Granskingen av DNB: Rapport peker på en konserndirektør som visste

Ifølge granskingen av DNBs skatteparadis-skandale var det en av direktørene som visste om praksisen. Hos Åsmund Skår, som satt i leddet nærmest konsernsjef Rune Bjerke, stoppet informasjonsflyten opp.

TETT PÅ BJERKE: Åsmund Skår var konserndirektør for Personmarked i DNB fra 2003 til 2009, og styreleder i DNB Luxembourg fra desember 2007 til 2009. Konserdirektørnivå er leddet som ligger direkte under konsernsjef Rune Bjerke.

Foto: DNB
  • Kristin Norli
Publisert:,

Advokatfirmaet Hjort har siden i vår forsøkt å finne ut av hvordan det egentlig gikk for seg da Norges største bank i 2005 fant ut at de skulle tilby sine kunder ved Luxembourg-kontoret hjelp til å opprette selskaper i skatteparadiset Seychellene.

Fredag kom granskingsrapporten om DNB og den såkalte Panama Papers-saken.

Rapporten gir ny innsikt i hvem i DNB-systemet som har visst hva, og hva de gjorde med informasjonen, på hvilke tidspunkt.

Da avsløringen av saken først kom i Aftenposten i april, var DNB helt tydelige på at ingen i konsernledelsen har kjent til praksisen før saken sprakk i mediene.

Nå viser det seg å være feil, ifølge Hjort-rapporten.

Rapport: Konserndirektør visste

Åsmund Skår satt som konserndirektør for forretningsområdet Personmarked fra 2003 til 2009. Det overordnede ansvaret for alt som skjedde i DNB Luxembourg lå i perioden 2004 til 2009 under nettopp Personmarked.

Konserdirektørnivå er leddet som ligger direkte under Rune Bjerke.

Skår har siden sluttet i DNB.

Han har i dag en rekke styreleder- og medlemsverv i norsk næringsliv. Deriblant sitter han i styret i Oslo Børs VPS, og er styreleder i Pareto Bank ASA.

Les også

Rune Bjerke: Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av DNB-kultur uten varsling

Ifølge Hjort-rapporten er det dokumentert at Skår i løpet av våren 2008 fikk problemstillingen om skatteparadisselskapene på sitt bord.

Av rapporten fremgår det at ledelsen i DNB Luxembourg ved flere anledninger i 2008 reiste spørsmål om de burde og skulle fortsette praksisen med å hjelpe kunder med opprettelse av offshoreselskaper, og dette ble tatt opp med ansvarlig konserndirektør.

Han tok på et tidspunkt initiativ til en vurdering av saken, men dette munnet ikke ut i noen avgjørelse om hvorvidt tilbudet skulle stoppes eller fortsette.

  • Saken ble aldri behandlet i styret i DNB Luxembourg – selv om han selv også satt som styreleder her fra 2007 til 2009.
  • Da direktøren i 2009 fikk en ny jobb et annet sted i DNB-konsernet, ble det ikke sendt noen overlevering om Seychelle-selskapene til etterfølgeren.
  • Og til tross for at han i kraft av å være konserndirektør jevnlig rapporterte til konserndirektørmøtet og konsernsjef, ble saken aldri løftet til dette nivået, ifølge den dokumentasjonen Hjort har gransket.

Granskerne beskriver at tjenestetilbudet burde vært stoppet, «inntil man på en forsvarlig måte hadde konkludert diskusjonen om dette var en tjeneste banken burde tilby.»

Selv om granskerne i rapporten skriver at årsaker til at korrekt prosedyre ikke ble fulgt, kan være at etterspørselen etter tjenesten falt samtidig som finanskrisen traff bankverdenen, så begrunner dette ikke handlemåten.

«Dette begrunner likevel ikke at tjenestetilbudet ble opprettholdt mens diskusjonene om det pågikk. Er man i tvil om noe kan skade konsernets omdømme skal man ifølge de etiske retningslinjene enten avstå eller avklare spørsmålet med nærmeste overordnede. I det foreliggende tilfellet ble spørsmålet riktignok tatt opp med ansvarlig konserndirektør som tok initiativ til en vurdering, men uten at dette førte til at det ble truffet en prinsipiell beslutning. Mye taler for at ansvarlig konserndirektør burde ha tatt et mer aktivt grep når spørsmålet ble brakt opp og sikret at tjenestetilbudet ikke over tid ble videreført uten at de omdømmemessige spørsmål som var reist, ble konkludert,» skriver Hjort.

E24 har siden søndag forsøkt å nå Skår på telefon, samt sendt tekstmelding og e-post hvor han blir spurt om han vil imøtegå kritikken i Hjort-rapporten.

Han har ikke besvart våre henvendelser.

(saken fortsetter under bildet.)

PRESSET: Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, har vært under press etter at Panama Papers-saken sprakk i vår.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Dette skriver granskerne:

Kritikken går direkte på direktørens rolle og det at han ikke tok saken videre til toppledelsen:

«I det foreliggende tilfellet ble spørsmålet tatt opp med ansvarlig konserndirektør, som også var styreleder i DNB Luxembourg, uten at det førte til en prinsipiell avklaring og uten at spørsmålet ble løftet høyere opp i konsernet», heter det i rapporten.

