Lederstriden blusset opp midt i avgjørende milliardbeslutninger

Den betente striden som nå foregår på toppen i Telenor kommer på et svært ubeleilig tidspunkt for selskapet. Mandag er styret i Telenor kalt inn til et styremøte som blir alt annet enn ordinært.

ISFRONT: Konsernsjef i Telenor Sigve Brekke og styreleder i Telenor Gunn Wærsted står nå på hver sin side i en betent strid i toppen av telegiganten. Her er de avbildet under den åpne høringen om VimpelCom-saken i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

På få dager har det som skulle være et ordinært styremøte mandag 12. desember blitt til noe ganske annet enn medlemmene så for seg da de plottet datoen inn i kalenderen for flere måneder siden.

Mens Telenors toppledelse og styret har fire kritiske saker liggende på pulten har det kommet for en dag at det har oppstått en svært betent strid mellom styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke.

Denne uken har rykter og spekulasjoner rast i offentligheten etter at Dagens Næringsliv skrev, basert på anonyme kilder, at Gunn Wærsted hadde forsøkt å kvitte seg med Telenor-sjef Sigve Brekke. Wærsted uttalte overfor VG/E24 at hun alltid sørger for å ha ryggdekning i styret.

Dagens Næringsliv har også omtalt at styret i Telenor i høst skal ha diskutert en rekke saker, også saker som er ukjent for offentligheten, som omhandler forhold i Sigve Brekkes tid i Asia.

Det skal være snakk om «compliance»-saker i virksomhetene der, altså saker som kan handle om alt fra etterlevelse av regelverk, etiske problemstillinger til mulige lovbrudd eller andre forhold. Ingen i styret ønsket å kommentere saken overfor avisen.

Avgjørelser i milliardklassen

Fredag sendte Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter statens eierandel på 54 prosent i Telenor, ut en uttalelse fra næringsminister Monica Mæland.

Det var Mæland som sørget for at tidligere Nordea-topp Gunn Wærsted ble nominert til styreledervervet for ett år siden. Hun inntok vervet i januar i år etter at Monica Mæland kastet Svein Aaser som styreleder på grunn av manglende tillit etter VimpelCom-saken.

– Næringsministeren har tillit til sittende styreleder (Gunn Wærsted, journ.anm.) og styret. Det har vi i alle selskaper hvor vi er eier, skrev departementet.

Mæland gir dermed en foreløpig støtte, både til Gunn Wærsted og resten av styret, men hun sier ikke et ord om hva hun forventer at styret og bedriftsforsamlingen i Telenor nå skal foreta seg.

VG skrev fredag kveld at Wærsted har holdt næringsministeren underrettet om sin manglende tillit til Telenor-sjefen.

Les kommentaren: Begge kan gå med i dragsuget

Den betente striden kommer samtidig som styret og toppledelsen i Telenor har fire tunge saker som må avklares.

Med en uavklart situasjon rundt styret og toppledelsen, blir det svært vanskelig for selskapet å få på plass viktige avklaringer de kommende ukene og månedene:

  • På hjemmebane må Telenor avklare forholdet til konkurransemyndighetene. Konkurransetilsynet varslet for kort tid sin at de trolig vil ilegge selskapet en bot på 906 millioner for misbruk av markedsmakt, mens EUs konkurransemyndigheter (ESA) trolig vil konkludere i sin etterforskning en gang i løpet av 2017. Dette kan føre til en milliardbot, på toppen av boten fra norske myndigheter
  • Konsernet har fortsatt ikke fått ferdigstilt og formelt vedtatt en ny strategiplan. Sigve Brekke annonserte at han skulle utforme en ny plan da han tok over i august 2015. Halvannet år senere er dette arbeidet ennå ikke ferdigstilt
  • Selskapet må ta en strategisk beslutning for sin virksomhet i Danmark. Telenor og Telia ble enige om en fusjon av de danske mobilselskapene sine i et forsøk på å få opp den lave lønnsomheten, men det ble avvist av EUs konkurransemyndigheter
  • Sist, men ikke minst, må Telenor-ledelsen bestemme seg for hva de skal gjøre med India. Selskapet jobber mot tiden og har i realiteten valget mellom å kaste kortene og ta et milliardtap, eller satse enda flere milliarder på å sikre seg nødvendige frekvenser.

Siden Sigve Brekke fikk jobben som toppsjef, har Telenor-aksjen falt om lag 30. prosent.

Klokken tikker i India

India har så langt vært en dyr milliardaffære for Telenor. Selv om det var enkelte lystegn på starten av 2016, estimeres det at selskapet så langt har svidd av rundt 25 milliarder kroner på satsingen. Så sent som i tredje kvartal i år skrev Telenor ned verdien av satsingen med ytterligere fire milliarder kroner.

I 2012 måtte daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og Asia-sjef Sigve Brekke svare for at India-virksomheten ble skrevet ned med 8,1 milliarder kroner.

