Ny rapport: Olje og laks mest shortet på Oslo Børs

Shortsalget på Børsen økte da pandemien brøt ut og oljeprisen kollapset, men ble kuttet allerede samme sommer – til et lavere nivå enn før krisen, viser Finanstilsynets gjennomgang.

Finanstilsynet har siden 2017 offentliggjort mange av veddemålene på kursfall i norske aksjer.

Nå kommer tilsynet med en rapport som sammenfatter en rekke funn om shortsalget i 2019 og 2020.

Olje og laks mest shortet

Rapporten viser at investorenes veddemål i stor grad var rettet mot energisektoren, hvor oljeaksjene befinner seg.

I de to årene var 38,3 prosent av verdiene som var shortet i energi, hvilket gjør at sektoren topper statistikken.

Deretter følger sektoren kalt «consumer staples», eller konsumvarer på norsk, som består av sjømatselskaper. Sektoren sto for en andel på 21,5 prosent av verdiene som var shortet.

«En mulig forklaring på den høye shortandelen i disse sektorene er at både lakseprisen og oljeprisen er volatile, og at det derfor kan være ulike forventninger til utviklingen fremover», skriver Finanstilsynet i rapporten.

I den andre enden av skalaen er blant annet eiendom og telekom lite shortet, noe tilsynet forklarer med «mer stabile underliggende verdier og priser».

Finanstilsynet offentlige liste viser shortsalg som utgjør minst 0,5 prosent av aksjene i selskapene. Lavere andeler må også meldes inn og blir registrert av tilsynet.

Lavere shortsalg enn før krisen

Da pandemien brøt ut økte først shortsalget.

I løpet av sommeren snudde utviklingen. Shortsalget falt markert og var ved utgangen av 2020 også lavere enn før coronakrisen traff markedene.

Oslo Børs falt kraftig sammen med oljeprisen i noen dramatiske uker i februar og mars før markedene stabiliserte seg og steg igjen.

Ifølge Finanstilsynet ble «en relativt stor andel» shortposisjoner kuttet helt eller delvis. Det skjedde samtidig som aksjemarkedet var nokså flatt.

Den høyeste registrerte markedsverdi for posisjonene (omfatter posisjoner på minst 0,2 prosent) var 17,9 milliarder kroner i begynnelsen av februar.

I slutten av juli hadde shortverdien falt til 8,8 milliarder.

«Det er ikke unaturlig at shortsalg-aktiviteten kan avta når markedet er mer stabilt, men det er påfallende at shortverdiene ble redusert til et vesentlig lavere nivå enn det var før oljeprisfallet og pandemien», skriver tilsynet i rapporten.

Rapporten viser også at posisjonene ofte blir ofte holdt i kort tid, og det er flest utenlandske investorer som vedder på aksjefall. USA og Storbritannia topper statistikken.

Mens 180 forskjellige investorer solgte aksjer short i 2019, steg tallet til 238 i 2020.

9.100 upubliserte posisjoner

Rapporten viser også omfanget av de mindre shortposisjonene, som ikke blir publisert på Finanstilsynets sider.

Finanstilsynet registrerte 9.100 mindre shortsalg som ikke ble offentliggjort i løpet av coronaåret. Endringer i 1.950 større posisjoner ble derimot gjort kjent, viser rapporten.

I 2019 var tallene 1.600 publiserte endringer i større posisjoner og 2.900 upubliserte shortsalg.

Deler av økningen fra 2019 til 2020 blir forklart av at terskelen for hva aktørene må melde inn ble midlertidig senket, fra minst 0,2 prosent til 0,1 prosent.

Det skjedde etter at Eftas overvåkningsorgan, Esa, besluttet å senke grensen for når shortselgere må rapportere sine shortposisjoner til tilsynsmyndighetene

Grepet ble tatt som følge av virusutbruddet og de rådende markedsforholdene.

Det gjorde at flere av de minste shortposisjonene ble fanget opp og registrert. Tilsynet melder at dette gjelder 5.226 av 9.100 upubliserte posisjoner i 2020.