Vil at Oljefondet skal sette mål om nullutslipp

Et utvalg ønsker å sette et et langsiktig mål for nullutslipp i selskapene hvor Oljefondet er eier, noe Stortinget og flere organisasjoner har etterlyst.

For å nå klimamålene fra Parisavtalen må verden gjennom en svært krevende omstilling, ifølge energibyrået IEA. Samtidig kan klimaendringer bidra til mer ekstremvær, ifølge en dyster rapport fra FNs klimapanel.

Klimarisiko kan bidra til å skape nye vinnere og tapere på børsene, og igjen påvirke verdiene hos store investorer som det norske Oljefondet. Fondet eier aksjer i rundt 9.000 selskaper verden over.

I februar meldte Finansdepartementet at Martin Skancke skulle lede et utvalg som skulle se på Oljefondets klimarisiko. Fredag legger utvalget frem sin rapport.

– Det er behov for å videreutvikle arbeidet med klimarisiko, og vi mener Norge bør ha som ambisjon at fondets arbeid med klimarisiko skal være verdensledende, sier Skancke.

Foreslår mål om nullutslipp

Utvalget foreslår blant annet å sette et overordnet, langsiktig mål om nullutslipp i de selskapene hvor fondet er investert.

Stortinget ba i desember regjeringen om å vurdere å sette et langsiktig mål om klimanøytralitet for fondet. Flere andre institusjonelle investorer har satt seg slike mål.

Leder Anja Bakken Riise i organisasjonen Framtiden i våre hender var kritisk til at det ikke kom forslag om et slikt nullutslippsmål da regjeringen la frem den årlige stortingsmeldingen om fondet i april.

– Slik det er nå har Oljefondet blitt en klimasinke, sa Riise da.

Vil stressteste mot Parisavtalen

Utvalget kommer med flere anbefalinger om fondets klimarisiko:

• Oljefondet bør fortsatt spre aksjene sine på ulike sektorer og mellom ulike land for å redusere risikoen, såkalt diversifisering
• Fondet bør kreve at selskaper stresstester virksomheten sin mot ulike utfall i klimapolitikken, som at Parisavtalens mål om global oppvarming på ned mot 1,5 grader nås
• Oljefondet bør fortsatt drive aktiv forvaltning og kan selge seg ned i selskaper som mangler en overbevisende omstillingsstrategi, og som satser på dårlige prosjekter i stedet for å betale ut utbytte
• Fondet kan utelukke selskaper som har risiko for å bidra til alvorlig miljøskade. Stortinget innførte klimakriteriet i 2016, og i 2020 kastet Oljefondet ut fire oljesandselskaper grunnet uakseptable klimautslipp

Ved å stressteste forretningsmodeller kan Norges Bank finne ut om selskapene det eier vil tjene penger i en situasjon der klimapolitikken virker og klimamålene nås, mener utvalget.

«På denne måten vil man lettere synliggjøre avvik fra utslippsbaner som er konsistente med klimamålene, og få tallfestet mulige økonomiske konsekvenser av dette», skriver utvalget.

En vellykket omstilling kan for eksempel påvirke oljeverdier. IEA anslår i sitt veikart til nullutslipp en oljepris på 35 dollar fatet i 2030, fra 65 dollar fatet i dag, vel å merke gitt en svært stor global satsing på fornybar energi.

Mener Oljefondet bør påvirke selskapene

Utvalgslederen sier at Oljefondets avkastning er avhengig av en vellykket klimapolitikk og et velfungerende finansmarked.

– Det sentrale virkemiddelet for å håndtere Statens pensjonsfond utlands (Oljefondet, journ. anm.) klimarisiko er eierskapsutøvelse, siden denne er rettet direkte mot kilden til fondets klimarisiko, sier Skancke i en melding.

Han mener Norges Bank gjennom sitt eierskap kan teste om selskapene har robuste forretningsmodeller og bidra til at de bruker penger på lønnsomme grønne prosjekter, og bidra til bedre rapportering om klimarisiko.

– Om eierskapsutøvelse etter hvert viser seg ikke å føre frem, og vurderingen er at et selskap ikke har en overbevisende omstillingsstrategi og investerer i dårlige prosjekter fremfor å betale ut utbytte, kan fondet selge seg ned, sier han.

– Hvis det er uakseptabel risiko for at selskapet er knyttet til alvorlig miljøskade eller i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser, er det aktuelt med observasjon eller utelukkelse, sier Skancke.

Dette er klimarisiko

Klimarisiko handler blant annet om at fysiske fenomener som flommer, ekstremvær, skred og tørke kan påvirke verdien av fondets investeringer i både eiendom og aksjer.

Fondet kan også stå overfor risiko knyttet til klimapolitikk og energiomstilling, for eksempel ved at selskaper utvikler ny teknologi, at klimapolitikken skjerpes eller at folk endrer forbruksvaner.

Det grønne skiftet kan også gi nye investeringsmuligheter for fondet. Fondet fikk i fjor lov av Stortinget til å begynne å investere i fornybar infrastruktur, med en ramme på rundt 120 milliarder kroner.

I mai i år gikk fondet for første gang inn i slik infrastruktur, da det kjøpte halvparten av det nederlandske havvindprosjektet Borssele 1 og 2 fra den danske utvikleren Ørsted for drøye 14 milliarder kroner.

Kan rammes av brå politikkskift

Utvalget peker i en melding på at Oljefondet fremstår som relativt robust overfor moderate klimaendringer og forutsigbar klimapolitikk.

«Dramatiske klimaendringer eller brå politikkskift vil representere vesentlig større utfordringer for såvel kloden som verdens finansmarkeder og Statens pensjonsfond utland», skriver utvalget.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor.

– Endringene som vil skje på veien mot et lavutslippssamfunn, innebærer en finansiell risiko for en global investor som Statens pensjonsfond utland. Det kan også være en risiko å ikke forstå klimarelaterte investeringsmuligheter som oppstår, sier Sanner i en melding.

Regjeringen vil følge opp utvalget rapport i neste stortingsmelding om Oljefondet til våren.

Vil ikke ha klimajustert veikart

Den siste tiden har flere organisasjoner bedt om at veikartet for fondets investeringer, referanseindeksen, skal skiftes ut med en klimajustert indeks.

Norges Bank ser imidlertid flere utfordringer med et slikt grep, og er bekymret for avkastningen og risikoen i fondet.

– Når det gjelder referanseindeksen er det Norges Banks vurdering at departementet ikke bør erstatte fondets brede, globale aksjeindeks med en klimajustert referanseindeks, sier Øystein Børsum, som nå har tatt over som visesentralbanksjef med spesielt ansvar for Oljefondet.

Norges Bank mener at en slik beslutning i så fall må baseres på en antagelse om at markedet systematisk feilpriser klimarisiko, noe banken ikke finner bevis for.

– Det vi finner er at det ikke er et veldig klart svar, sier Børsum.

Han sier også at karbonavtrykket i Oljefondets portefølje er mindre enn det kunne ha vært, på grunn av avgjørelser som å selge kullaksjer og en del oljeaksjer.