Oljefondets russiske aksjer er fortsatt frosset: – Et veldig uoversiktlig bilde
Oljefondets russiske aksjer var verdt 2,9 milliarder ved utgangen av første kvartal, og det er fortsatt uklart om de kan selges. – Derfor er det veldig greit at vi inntil videre sitter stille, sier fondets nestleder Trond Grande.
Oljefondet fikk en avkastning på minus 4,9 prosent eller minus 653 milliarder kroner i første kvartal, som ble preget av Russlands invasjon av Ukraina, uro i aksjemarkedene og stigende renter internasjonalt.
Totalt gikk fondets verdi ned med nær 700 milliarder kroner i kvartalet, til 11.657 milliarder kroner, ifølge en melding.
Det var teknologiaksjene som gjorde det dårligst, mens energiaksjene steg kraftig etter prishopp på olje og gass.
Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar påla regjeringen fondet å selge de russiske aksjene sine. Men det var ifølge fondet vanskelig. Situasjonen er ikke blitt noe bedre siden, ifølge nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.
Oljefondet-smell i urolig første kvartal
– Moskva-børsen har åpnet igjen, kan fondet dermed selge aksjene?
– Akkurat nå så er vi fremdeles der at vi har frys på alle investeringene i Russland. Så vil vi på ett eller annet tidspunkt henvende oss til Finansdepartementet og be dem oppheve den frysen, når vi ser at det er mulig å lage en fornuftig plan for hvordan vi kan komme oss ut av disse investeringene, sier Grande til E24.
Oljefondets russiske aksjer hadde en verdi på 27,4 milliarder kroner ved nyttår. I mars anslo fondet verdien av disse aksjene til 2,5 milliarder kroner.
– Verdien per utgangen av kvartalet var 2,9 milliarder, sier Grande.
Ifølge Reuters skal også den russiske sentralbanken ha forbudt utenlandske aksjonærer å selge sine eiendeler i landet. Men ifølge Grande er det usikkert hvilke regler som gjelder.
– Det er et veldig uoversiktlig bilde. Vi følger det veldig tett, sier han.
Oljefondet kan ikke selge de russiske aksjene nå
– Fortsatt uklart
Ifølge Grande er det ikke alle russiske aksjer som har begynt å handle igjen på Moskvabørsen, som holdt stengt i over tre uker fra 28. februar. Denne uken har det også kommet nye restriksjoner på handel med russiske aksjer i utlandet, påpeker Oljefondets nestleder.
– Noen av disse aksjene handles jo på andre børser også, i New York og London gjennom såkalte «depository receipts». Og nå har jo Russland bestemt at disse skal kanselleres, eller konverteres til russiske aksjer. Og det er stor usikkerhet om de mellommennene, bankene som fasiliterer dette som agenter, kan gjøre det, og hva de kan gjøre på grunn av sanksjoner, sier Grande.
– Det er et veldig uoversiktlig bilde, og derfor er det veldig greit at vi inntil videre sitter stille, sier han.
– Reuters skrev at den russiske sentralbanken har forbudt utenlandske investorer å selge, er det kommet noe offisielt?
– Det er fortsatt uklart for oss om det er en reell begrensning eller ikke, sier han.
Handlet med russiske aksjer etter Ukraina-invasjon
Stigende renter og Russlands krig
Oljefondet fikk totalt sett en avkastning på minus 653 milliarder kroner i første kvartal.
– Det var et kvartal hvor fondet gikk ned 4,9 prosent, og omtrent like mye i de to store aktivaklassene, sier Grande.
Aksjeinvesteringene falt med 5,2 prosent og renteinvesteringene med 4,8 prosent. Aksjer står for 70,9 prosent av fondets eiendeler, mens rentepapirene utgjør 26,3 prosent.
– På renteporteføljen er det jo stigende renter, særlig korte renter, som må sees i lys av høyere inflasjonstall og indikasjoner fra ulike sentrale sentralbanker om at de vil sette opp renten eller avslutte sine tilbakekjøpsprogrammer, sier Grande.
– I det siste har rentene vært på vei oppover, USA-tiåringen har vært oppe i nær tre prosent for første gang siden 2018. Hvordan vil dette påvirke avkastningen fremover?
– Alt annet like, så er det bedre for en investor å ha et høyt rentenivå enn et lavt rentenivå. Men på kort sikt så vil man jo få et kurstap på den rentefølsomheten man har, sier Grande.
Når det gjelder aksjer er det særlig én faktor som preget første kvartal, ifølge Oljefondets nestleder.
– Det er selvfølgelig en krig i Europa som skaper usikkerhet om den geopolitiske situasjonen som har ligget over markedene. Så å si alle sektorer er ned, med unntak av energi og råvarer, sier Grande.
Ferske lister fra Oljefondet: Disse russiske aksjene skal bort
Teknologi gjorde det svakest
Fondets aksjeposter utgjorde til sammen 8.262 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Noen av de største postene er i kjempeselskaper som Apple, Amazon, Microsoft og Google- og Youtube-eier Alphabet. Og det var nettopp denne sektoren som gjorde det svakest i første kvartal.
– Dårligste sektor var teknologi, sier Grande.
Energisektoren, hvor fondet blant annet er eier i selskaper som Exxon Mobil og Shell, gjorde det best av alle aksjesektorene.
– Ja, helt klart, sier Grande.
Slik gikk det i de beste og dårligste aksjesektorene i fondet i første kvartal:
- Energi: steg 15,8 prosent
- Materialer: steg 4,7 prosent
- Teknologi: falt 11,5 prosent
- Varige konsumvarer: falt 10,3 prosent
Oljefondet kan bli sittende med russiske aksjer: – Kan i verste fall skje
Verdien av fondet falt
Oljefondets verdi avhenger ikke bare av avkastningen på aksjer, rentepapirer og unotert eiendom, men også av utviklingen i valutamarkedene og av statens uttak eller tilførsel av penger.
Valutasvingninger senket isolert sett fondets verdi med 171 milliarder kroner i første kvartal, mens staten tilførte fondet 141 milliarder kroner i kvartalet.
Sammen med avkastningen på minus 653 milliarder kroner gjorde dette at fondet ved slutten av kvartalet var verdt 11.657 milliarder kroner, ned fra 12.340 milliarder ved nyttår.
