Oljepengene

Etter krisen må oljepengebruken kuttes: – Som å be hesten slutte å spise

Norske politikere står overfor en test når oljepengebruken skal ned igjen til normalen etter coronakrisen, mener eksperter. – Det er som å be hesten slutte å spise selv om havresekken ligger der, sier professor.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H).

HEIKO JUNGE, NTB Scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Norge har hatt eventyrlig flaks med oljepengene. Et gigantisk oljefond har vokst i takt med globale markeder. Regjering etter regjering har kunnet fylle på med penger uten å måtte stramme inn (se figur).

Oljepengene dekker også krisetiltak og økte utgifter etter coronakrisen: Pengebruken er skrudd opp til 420 milliarder kroner i år, fra 245 milliarder kroner i fjor.

Dette kommer på toppen av økte statlige utgifter grunnet aldrende befolkning. Skulle nye kriser i tillegg senke Oljefondets verdi, kan det bli mindre igjen til neste generasjon.

Det advarer Espen Henriksen ved Institutt for finans ved BI. Han har i flere år forsket på makroøkonomisk politikk og investeringsstrategier, og har påpekt at Norge aldri har fått testet regelen for bruk av oljepenger (handlingsregelen) i nedgangstider.

– Vi må ta vare på handlingsregelen som koordineringsverktøy for finanspolitikken. Denne gode mekanismen er sårbar og kan bli ødelagt, sier Henriksen til E24.

Førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI.

BI
Les også

Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

Handlingsregelen sier at pengebruken over tid skal begrenses til tre prosent av Oljefondets verdi, for tiden om lag 300 milliarder kroner.

Faller fondets verdi etter et globalt børsfall eller en sterkere krone, kan pengebruken bli liggende over tre prosent lenge.

Da må staten velge mellom å kutte kraftig i utgiftene, øke skattene eller tære på fondet som skulle spares til fremtidige generasjoner, advarer Henriksen.

– Hvis vi bruker mer enn handlingsregelen tilsier i veldig mange år, blir det etter hvert veldig lite politisk kapital igjen for å overholde regelen. Uten en koordinerende «regel» som alle er enige om, kan vi fort havne i en utgiftsspiral og en overbudspolitikk som ingen politiske partier egentlig ønsker, sier han.

Les også

Jonas Gahr Støre åpner for å overby regjeringen i bruk av oljepenger

– Som å be hesten slutte å spise

Norge må kutte pengebruken for å komme tilbake til «normalen» etter coronakrisen, påpeker professor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Ja, det må vi. Man har brukt enormt mye penger fra fondet hvert år. Når nå man bruker ekstra mye på tiltak knyttet til coronakrisen, vil man måtte være mer forsiktig med pengebruken i fremtiden. Hvordan det skal gjøres, det er et interessant spørsmål, sier Thorburn til E24.

– Andre land må klare seg med det de har, men kan norske politikere klare å dra ned pengebruken så lenge man vet at pengene finnes? Det er som å be hesten slutte å spise selv om havresekken ligger der. Man har vært flink over tid. Spørsmålet er om man klarer å fortsette med det, sier hun.

Les også

Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

Etterlyser rammeverk for kriser

Allerede i 2016 advarte flere politikere om at oljepengebruken måtte flate ut. Regjeringen har sagt at Norges pengebruk er i en ny fase, og finansminister Jan Tore Sanner (H) sa i februar at det blir «tøffere prioriteringer».

Henriksen etterlyser et politisk rammeverk som sikrer at oljepengebruken ikke blir for høy over tid.

– Vi bør være forberedt på å bli truffet av kriser, og forankre et rammeverk som kan håndtere det, sier han.

NHH-professor Karin Thorburn.

Helge Skodvin / NHH
Les også

Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

Han mener dagens rammeverk for oljepengebruk er mye mer sårbart for fall i aksje- og rentemarkedene enn tidligere.

