Alle i Norge er direkte rammet av robothandel

Aksjerobotenes inntog på Oslo Børs skaper større utgifter for Statens aksjeforvalter, noe som rammer norske pensjoner.

Nils Bastiansen, direktør for aksjer i Folketrygdfondet.

Jon Herland/E24
  • Sverre Rørvik Nilsen
Publisert:

Folketrygdfondet forvalter norske menn og kvinners pensjonspenger på vegne av Finansdepartementet. Pengene investeres i aksjer og obligasjoner.

Men de siste årene, ettersom aksjeroboter har tatt over stadig større deler av aksjemarkedet, har dette påvirket Folketrygdfondets evne til å gjøre jobben sin og det koster rett og slett mer penger:

- Dette [overaktive aksjeroboter] koster oss penger. Det øker transaksjonskostnadene for oss. Det er det ene vi frykter. Det andre vi frykter er at vi blir utnyttet og at det gir noen en fordel i markedet, sier Nils Bastiansen, direktør for aksjer i Folketrygdfondet.

Bastiansen møter E24, sammen med Folketrygdfondets leder Olaug Svarva sammen med sjefsjurist Christina Stray.

På oppdrag for E24 har den amerikanske eksperten på aksjeroboter, Eric Hunsader i Chicago-baserte Nanex Llc, analysert samtlige ordrer og handler ved Oslo Børs i november i fjor.

Resultatet av disse undersøkelsene viser at nær én av tre ordrer på Oslo Børs ble slettet i løpet av 16 millisekunder (16 tusendedelers sekund) – eller enda raskere. I november utgjorde dette mer enn 11 millioner ordrer.

Les alt om funnene til Nanex og E24 her

(Saken fortsetter under bildet)

E24 viser Folketrygdfondet funnene i undersøkelsen av all handelen på Oslo Børs i november 2011. I midten er leder Olaug Svarva, direktør for aksjer, Nils Bastiansen, med ryggen til og til venstre Christina Stray, sjefsjurist.

Jon Herland/E24

175.000 aksjer forduftet

Og Folketrygdfondet opplever det samme i markedet. Bastiansen kommer med følgende eksempel som hendte nylig:

- Det var noen som skulle selge 175.000 aksjer i ett selskap. Og kunden er da enig med megleren at vi selger på de 175.000 aksjene som lå på kjøpersiden. Det ble omsatt 1 aksje på den kursen, og det mistenkes at det lå 175.000 ordre à 1 aksje. Resten av ordrene forsvant på et øyeblikk. Det er på en måte problemet. Og det skjer hele tiden!

- Dette påvirker hvordan vi utfører våre handler i markedet.

Som et resultatet av den voldsomme aktiviteten av automatiserte roboter i aksjemarkedet, har Folketrygdfondet tatt i bruk litt mer gammeldags metoder:

- Først og fremst deler vi opp ordreboken vår i mindre biter, men vi må også handle i markedet på gamlemåten via telefon, sier Bastiansen.

Dermed må forvalteren av Norges pensjoner ty til markedsplasser utenfor Oslo Børs - enten via manuelt forhandlede transaksjoner, eller mer lukkede markedsplasser - kjent som dark pools.

(Saken fortsetter under denne animasjonen)

FORVIRRET? Denne animasjonen forklarer i detalj hvordan robothandel fungerer.

For situasjonen på børsene har nå blitt veldig følsomt, mener fondet:

- Markedet har blitt veldig følsomt. Maskinene tester deg ut. Kanskje forsøker det å få deg til å agere på en høyere kurs, sier han.

- Vi opplever at når vi går inn og gjør ting i markedet, så ser vi at kursbildet beveger seg , for igjen å stabilisere seg. Markedet er mye mer nervøst og mye mer flyktig enn før.

Før robotene entret markedet, i 2005, forteller fondet at det var mye mer tydelig volum i markedet - dette betyr at de aksjene som var opplyst å være til salgs, faktisk var til salgs.

- Jeg vil si at det var mer fair før i forhold til at du viste hvor markedet var. Du kunne forholde deg til det.

Må kanskje ansette robot-eksperter

Det finnes mange forskjellige typer aksjeroboter, men i all hovedsak kan disse deles opp i to grupper. Det ene er rene automatiserte versjoner av det som tidligere ble gjort av aksjemeglere, execution roboter - eller «snille» roboter.

På den andre siden sitter robotene som utelukkende er laget for å handle i markedet. Enten sitter disse både som kjøper eller selger (market maker), eller så har de mer kompliserte handelsstrategier. I noen tilfeller kan slike automatiserte handelssystemer være destruktivt for markedet. Derfor valgte forvalter i Skagen fondene, Kristian Falnes å omtale denne gruppen som «slemme» roboter.

Og selv Folketrygdefondet benytter seg i dag av automatisert handel. Det er de nødt til.

- Meglerhus kan kjøpe på våre vegne. Eksempelvis gjennom en execution-algoritme. Vi kjører direkte handel herfra, forklarer Bastiansen.

- Det blir en helt ny måte å jobbe på. Handlemønsteret vårt blir nå annerledes og i ytterste konsekvensen blir vel at vi også må ansette noen sivilingeniører som bevarer vår interesse i markedet, sier han.

Les mer om robotsaken:

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Robot

Flere artikler

  1. Norske eksperter bruker «snille» roboter

  2. Børsgigant gir bøtertil aksjeroboter

  3. Disse to dokumentene kan stoppe aksjerobotene

  4. Annonsørinnhold

  5. Folketrygdfondet om Norwegian-krangelen: – Vi er bekymret for
    konsekvensene

  6. Folketrygdfondet startet oljeservice-nedsalg i 2013