Hydro i rute på topphemmelig Karmøy-pilot: Den store testen skjer i 2020

Norsk Hydro er i rute med det prestisjetunge prosjektet på Karmøy som skal produsere aluminium mer effektivt. Men den store testen skjer først i 2020.

KARMØY (E24): Haakon Haakonsen setter en skiftenøkkel på høykant i hånden. Den balanserer perfekt, og blir stående i ro uten det minste tegn til vingling.

Hemmeligheten bak partytrikset fra sjefen for Norsk Hydros topphemmelige teknologipilot på Karmøy er de svært kraftige magnetfeltene i anlegget.

Hit inn kan man verken ta med bankkort eller analoge klokker – i alle fall ikke hvis man vil at de skal fungere etterpå.

Men dette anlegget til 4,3 milliarder kroner er mye mer enn partytriks.

Milliardinvesteringen er et viktig grep for å kutte energibruk, utslipp og kostnader, og det er Hydros største enkeltinvestering siden utvidelsen av Sunndal-verket på tidlig 2000-tall. Enova har gitt 1,6 milliarder i statsstøtte.

– Nå skal vi vise

I slutten av juni kom produksjonen endelig i gang for fullt ved prestisjeanlegget, hvor målet er å fremstille aluminium så effektivt at selskapet ikke en gang tør å patentere teknologien, av frykt for å bli kopiert. Arbeidet med teknologien har pågått siden 2004.

– Nå skal vi vise at vi klarer å nå disse målene for energiforbruk, sier teknologisjef Hans Erik Vatne i Norsk Hydro til E24.

Annonsørinnhold

– Det er særlig det vi vil bli målt på eksternt, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

Dette er målene

De nye teknologiene som tas i bruk er utviklet ved Hydros forskningssenter i Årdal. «Hal4e»-teknologien skal få energiforbruket ned i 12,3 kilowattimer per kilo produsert aluminium, mot verdenssnittet på om lag 14 kilowattimer per kilo.

I 12 av de 60 cellene på anlegget testes den enda mer effektive «Hal4e Ultra» -teknologien, som har som mål å få forbruket helt ned i 11,5 til 11,8 kWh per kilo.

Hydros langsiktige visjon er et strømforbruk på 10 kWh per kilo aluminium.

Det er ikke første gang at Hydro og industrien kutter utslippene. Hydros anlegg har om lag 75 prosent lavere utslipp enn i 1990, etter at moderne «prebake»-teknologi erstattet den gamle og mer forurensende Søderberg-teknologien, hvor Haakonsens far jobbet.

(saken fortsetter under bildet)

Stor test i 2020

Inne i milliardhallen ligger det to 70 meter lange rader med 30 celler på hver rad. Her skjer verdens minst energikrevende aluminiumsproduksjon.

26. juni var alle de 60 cellene i drift. Neste år skal selskapet gjøre en intern test, men det er først i 2020 at den store testen kommer. Da skal Hydro vise Enova at det kan produsere aluminium med det energiforbruk som når målet.

– Alt så langt tyder på at det kommer vi til å nå. Vi har erfaring med å starte opp Sunndal og Qatalum, dette er vår business. Vi vet hvordan cellene skal oppføre seg og at det tar tid, og så langt er alt etter planen, sier Vatne.

Intern test i 2019

Nå jobber selskapet med å stabilisere produksjonen inne i produksjonscellene, og den neste milepælen er en intern test i 2019.

– Ikke alle vet at det tar flere måneder før en sånn celle er kjørt inn og er stabil, og laget med frossen kryolitt er etablert. Dette må være veldig stabilt, og det tar flere måneder, sier Vatne.

– Så skal skiftene lære seg å bli kjent med utstyret, så det er først i andre kvartal neste år at vi tar en første intern test av hvor godt vi får dette til, både energiforbruk og andre miljøparametre, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

Brukes på andre verk

Anlegget kan produsere 75.000 tonn per år, men det viktigste for Hydro er teknologiutviklingen. Allerede nå tar selskapet i bruk store deler av teknologien på andre verk.

– Det er vi allerede godt i gang med. Styringssystemene er lett å innføre på andre fabrikker, du trenger ikke vente til neste gang cellene skal omfôres, men kan kontinuerlig oppgradere fabrikkene. På Sunndalsøra er vi godt i gang med det, sier Vatne.

Hydro skifter ut anodene i cellene hver 30. dag, mens katodene skiftes hvert femte år. Ved neste runde med utskiftninger vil selskapet fylle på med mer teknologi.

– Vi har en plan for hver av fabrikkene våre, neste gang de skal omfôre, eller bytte katoder, setter vi oss ned og ser på hva slags teknologi fra piloten de kan ta i bruk samtidig, sier Vatne.

Må selge til konkurrenter

Når teknologien er ferdig, må Hydro tilby den til sine konkurrenter i Europa. Men det er først om noen år.

– Det var et krav fra europeiske konkurransemyndigheter at hvis Enova skulle støtte piloten, må den gjøres tilgjengelig, ikke globalt men bare innen EU/EØS-området. Det er først om to år at det er aktuelt, sier Vatne.

– Du er ikke bekymret?

– Nei. Det man kunne tenke seg var at noen kjøpte én celle for å nærmest ta den fra hverandre og se hva vi har gjort, men det er også regulert i avtalen. Det må være en ny, komplett elektrolyselinje, sier han.

– Veldig mye av teknologien handler også om drift og opplæring av operatører og ingeniører, og den kompetansen vil ikke eventuelle kjøpere få med på kjøpet, legger han til.

Les mer: Apple støtter Hydro-konkurrenter: Skal lage «grønt» aluminium

Annonsørinnhold