Nå blir over 20 prosent av offentlige budsjetter dekket av oljekroner. 70 prosent av Oljefondet er plassert i aksjer som svinger mye i verdi, og Norges oljeinntekter er små i forhold til fondet.

Dermed kan børsfall få større konsekvenser for offentlige budsjetter enn før.

– Fra både finansiell teori og empiri vet vi at børsfall ikke nødvendigvis blir etterfulgt av børsoppgang eller at kronestyrkinger nødvendigvis blir etterfulgt av kronesvekkelser, sier Henriksen.

– Om børsene plutselig skulle falle 25 prosent eller kronen skulle styrke seg 25 prosent, så betyr det at med dagens rammeverk må oljepengebruken kuttes 25 prosent for å komme tilbake til handlingsregelen. Hvilket neppe vil skje, sier han.

Les også

Tajik om oljepriskollapsen: – Det har blitt mye, mye verre

Henriksen påpeker at det kan komme flere perioder med ekstraordinære utgifter som etter coronakrisen. Det kan også skje globale børsfall eller store valutabevegelser.

– Vi trenger en tverrpolitisk forståelse av hvordan vi skal komme oss tilbake til normalen etter store avvik fra handlingsregelen, sier Henriksen.

– Vi bør ha mekanismer for å kunne håndtere store endringer og komme tilbake til en slags normal etterpå. Vi har hatt fantastisk flaks de siste 11 årene. Vi må selvfølgelig håpe vi fortsatt bare vil ha flaks, men vi kan ikke basere oss på det, legger han til.

– Bør ikke bli den nye normalen

Thorburn er enig med Henriksen om at pengebruken ikke kan fortsette å øke.

– Jeg tenker at det går fint hvis vi bare går tilbake på handlingsregelen etter krisen. Dagens pengebruk bør ikke bli den nye normalen. Det er viktig at vi går tilbake til en mer moderat bruk av fondet, sier Thorburn.

De siste årene har oljepengebruken ligget på rundt tre prosent av fondets verdi, men årets pengebruk er på 4,2 prosent av Oljefondets verdi.

Hvis verden går inn i en fase med dempet vekst, kan pengebruken bli høy i flere år fremover. I et intervju med Bloomberg sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at han ikke vet når pengebruken kommer ned igjen på tre prosent av fondet, og at det også avhenger av utviklingen globalt.

Les også

Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase

– Har satt mye på spissen

Norges utfordringer forsterkes av at landets økonomisk viktigste eksportnæring, olje og gass, har gått på en smell etter coronakrisen. I tillegg har mange investorer blitt skeptiske til fossil energi.

Under forrige krise fra 2014 til 2016 forsvant 50.000 sysselsatte i olje- og gassnæringen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hvis Norges doble krise med lav oljepris og coronasmitte vedvarer, vil det bli dyrt.

– Krisen har satt mye på spissen. Plutselig kommer alt på en gang. Vi trenger mer penger inn i økonomien, og oljeprisen har falt, slik at det blir viktig å få til forandringer i næringsstrukturen. Det blir viktigere å se på innovasjon og nye arbeidsplasser, sier Thorburn.

– En av Norges utfordringer er at man har lite privat risikokapital, mens mye penger er samlet hos staten. Se på Sverige der man har fått nye bedrifter som Klarna og Spotify. I Sverige samles det formuer hos private, men i Norge bruker man i stor grad pengene på eiendom, legger hun til.

Les også

Norges ferske finansminister venter tøffere prioriteringer: – Nå er det alvor

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Handlingsregelen
  3. Oljepenger
  4. Jan Tore Sanner

Flere artikler

  1. Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

  2. Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  3. Coronakrisen bidro til Oljefondet-smell

  4. Annonsørinnhold

  5. Koronaregning hittil: 241 mrd.

  6. Coronakrisen går over - men oljepengeviruset vil ramme norsk politikk hardt