Høyrentefondet Forte Kreditt stenger ned

Over 80 millioner kroner ble låst inne og kundene ble nektet å ta ut pengene sine fra Forte Kreditt i mars. Nå blir fondet avviklet, etter at store investorer ville ut av fondet.

I mars begynte høyrentefondet Forte Kreditt å nekte kundene sine å ta ut penger, med tillatelse fra Finanstilsynet.

Høyrentemarkeder verden over fikk store utfordringer i midten av mars da markedene falt. Nå avvikler den Trondheims-baserte fondsforvalteren hele fondet.

– Vi fikk store innløsninger fra kundene, først sist høst og deretter under coronakrisen, sier forvalter Arne Eidshagen til E24.

– Det gjorde det vanskelig å møte kundene som ville ta pengene ut. Først lukket vi fondet. Deretter fikk vi indikasjoner fra store investorer om at de ville innløse sine andeler. Da fant vi det riktig å avvikle fondet, selge aktiva og fordele pengene.

I Norge er Forte Kreditt det eneste høyrentefondet som har avviklet som følge av coronakrisen.

Dagens Næringsliv omtalte saken først.

Tunge riggposisjoner

– Vi la oss tidlig på en offensiv linje med godt hell, sier Eidshagen.

– Det som særlig har påvirket fondet negativt, er at det har hatt en tydelig posisjon i rigg med tanke på obligasjonsutstedelser. De fikk et stort verdifall på børsen i fjor og vårparten i år. Det er det som har knekt fondet. Det er leit at vi ikke rakk å komme oss ut av posisjonene da vi så at de gjorde det dårlig.

Av beholdningene i fondet finner man kriserammede offshoreselskaper som Boa Offshore, Dof, Solstad Offshore, Polarcus, Transocean, Floatel og Jacktel.

Har du tips til denne saken? Kontakt E24s journalist på mail: ps@e24.no

I slutten av februar viser beholdningsoversikter E24 har fått tilgang til, at fondet var investert i 70 ulike verdipapirer, de fleste av dem obligasjoner. I slutten av april, en måned etter at fondet Forte måtte stenge fondet, var det fortsatt over 50 obligasjoner igjen i fondet.

Forte hadde bare klart å selge seg ut av rundt 20 av posisjonene i fondet.

Kundeflukt

Forte Kreditt var lenge en favoritt blant mange private og institusjonelle investorer. I slutten av 2018 hadde fondet en forvaltningskapital på 300 millioner kroner, ifølge Verdipapirfondenes forening.

Men i 2019 var avkastningen negativ og kundene begynte å rømme fondet. Innen 2020 var det bare 140 millioner kroner igjen av fondets kapital.

Det førte til at mesteparten av likvide obligasjonene hadde blitt solgt.

Da fondet ble suspendert i mars var forvaltningskapitalen nede på 80 millioner kroner og 76 kunder ble låst inne i fondet. Av disse var 39 personkunder og 35 institusjonelle kunder, ifølge Verdipapirfondenes forening. Institusjonelle kunder er typisk sett pensjonskasser, stiftelser og foretak.

E24 har ikke klart å identifisere hvilke institusjonelle investorer som satt i fondet da det ble lukket.

– Hvor store verdier har gått tapt i fondet etter det ble suspendert?

– Vi har fått dispensasjon til å stoppe innløsninger og publiserer ikke noen fondskurs, så det tror jeg ikke jeg skal spekulere i, sier Eidshagen.

Brukte avskiltet obligasjonsaktør

Fondets investeringsstrategi var «å høste risikopremier knyttet til kredittrisiko, løpetid og likviditet», ifølge fondets prospekt.

«Forvalter gjør investeringer i obligasjoner med relativt høy effektiv rente, og vil derfor tidvis akseptere betydelig kredittrisiko på den enkelte investering. Fondet vil til enhver tid være godt diversifisert», står det videre.

Flere av posisjonene Forte Kreditt ikke fikk solgt i mars stammer fra investeringsbanken Jool Markets. De ble fratatt konsesjonen til å yte investeringstjenester av Finanstilsynet i 2019.

Jool Markets tilrettela for flere obligasjonslån i relativt små selskaper. Forte kjøpte seg inn i flere obligasjoner som Jool hadde lagt til rette for. De små og lite likvide obligasjonene passet inn i Fortes strategi om å høste likviditetspremier.

– Endret dere noe etter at Jool mistet konsesjonen?

– Fra mitt ståsted er problemet at posisjonene ble veldig illikvide etter at de mistet konsesjonen, og det ble veldig vanskelig å omsette dem. Sponsoren for obligasjonen ble borte, og da ble det vanskeligere å selge disse i annenhåndsmarkedet, sier Eidshagen.

Peker på strategivalg

Strategien førte til at fondet investerte i flere små og illikvide obligasjoner, som hadde en potensielt høy gevinst dersom alt gikk bra.

– Strategien fungerte lenge, sier Eidshagen.

– Hva tenker du om strategien nå?

– Jeg tenker at det nok er en strategi som kanskje ville fungert bedre i en lukket struktur. I dette fondet kan folk ta ut pengene på dagen. Det gjør at om man møter store innløsninger påvirker det risikobildet i porteføljen. Det blir ofte slik at de likvide postene må selges, og man sitter igjen med det illikvide.

Eidshagen sier han nå avvikler fondet, og skal selge alle posisjonene. Hvilken pris han kan vente å få for innholdet i fondet vil han ikke si noe om.

– Hvorfor er deres høyrentefond det eneste som ikke kom seg til hektene igjen?

– Det var jo fordi vi måtte selge alle de likvide postene.

– De andre fondene hadde mer å gå på?

– Ja, de hadde nok det.