Det skrives videre:

«Med det politiske fokuset som det var på skatteparadiser i 2008, og med medieoppslaget fra august 2007 friskt i minne, er det mye som taler for at en eventuell beslutning om å videreføre det aktuelle tjenestetilbudet burde ha vært løftet opp til konsernledelsen. Under enhver omstendighet ville det korrekte i den foreliggende situasjonen ha vært å suspendere tjenestetilbudet, det vil si å unnlate å bistå til opprettelse av flere selskaper, inntil man på en forsvarlig måte hadde konkludert diskusjonen om dette var en tjeneste banken burde tilby.»

Les også

DNB-sjefens stilling ikke spørsmål for styret

– Overordnet ansvar

DNBs styreleder Anne Carine Tanum fremhever også konserndirektørens unnlatelse i den redegjørelsen hun i forrige uke sendte til næringsminister Monica Mæland (H) på bakgrunn av Hjort-rapporten.

PÅ MINISTERENS BORD: Den norske stat, ved næringsdepartementet og minister Monica Mæland (H), eier 34 prosent av DNB.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Der skriver Tanum blant annet at «Styret konstaterer at denne saken har avdekket brudd på sentrale konsernretningslinjer. Det aktuelle tjenestetilbudet skulle ha vært stanset av ansvarlig forretningsområde i påvente av en nærmere vurdering etter at det senest i 2008 matte fremstå som klart at en videreføring av tilbudet potensielt kunne skade konsernets omdømme».

Et annet sted i brevet presiserer Tanum også at «Det overordnede ansvaret for å sikre at retningslinjene blir implementert og føges opp er lagt til konserndirektøren for det aktuelle forretnings-, stabs- eller støtteområdet. Ansvaret fremkommer blant annet av konserndirektørenes stillingsbeskrivelser».

– Skadelig

Ifølge Hjorts advokater var det flere ting som skjedde i løpet av 2007 og 2008 som gjorde at varselklokkene burde ha ringt i DNB Luxembourg, og hos dem på DNBs hovedkontor som hadde ansvaret for det datterselskapet drev med.

  • Økt fokus på banksekretesse og skatteparadiser i den offentlige debatten og mediene
  • Stadig flere av kundene i DNB Luxembourg var skattepliktige til Norge
  • Nye regler fra 2007 gjorde at praksisen med å tilby norske statsborgere mulighet for å handle norske aksjer anonymt via offshoreselskapene, ikke lenger kunne betraktes som god etterlevelse av norsk lov

«Slik vi vurderer det, måtte det i denne situasjonen legges til grunn at det aktuelle tjenestetilbudet som sådan ville kunne skade konsernets omdømme», skriver Hjort.

Hos næringsministeren

Et spørsmål som har gått igjen flere ganger siden avsløringen av DNBs skatteparadispraksis kom i Aftenposten i april har vært om DNB-sjef Rune Bjerke visste, eller burde ha visst, hva avdelingen i Luxembourg drev med.

Hjort-rapporten konkluderer med at det på bakgrunn av deres undersøkelser ikke finnes grunnlag for å hevde det.

– Igjen kan jeg bare vise til rapporten, det fremkommer ingenting som tilsier at jeg burde ha hatt foranledning til å vite, sa Rune Bjerke til E24 fredag.

Nå som Hjort-rapporten er levert, ligger etterspillet hos næringsminister Monica Mæland.

Snart vil vi få vite om hun er fornøyd med den granskingen Hjort har levert. Etter DNBs første redegjørelse i april, sendte hun nemlig brev i retur til banken med mange spørsmål hun mente var ubesvart.

Overfor Aftenposten sier leder av kontrollkomiteen på Stortinget, Martin Kolberg (Ap), at det nå er ett viktig spørsmål som gjenstår:

– Jeg tar til etterretning at rapporten sier det ikke er begått noen lovbrudd. Men ett viktig spørsmål gjenstår: Hvorfor har dette skjedd når alle sier at det ikke skulle skjedd?

Monica Mæland opplyser at hun nå vil bruke tid på å gå gjennom svaret fra DNB. Næringsdepartementet er statens representant i DNBs generalforsamling, på vegne av aksjeposten på 34 prosent.

Les også

Rune Bjerke: Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av DNB-kultur uten varsling

Les også

Professorer mener DNB-sjefen bør gå

Les også

Hjorts skatteparadis-dom over DNB: Fulgte ikke egne etikk-retningslinjer

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Panama papers
  3. Monica Mæland
  4. Luxembourg
  5. Bank

Flere artikler

  1. Rune Bjerke: Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av DNB-kultur uten varsling

  2. Professorer mener DNB-sjefen bør gå

  3. Hjorts skatteparadis-dom over DNB: Fulgte ikke egne etikk-retningslinjer

  4. Annonsørinnhold

  5. Nye spørsmål til Mæland fra Stortinget

  6. Staten sa nei til uavhengig DNB-gransking