Witzøe får støtte om formuesskatt: – Destruktiv og vridende

Firda Seafood-eier Ola Braanaas må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, og støtter Salmar-sjefens kritikk av skatten. – Helt enig i utspillet fra Gustav Witzøe, sier Braanaas.

Ola Braanaas er konsernsjef og eier i Firda Seafood Group. Han bor på sin egen øy, Svinøya, i Gulen kommune i det som nå er Vestland fylke.
Formuesskatt-debatten
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Et utspill i VG fra Salmar-sjef og milliardær Gustav Witzøe har blåst liv i debatten om formuesskatten.

Witzøe mener at skatten tapper norske selskaper for penger som kunne vært brukt til å bygge næring. Hvis skatten økes kan det i verste fall bli aktuelt å flytte ut av landet, antydet Witzøe overfor VG i forrige uke.

Eier og konsernsjef Ola Braanaas i Firda Seafood støtter sin kollega i oppdrettsbransjen.

– Jeg støtter dette, og er helt enig i utspillet fra Gustav Witzøe. Jeg oppfatter også at utspillet om å flytte ut av landet ikke var hovedpoenget i det han sa, sier oppdretter Ola Braanaas i Firda Seafood til E24.

Oppdretteren mener at Norge heller burde tatt inn skattepengene gjennom selskapsskatten enn gjennom formuesskatten, som rammer norske eiere og ikke de utenlandske.

– Jeg mener det ikke skal være en ulempe å ha norsk statsborgerskap og pass. Det å ha lokalt eller nasjonalt eierskap tror jeg er det beste for Norge også på lang sikt, i stedet for å ende med en stor andel utenlandsk eierskap, sier Braanaas.

– Jeg syns dette er en skatt som er urimelig og ødeleggende for norsk eierskap og næringslivets evne til å utvikle seg. Jeg betaler skatten min med glede, men formuesskatten mener jeg er destruktiv og vridende, sier han.

Både Rødt, SV og gründerne av selskapene Oda og Otovo har vært kritiske til Witzøes utspill. Milliardærens utspill får imidlertid støtte fra både statsminister Erna Solberg og milliardær Hilde Midthjell (se faktaboks).

Tips E24. Vi setter pris på dine innspill. Om du har tips eller noe du vil dele med oss, så kan du sende det til tips@e24.no.

Salmar-sjef Gustav Witzøe.

– Vanlig lønnsmottager siden 1986

Braanaas er Norges 98. rikeste mann, med verdier på 3,1 milliarder kroner gjennom selskapene sine, ifølge bladet Kapital.

– På papiret er du milliardær. Hvordan betaler du personlig formuesskatt, er det noe du bare kan hente ut fra egne kontoer?

– Jeg har vært en vanlig lønnsmottager siden 1986 da jeg startet som gründer og kjøpte meg en campingvogn og en sementblander. Jeg har en helt ordinær årslønn på 800.000-900.000, og må derfor ta ut midler fra selskapet gjennom utbytte for å kunne betale formuesskatten, sier Braanaas.

– Noen mener at jeg da heller bør selge meg ned i selskapet for å betale skatt, de kan fort glemme at det er en sammenheng mellom eierskap og skapertrang. Nettopp sammenhengen mellom det å kontrollere og utvikle et selskap er helt grunnleggende for skapertrangen og energien en legger inn, sier Braanaas.

Han mener at det er en forskjell på det å drive aktiv næringsvirksomhet, og det å ta ut pengene for å plassere dem i fond og lignende.

– Jeg har brukt 35 år av livet mitt på å skape denne virksomheten, og det ligger hjertet mitt nært, både de lokalsamfunn vi driver i, menneskene og virksomheten. Det er ikke lett å bare kvitte seg med det, det ville være demotiverende for skapertrangen og virkelysten, sier han.

Dette er ikke første gang Braanaas går ut mot formuesskatten. I en video som NHO publiserte i 2014 sa han at skatten oppfattes som «et rent tyveri».

Frykter høyere skatt

Gustav Witzøe antydet i VG at Arbeiderpartiets planer om en økning i formuesskatten slik Ap har sett for seg vil kunne koste Salmar nærmere en halv milliard kroner.

Braanaas er usikker på hva en slik økning i skatten ville ha betydd for hans del.

– Jeg har ikke regnet på det, men i dag må jeg ta utbytte på rundt 20 millioner kroner i året for å dekke inn formuesskatten, sier han.

– Med økt formuesskatt må jeg kanskje ta ut 25–30 millioner i utbytte og tappe selskapet for enda mer midler, og dermed begrense muligheten for ny aktivitet, sier Braanaas.

Firda Seafoods regnskaper viser at det ble tatt ut mye større utbytter enn dette i årene 2017 og 2018. Ifølge Braanaas er dette ikke utbytter som har gått til ham, men til holdingselskaper, for å sikre en økonomisk buffer i selskapet.

– Viktig symbolsak

NHH-professor Jarle Møen er ikke enig i at formuesskatten er et så stort hinder for næringslivet som det Witzøe og Braanaas hevder.

– Formuesskatten har blitt en viktig symbolsak. Dette er en omfordelende skatt, som samtidig stilles opp mot verdiskaping og næringslivsvennlighet, sier Møen til E24.

– For meg er det virkningen på verdiskaping som er mest interessant, og jeg mener skadevirkningene er sterkt overdrevet. Det er andre skatteletter som vil være mer vekstfremmende, legger han til.

NHH-professor Jarle Møen.

Witzøe og Braanaas hevder at formuesskatt kan føre til lavere investeringer i å utvikle selskapene. Møen tror imidlertid ikke at bedrifter med eiere som betaler formuesskatt mister sin vekstevne.

– Det er det lite grunn til å tro, for det er i utgangspunktet de mest solide bedriftene som utløser formuesskatt for eierne, sier Møen.

Han mener at Witzøes selskaper ikke mister konkurransekraft selv om eieren personlig har noen hundre millioner mindre i formue.

– Det er mange oppdrettsselskaper som har mindre formuende eiere, men de er likevel konkurransedyktige. Vi skal huske på at Witzøe selv startet mer eller mindre med to tomme hender, sier han.

– Hvis Witzøe skal dokumentere de påståtte skadevirkningene, må han vise at selskapene hans har gode investeringsprosjekter som de ikke greier å finansiere. Det ville være merkelig med den egenkapitalbasen han sitter på, sier Møen.

De entreprenørene som sliter med å finansiere sine prosjekter er ifølge Møen typisk de som har lite egenkapital og ikke kan gi banker og kreditorer tilfredsstillende sikkerhet.

– Disse entreprenørene betaler vanligvis ikke formuesskatt, sier Møen.

Les også

Dette er laksearvingens nyeste millionglis

Har vurdert utflagging

Tre av de ti rikeste på Kapitals liste over Norges 400 rikeste bor i utlandet, nemlig Torstein Hagen, John Fredriksen og Ole Andreas Halvorsen.

I tillegg forvaltes mye av verdiene i Stein Erik Hagens familieselskap Canica fra Sveits, hvor hans datter Caroline Hagen Kjos er bosatt.

Av Norges 50 rikeste bor 12 i utlandet, ifølge en kartlegging selskapet NHHS Consulting la frem tidligere i år.

Braanaas sier at også han har kikket på mulighetene for å flytte ut av landet, men så langt har han valgt å forbli i Gulen i Vestland fylke.

– Hvor mye skulle til for at du skulle vurdere å flagge ut?

– Det har jeg vurdert, og jeg har sett på mulighetene. Man må jo vurdere om man må gjøre det hvis det å drive fra Norge blir for belastende for selskapet. Men jeg har jo også en tilhørighet, og det er vanskelig å reise fra noe man har lagt ned så mye krefter i og som er så knyttet til dette landet, sier han.

Les også

Flere og flere betaler formuesskatt med Solberg

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Formuesskatt-debatten
  2. Equinor
  3. Aksjer
  4. Formuesskatt
  5. Oppdrettsnæring
  6. Gustav Witzøe
  7. Hilde Midthjell

Flere artikler

  1. Oppdrettsmilliardær om Witzøe-kritikk: – Helt på trynet

  2. Betalt innhold

    Witzøe må «tappe» selskapet for å betale formuesskatt, men stiller med milliarder for å kjøpe konkurrent

  3. Stordalen om formuesskatt: – Utgjør så jævla lite

  4. Slår tilbake mot Høyres skattekritikk: – Henger ikke sammen med virkeligheten

  5. Betalt innhold

    Witzøe og Solberg kjemper mot formuesskatten. Professor gir argumentene deres stryk.