PENGEMARKEDET: Laveste rente på over 5 år
Den viktigste renten i pengemarkedet faller kraftig mot ukeslutt.
Fredag fastsettes tremåneders niborrente, som bankene betaler for å låne av hverandre, til 1,81 prosent.
Det er det laveste siden 11. mars 2004. Fra torsdagens fastsettelse klokken 12.00, eller fiksing, har niborrenten falt 0,10 prosentpoeng. Siden begynnelsen av juni beløper fallet seg til godt over et halvt prosentpoeng.
- Dette har ikke noe med forventninger til lavere rente i Norges Bank å gjøre, for særnorske forhold peker i motsatt retning, sier sjefstrateg i SEB, Jostein Tvedt, til E24.
Denne uken har ledighetstallene vært bedre enn ventet, og boligprisene har steget. Tirsdag kom det også tall som vitnet om et nytt hopp i forbruket i mai, der ekspertene forventet en nedgang.
Les også: Nytt stort hopp i forbruket
Mindre frykt
Tvedt tror fredagens rentefall har to hoveddrivere. Den første er bedre likviditet i Norge, det andre er mindre frykt i pengemarkedet generelt.
- Banksystemet har begynt å fungere bedre, og spreadene har begynt å komme noe ned. Prisen på risiko er lavere, og det gir lavere interbankrenter, sier sjefstrategen.
Ettersom Norge ikke har et eget pengemarked, og niborrenten utledes av dollarrenten, får nedgangen umiddelbar effekt også her i landet.
Unormalt høy
Til tross for nedgangen, byr fredagens fiksing ikke på noen friskmelding av pengemarkedet, understreker Tvedt.
- Det er fortsatt uvanlig høye spreader i pengemarkedet. I gamle dager lå forskjellen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten på mellom 0,25 og 0,3 prosentpoeng i perioder der renteutviklingen var ventet å være flat.
Selv har Norges Bank antydet i den ferskeste utgaven av pengepolitisk rapport at det først er aktuelt med renteheving i mars eller april i 2010. Et klart flertall av økonomene venter derfor at renten med relativt stor sikkerhet vil ligge flatt de kommende månedene.
- Med dagens rentenivå gir det en spread på 0,56 prosentpoeng, omtrent dobbelt så mye som det som var normalt før finanskrisen. Derfor er det et etterlengtet sunnhetstegn at spreadene nå ser ut til å begynne å hente seg inn, sier Tvedt.