Aksjeskolen del 5:
Fond eller enkeltaksjer?

Det finnes i utgangspunktet to måter å delta i aksjemarkedet på. Enten handler man enkeltaksjer selv, eller lar en profesjonell forvalte pengene i et fond med flere selskaper.

– Ifølge finansteorien vil en portefølje med mellom 20 og 30 aksjer ha fjernet mesteparten av såkalt usystematisk risiko og sitte igjen med en risiko som er mer på linje med markedet, sier investeringsøkonom Karl Oscar Strøm i Nordnet.

Har du lyst til å prøve deg på aksjehandel?Bli med i E24s Aksje-NM!

Kostnadseffektivt med fond

– Det er mange aksjer å følge med på for en privatinvestor, og en kostnadseffektiv måte å ha en så veldiversifisert portefølje på, er å kjøpe fond, sier Strøm.

Muligheten til å få høy avkastning er større hvis man investerer i enkeltaksjer i stedet for fond, men en slik strategi innebærer også høyere risiko. Grundig forarbeid og tålmodighet er nøkkelen til å lykkes med enkeltaksjer. En slik investering krever mer forkunnskaper hos den som beslutter hvor pengene skal plasseres.

– En av fordelene med fond er at man enkelt og kostnadseffektivt kan spre risikoen på ulike land, regioner og sektorer. Enkeltaksjer er fint, men vi tror ikke at kunder er tjent med for høy risiko, vi vil at kunden skal ha gode odds for god avkastning, sier investeringsanalytiker Thomas Lie i DNB Wealth Management.

Også fond kan svinge

Man kan selv også velge hvor mye man vil spre risikoen. Generelt blir det større svingninger i aksjefond som bare investerer i enkeltland eller i enkeltbransjer, men til gjengjeld kan man tjene mer penger på disse fondene om det går bra.

Les flere aksjeskoler:

• Aksjeskolen del 4: 10 tabber du må unngå
• Aksjeskolen del 3: Slik velger du vinneraksjene
• Aksjeskolen del 2: Slik handler du din første portefølje
• Aksjeskolen del 1: Derfor skal du investere i aksjer

Skal du investere i et aksjefond er generelt timingen for investeringen mindre viktig, man investerer i så mange aksjer samtidig at det er vanskelig «å treffe riktig» slik man kan med enkeltaksjer.

– Det kan for eksempel være bedre å investere i et miljøfond i stedet for miljøaksjer, sier Lie.

Kostnader

Akkurat som man må betale kurtasje når man handler enkeltaksjer, tar mange fond fremdeles gebyrer for å kjøpe og selge fondsandeler. Trenden de siste årene har vært at stadig flere tilbyr fondshandel kostnadsfritt.

Alle fond tar imidlertid fremdeles et forvaltningshonorar for å investere pengene dine. Forvaltningshonoraret er en årlig avgift som beregnes som en prosentandel av innskuddet, og er ofte en til to prosent av beløpet du har investert.

Hvis forvaltningshonoraret for eksempel er på to prosent og du har plassert 100.000 kroner i aksjefondet, får de som forvalter fondet 2000 kroner hvert år så lenge du har penger der.

Indeksfond

I et indeksfond er forvaltningshonoraret lavere enn for andre fond. Vanligvis må man bare ut med 0,1 til 0,3 prosent av det investerte beløpet i forvaltningshonorar for indeksfondene. Det er fordi fondet kjøper akkurat så mange aksjer av hvert selskap at fondet følger gjennomsnittet i det markedet fondet investerer i.

Et norsk indeksfond tar for eksempel sikte på å følge hovedindeksen på Oslo Børs. Det gjør at kostnadene i indeksfond blir lavere.