Knapt flertall tror på renteheving allerede i år
Det store spørsmålet foran torsdagens rentebeslutning er om Norges Bank vil gi nye signaler om når renten skal heves. Norske økonomer er delte i synet på om renteoppgangen starter i år eller neste år.
Torsdagens rentebeslutning fra Norges Bank kan gi en interessant oppdatering om norsk økonomi, selv om styringsrenten etter alt å dømme holdes på rekordlave null prosent.
En E24-undersøkelse blant 11 norske økonomer viser at 6 av dem venter renteheving allerede i år, mens 4 tror den kommer neste år. Én tror ikke på renteheving i det hele tatt.
Norges Bank kuttet renten med halvannet prosentpoeng i løpet av coronapandemiens første halvår, men har sagt at det skal mye til for å kutte ytterligere.
– Boligprisene har bare fortsatt å øke kraftig, mer enn det Norges Bank har ventet, og nå ser det ut som januar også blir en sterk måned. Det styrker Norges Bank sin tro på planen om å få renten opp når økonomien tillater det, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.
Les også: (+) Kjøpe eller selge bolig? Dette må du vite om boligmarkedet nå
Den historiske nullrenten har ført til en boligprisvekst som de færreste så for seg i starten på pandemien. Kombinert med økt gjeldsvekst, var det noe av bakgrunnen for at Norges Bank i fjor var blant de første til å snakke om renteoppgang etter pandemien.
Haugland er imidlertid blant dem som tror første renteheving ikke kommer før i mars neste år, i tråd med sentralbankens noe overraskende fremskynding på møtet i desember.
– Selv om det går litt bedre i Norge akkurat nå, ser det ut til at coronasituasjonen trekker lenger ut i tid enn det alle hadde trodd, også Norges Bank, og da særlig internasjonalt, sier sjeføkonomen videre.
Nye signaler?
Haugland tviler på at sentralbanken vil presentere kursendringer på torsdagens møte, bare fem uker etter forrige pengepolitiske rapport.
– Jeg tror det er lite sannsynlig med nye signaler allerede nå, selv om det har kommet en del ny informasjon, sier hun.
DNB-økonomen trekker frem at økonomiske data har trukket litt i ulike retninger siden sist. Mens økonomien (BNP) har holdt seg bedre enn sentralbankens forventninger, har arbeidsledigheten steget. Inflasjonen har falt raskere enn ventet, men er fortsatt over målet på to prosent.
– Jeg tror Norges Bank nøkternt vil summere opp det som har skjedd, og slå fast at utsiktene er om lag uendret, sier hun.
Januar-møtet er et såkalt mellommøte, som ikke inneholder ny pengepolitisk rapport med fullt sett av økonomiske analyser, og det vil ikke holdes noen pressekonferanse etter beslutningen. Det kommer først i mars.
Ser etter nye hint
SEBs sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø understreker at markedet vil saumfare torsdagens beslutning for å finne hint om renteoppgangen.
«Så langt har veksten avtatt mindre enn fryktet, men om det vil ha noen implikasjoner for pengepolitikken, kan indikeres i torsdagens rentebeslutning», skriver hun i en analyse.
«Gitt den overraskende haukete (peker mot høyere renter, red.anm.) rentebanen fra desember, så vil fokus være på hint om risiko knyttet til banen».
Hun vil særlig se etter kommentarer relatert til hvordan vaksineprosessen utvikler seg i forhold til Norges Banks scenario, og sentralbankens syn på veksten på kort sikt, i forbindelse med den nye nedstengningen fra januar.
«Vi venter to rentehevinger i året, med oppstart i mars 2022, mens det i markedet nå spekuleres i en sannsynlighet på rundt 70 prosent for renteheving innen utgangen av året», heter det i analysen.
– Kronekursen er jokeren
Kronen har styrket seg mer enn sentralbanken så for seg i desember, og er alt annet like et argument for å vente med å heve renten – så lenge våre handelspartnere ikke hever.
I eurosonen er renten på minus 0,5 prosentpoeng, og støttekjøp av verdipapirer er nylig økt for å stimulere økonomien ytterligere.
– Kronekursen er den store jokeren. Spenningsmomentet er hvis Norges Bank hever renten vesentlig raskere enn våre handlingspartnere. Historisk har det gått hånd i hånd med sterkere krone. Sentralbanken klarte å gå solo forrige gang, men da ble kronekursen dempet av børsuro, sier DNBs Haugland.
Hun er usikker på om den «suksessen» gjentar seg, men det kan skje hvis kronekursen får tilstrekkelig motvind. I tillegg tror hun på et generelt svakere kronenivå enn før, fordi oljesektorens viktighet for norsk økonomi er nedadgående.
– Men det gjenstår å se. Kronekursen er noe av det vi er meste spent på neste år, når renten etter planen skal settes opp.
Les også: Øystein Olsen om negative renter: – Hadde vi ment det virket, så hadde vi kuttet mer i mars
Tror ikke på renteheving i det hele tatt
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen skiller seg som vanlig ut blant økonomene. Han tror ikke Norges Bank kan heve renten i overskuelig fremtid.
– Nei, jeg tror ikke det blir rom for rentehevinger.
Han peker særlig på at vedvarende mangel på etterspørsel etter varer og tjenester globalt og økt sparing.
– En kan tvert imot argumentere for at renten nettopp derfor må senkes videre, i både USA, Storbritannia, eurosonen og Japan, sier Andreassen, som uansett venter at internasjonale renter forblir lave.
– Derfor er det all grunn til å tro at kronekursen vår blir særdeles følsom for renteøkninger i Norge. Hvis vi ikke er forsiktig kan vi får en kronekurs ute av kontroll.
Hvis det skulle skje, mener Andreassen det vil være fornuftig av Norges Bank å kutte renten ytterligere, selv om den da blir negativ. Det har sentralbanken tidligere vist seg lite villig til å gjøre av hensyn til utfordringer i finansmarkedene og bankene, samt usikkerhet om hvordan mye det faktisk vil stimulere økonomien.
– Det er tiltak som vil legge press på våre politikere til å legge om skattesystemet slik at norsk økonomi ikke får for store ubalanser, selv med minimerte renter.
Les også: Ubrukte krisepenger i Norges Bank kan løfte «Norges viktigste rente»
Les også: Tror Norges Bank blir første sentralbank til å sette opp renten
Følg E24 på sosiale medier:
