Svak årsstart for Oljefondet

Oljefondet gikk på en smell i første kvartal, med en avkastning på minus 171 milliarder kroner. Årsaken er svak utvikling i aksjemarkedet i kvartalet.

Oljefondet fikk en avkastning på minus 1,5 prosent i første kvartal.

Det tilsvarer 171 milliarder kroner.

Den viktigste årsaken er svak avkastning i aksjemarkedene i kvartalet, ifølge direktøren for Norges Bank Investment Management, Yngve Slyngstad.

– Det viktigste uttrykket for risikoen i fondet er at den strategiske aksjeandelen er satt til 70 prosent. Det betyr at fondets verdisvingninger i all hovedsak bestemmes av utviklingen i de globale aksjemarkedene, sier Slyngstad.

Fondet var verdt 8.124 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal, ned fra 8.488 milliarder kroner ved nyttår.

Dermed ble verdien redusert med 364 milliarder kroner i årets tre første måneder.

I tillegg til den negative avkastningen er valutakurser en sentral årsak til verdifallet.

Kronen styrket seg mot de store valutaene gjennom første kvartal, noe som isolert sett senket fondets verdi med 183 milliarder kroner i kvartalet, ifølge NBIM.

I tillegg tok regjeringen ut 11 milliarder kroner av fondet, penger som overføres til statsbudsjettet og skal dekke offentlige utgifter.

Verdien av fondet påvirkes av svingninger i aksje- og rentepapirmarkedene, men også av styrken på den norske kronen mot andre valutaer. Jo svakere kronen er, desto mer verdt blir Oljefondet målt i norske kroner.

Les mer: Så mye steg Oljefondet i 2017

Negativ avkastning på aksjer

Aksjeinvesteringene fikk en avkastning på minus 2,2 prosent i kvartalet, mens rentepapirer fikk en avkastning på minus 0,4 prosent.

Eiendom, som fortsatt utgjør en liten del av fondet, fikk en avkastning på 2,5 prosent.

Ved utgangen av kvartalet var 66,2 prosent av fondet investert i aksjer, 31,2 prosent var plassert i rentepapirer, og 2,7 prosent i eiendom.

Les mer: Oljefondets leder: – Markedsuro er positivt

Ved nyttår eide Oljefondet aksjeposter på mer enn én milliard kroner i hele 1.024 forskjellige selskaper. Totalt eier selskapet aksjer i rundt 9.000 selskaper.

I aksjemarkedet er det særlig teknologiaksjer som gjorde det bra i første kvartal, med en positiv avkastning på 1,4 prosent.

«Derimot undergravde økt reguleringsrisiko avkastningen i internettselskaper, noe som påvirket sektorens avkastning negativt», skriver Oljefondet.

Telekom-aksjer gjorde det dårligst, med en avkastning på minus 6,4 prosent ifølge kvartalsrapporten.

De enkeltaksjene som gjorde det best i kvartalet var teknologigigantene Amazon.com, Microsoft og Netflix, mens de dårligste enkeltaksjene var matvaregiganten Nestlé, teknologiselskapet Facebook og finansgiganten Wells Fargo.

Les mer: Dette er Oljefondets toppaksjer

Redusert verdi

I løpet av første kvartal falt fondets verdi betydelig. Før jul var fondet verdt over 8.600 milliarder, ifølge det uoffisielle telleverket på NBIMs nettsider.

Etter at første kvartal var over har fondets verdi tikket noe oppover igjen, ifølge telleverket. I skrivende stund er Oljefondets verdi anslått til nær 8.300 milliarder.

Det var i april 2017 at fondets verdi for første gang passerte 8.000 milliarder kroner, etter mange års kraftig vekst.

Kronen er for tiden uvanlig svak, og en ny styrking mot dollaren og euroen kan fort bidra til å senke fondets verdi med flere hundre milliarder kroner. Det understreker hvor viktig globale valutakurser har blitt for den norske sparegrisen.

Les mer: Frykter innstramming hvis Oljefondets verdi faller

Det var den 30. mai 1996 at finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) gjorde det første innskuddet i Oljefondet, på 1.981.128.502 kroner og 16 øre.