Til tross for at India er et enormt land med store vekstmuligheter, kommer ikke selskapet unna faktumet at man har brukt milliarder på å kjøpe seg inn, deretter kjøpe tilbake frekvenslisenser som ble trukket tilbake i indisk Høyesterett og nå står uten frekvenser som er nødvendige for å tilby moderne mobildataløsninger.

India har vært Sigve Brekkes storsatsing siden han ble Asia-sjef i Telenor i 2008. Mens satsingen i Myanmar (Burma) har gått over all forventning, er tilfellet motsatt i India.

Telenor har ikke sikret seg frekvenser som gjør det mulig å tilby noe mer enn 2G-tjenester (ringing, SMS og enkel dataoverføring), og må dermed stå på sidelinjen og se på at konkurrentene kaster seg på den digitale revolusjonen.

Tidligere i høst ble det klart at selskapet ikke deltok i en ny frekvensauksjon i landet. Brekke selv har sagt at prisene var for høye og at han ikke kunne regne hjem kostnaden. Uten nye frekvenser er det bare et spørsmål om tid før sanden renner ut av timeglasset i India.

Da Sigve Brekke la frem kvartalsresultatene til selskapet i slutten av april sa han at «hovedfokuset» til Telenor «er å finne en langsiktig løsning for India og Danmark». På spørsmål fra E24 om når han måtte finne en løsning for India, svarte Brekke at Telenors oppsett i landet i løpet av to år ikke vil fungere lenger:

–Sånn sett må vi ha en løsning i inneværende år, vil jeg si, sa Brekke.

Brekke har ikke utelukket noen alternativer foreløpig, hverken å selge seg ut (med et påfølgende tap) eller å kjøpe opp frekvenslisenser eller andre aktører.

Under et pressearrangement hos Telenor tidligere denne måneden sådde imidlertid Brekke tvil om sin egen tidsfrist. Han presiserte likevel at han ikke ville sette noen faste tidsfrister, men at selskapet må finne en løsning.

Brekke var primus motor

E24 har snakket med kilder i finansmiljøet i Oslo som har dyptgående innsikt i Telenors virksomhet og har fulgt selskapet i en rekke år.

Kildene ønsker ikke å bli navngitt fordi de ikke vil bli dratt inn i den betente personstriden som nå pågår i offentligheten.

Selv om det var Jon Fredrik Baksaas som på den tiden hadde hovedansvaret, blir Sigve Brekke beskrevet som «primus motor» og «entusiasten internt» for India-satsingen.

Kildene stiller seg sterkt spørrende til Sigve Brekke og Telenors dømmekraft på det tidspunktet, gitt at man gikk inn i et marked med ekstrem konkurranse som en liten og ny aktør.

– Aksjemarkedet var allerede da svært skeptiske til at India kunne bli en lønnsom satsing, sier en kilde.

En annen kilde mener det er problematisk at det i dag er Sigve Brekke som skal lede Telenor og ta en endelig beslutning om India, nettopp fordi han var såpass instrumentell i at Telenor satset, og fortsatte å legge nye milliarder på bordet i India over flere år:

– Telenor burde nå hatt en sjef som kom inn med blanke ark, og ikke hadde så mye «legacy» fra India (bagasje, journ.anm.), sier kilden.

– Bildet i Asia generelt sett etter Brekke er blandet, og Myanmar er positivt (…) men når jeg sier at jeg har liten tillit til Brekke, så er det fordi India-satsingen var så ille. Og det var lett å se den gangen. Likevel trumfet han det gjennom, sier kilden videre.

Det påpekes at Telenor hadde flere muligheter til å kaste kortene, men at man har lovet bedring og satset videre. Kildene peker blant annet på tidspunktet da indisk høyesterett trakk tilbake mobillisenser i forbindelse med at det ble avdekket korrupsjon i måten lisensene var tildelt på (Telenor kjøpte et selskap som allerede satt på lisenser).

– Det har vært mange muligheter til å trekke snoren og forlate India på en grei måte, selv om man måtte tatt en del tap. Store mobiloperatører var så sent som i sommer villig til å kjøpe lisenser i auksjoner, så her kunne Telenor ha fått det til, sier én av kildene, som nå frykter toget kan være gått for Telenor.

En annen trekker frem at Pakistan, for eksempel, har vært en markedsmessig suksess for Telenor, men at det finansielt langt ifra har vært en gullgruve.

– Når man vurderte Brekke som konsernsjef, så var nok mange i markedet innforstått med at han nok var best kvalifisert av de aktuelle kandidatene. Samtidig mener mange at India er en stor ripe i lakken for Brekke, og enkelte ser det nok heller som en svær bulk, sier kilden.

Telenor-ledelsen ønsket ikke å kommentere forholdene i Asia overfor E24 fredag kveld, men kommunikasjonsdirektør Severin Roald skriver i en e-post:

«Vi har lykkes i fem av våre seks asiatiske markeder og som kjent jobber vi med å finne strukturelle løsninger i India og holder alle muligheter åpne».

Her kan du lese mer om