringen ønsker om å holde oljepengebruken under tre prosent over tid. Haugland mener det er viktig å være klar over at Oljefondets enorme oppgang de siste årene ikke nødvendigvis vil fortsette til evig tid.

– Hvis formuen vår blir varig svekket, så vil pengebruken over tid måtte bli mer moderat enn det det ligger an til i dag, sier hun.

– Tilpassingen vil skje gradvis, for å unngå å påføre økonomien en ekstra kalddusj. Men vi bør ta på alvor at det er mulig at nasjonalformuen vår kan bli varig svekket over tid, legger Haugland til.

Les på E24+

På tide å lempe ut aksjene?

Svak krone kan dempe et fall

Oljefondets regnestykke tar ikke hensyn til at kroneverdien vil endre seg hvis den økonomiske utviklingen endres. Fondet har imidlertid et eget regnestykke for dette, og sier at en svekket krone vil kunne føre til at fallet i en periode med stagflasjon blir på «bare» 4.257 milliarder kroner.

Fondet har også et kontrafaktisk regnestykke der kronen i stedet styrkes, og da vil fondet kunne tape godt over 5.000 milliarder kroner i et scenario med stagflasjon.

Da Oljefondet la frem sin årsrapport torsdag sa fondets leder Nicolai Tangen til E24 at høy inflasjon kan ramme fondet hardt. Dette har han gjentatt flere ganger i det siste.

E24 spurte Tangen hvordan fondet påvirkes av høyere priser på blant annet olje, gass, metaller og landbruksvarer, som var høye før invasjonen av Ukraina, og har fortsatt oppgangen i etterkant.

– Det er helt klart negativt. Prisstigning er en av de største truslene mot verdien på Oljefondet. Så det er negativt, sa Tangen til E24.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at regjeringen ventet å bruke 322 oljekroner på budsjettet. Det riktige er 322 milliarder oljekroner.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Oljefondet
  3. Europa
  4. Russland
  5. Handlingsregelen
  6. Inflasjon
  7. Oljepenger

Flere artikler

  1. Venter ny normal for Oljefondet: – Kommer til å bli rufsete fremover

  2. Vil bruke 352 milliarder oljekroner

  3. Tror Støre må jekke opp oljepengebruken

  4. Full oversikt over aksjepostene: Se hva Oljefondet eier

  5. Sjeføkonom: - Vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten