SKAL GÅ FRA MINUS TIL PLUSS: Endelig skal ESB-sjef Christine Lagarde gi styringsrenten puls igjen. Det blir ingen smul seilas.
Kommentar

En umulig jobb

Omsider. Etter 11 år skal rentene i eurosonen igjen få puls. Men hvordan i alle dager skal både estere og maltesere bli fornøyde?

  • Sindre Heyerdahl
    Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Billige lån er det mange som liker. Å sette opp leieprisen på penger er likevel ofte nødvendig for hindre en økonomi i å koke over. Men på kort sikt er det sjeldent populært.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan altså få det tøffere ved roret enn sin forgjenger.

For skal vi tro planene Norges Bank har lagt frem så langt, må Bache fronte en rekke økninger i styringsrenten de neste årene. Etter hvert kan det gå hardt ut over hverdagsøkonomien til mang en familie og bedrift. LO har alt protestert.

Og mer bråk vil det trolig bli. Flere stemmer vil komme til for hver nye renteheving.

Særlig kan rentesettingen bli utfordrende dersom økonomien utvikler seg helt forskjellig. Blant annet er det fullt mulig at inntjeningen i norsk olje - og gassnæring vil være eventyrlig i flere år til - mens stemningen surner hos forbrukerne og mer tradisjonelt næringsliv.

Hvordan skal Bache og resten av rentekomiteen da sette en rente for hele kongeriket? Som både tjener en strevende reiselivsbedrift, en superprofitabel gassprodusent og en førstegangskjøper på boligmarkedet? I både Sandnes og Kautokeino?

Egentlig er spørsmålet håpløst. Det er ikke mulig å sette en styringsrente som passer optimalt for alle sektorer, arbeidstagere og landsdeler. Det er i så måte bra Bache alt har erklært at hun ikke tok jobben for å bli populær.

Norges Banks utfordringer er likevel håndterlige. Særlig sammenlignet med mange andres. Og ingen bør misunne Christine Lagarde jobben. Som sjef i Den europeiske sentralbanken (ESB) må hun fronte et lag med vidt forskjellige interesser. En kan trygt si hun må bære mer sprikende staur enn selv tidligere statsminister Per Borten.

For hvordan skal eurosonen sette en rente som passer alle, når kontrasten mellom økonomiene er enorm?

På den ene siden har du land som Italia. Her er statsgjeldandelen dobbelt så høy som i Tyskland. Italienerne må betale dyrt for sine lån, mens investorene i praksis kaster gratis penger etter tyskerne. Forskjellen i lånekostnader har også økt kraftig bare det siste året.

Gjett en gang hvem som tåler renteøkning best.

Eller ta den brennhete inflasjonen, som i eurosonen bikket formidable 8,1 prosent i mai. Slike tall understreker behovet for renteøkning.

Iallfall om du ser verden fra Estland, der prisene har steget over 20 prosent. Men behovet er åpenbart ikke like akutt for Malta, der prisene bare har klatret drøye 5 prosent.

Likevel er retningen nå satt. Eurosonen står nå i den sterkeste inflasjonen siden euroen ble innført som valuta. Torsdag klokken 13:45 bekreftet da også banken at den første rentehevingen på 11 år rykker nærmere. Signalet nå er at renten heves - først i juli, og så i september.

Samtidig ser det ut til at den voldsomme pengetrykkingen fra ESB vil ta slutt. Og i september er det duket for en dobbel renteheving om prisgaloppen forblir heftig nok. Da er styringsrenten også i eurosonen omsider i pluss igjen.

Les også

Den europeiske sentralbanken varsler renteheving i juli

Les også

Ny rekord for prisveksten i eurosonen

Fremover vil vi nok få flere antydninger om hvilke grep ESB kan ta for å hindre at landene befinner seg i hver sin økonomiske verden. Et valutasamarbeid må koordineres.

Og sentralbanken vil nok prøve ulike verktøy for å dempe de voldsomme forskjellene i hvor mye hvert enkelt land må betale for å ta opp og betjene lån. Flere hint og signaler har vi alt fått. Mer bør komme. Det vil være bra.

En harmonisk sommer blir det likevel neppe for Lagarde og kompani. Prisøkningene har vært slappe i over et tiår. Rentene har vært i minus så fryktelig lenge. Penger har vært billige og tilgjengelige. Og selv om renter under 0 ikke er et blivende sted, har nok mange allerede blitt farlig godt vant.

Nå venter en hestekur og en mentalitetsendring - på vei inn i nye tider. Og det mens bedrifter skriker etter mer kompetanse, men også mens skyhøye energipriser og Ukraina-krigen formørker økonomiene.

Ta det for gitt at interessegrupper og land vil protestere på tempoet i renteøkningene fremover. Noen vil ønske mer, andre mindre. Få vil bli fornøyde.

For en hatt i «one-size» kan du kanskje finne i syden. Men renten i eurosonen, den kan bli en som egentlig ikke passer noen.

Slik sett har Bache i Norges Bank bedre forutsetninger. Kanskje er det ikke så langt fra Kautokeino til Sandnes - tross alt.

Les flere kommentarer:

Les på E24+

Minibrikkene kan avgjøre tiåret

Les også

En streik på overtid

Les også

Spikeren i Vedums regnestykke?

Les på E24+

Forblir Oslo Børs en øy?

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar
  2. Kautokeino
  3. Sandnes
  4. Økonomi
  5. Malta
  6. Christine Lagarde
  7. Eurosonen

Flere artikler

  1. Blir det for mye Møllers tran igjen?

  2. Lagarde om inflasjonen: – En stor utfordring

  3. Lagarde: – Venter at inflasjonen fortsatt vil være uønsket høy

  4. Spikeren i Vedums regnestykke?

  5. Prisveksten i eurosonen setter rekord igjen