Slik mener Stoltenberg Europa må reddes

FLIGHT NO: AB8242 (E24) Statsminister Jens Stoltenberg peker i et intervju med E24 på fire kritiske momenter som må til for at EU skal ha en fremtid.

«TRIPPELMØTE»: Jens Stoltenberg møtte Angela Merkel og David Camercon i Berlin torsdag.

Steffen Kugler
  • Jo Andre Aakvik
Publisert:,

- Vurderingen er at situasjonen er svært alvorlig og akutt, og at de nærmeste dagene og ukene blir avgjørende for EU og den felles valutaen, sier Jens Stoltenberg.

Torsdag møtte han den britiske statsministeren David Cameron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Inn i møte hadde han med seg et hovedbudskap:

- Gjeldskrisen fikk utvikle seg over mange år, og det vil ta mange år å komme ut av den igjen. For å komme ut av krisen må det legges til rette for vekst nå, samtidig som en sikrer offentlige finanser, sier Jens Stoltenberg.

På vei til Berlin fikk Stoltenberg haik med Storbritannias statsminister David Cameron. Hjem flyr statsministeren med NikiAir, et datterselskap av lavprisselskapet AirBerlin. I setet ved siden av Stoltenberg sitter E24.

Statsministeren har hatt en lang dag virker litt sliten, men engasjementet øker underveis i samtalen. Krisen i Europa handler egentlig om Stoltenbergs største hjertesaker.

- I media snakkes det veldig mye om banker, statsrenter og tapt verdiskapning. Men til syvende og sist handler dette om mennesker, de som mister jobbene sine, som får reduserte lønninger og pensjoner, ser verdien av huset sitt falle og som nå blir utrygge på om sparepengene deres er trygge i bankene, sier Stoltenberg.

- Det er et sosialt problem. Vi snakker ikke om å redde økonomien og bankene, vi snakker om å redde mennesker.

Fire kritiske punkter

Mens diskusjonen i Europa, og resten av verden, går langs en akse om økonomiske innstramninger versus stimuleringstiltak, mener Stoltenberg dette blir banalt.

- Dette er altfor komplisert til å deles opp i en debatt for eller imot innstramninger, sier statsministeren.

For det første peker han på at den finansielle situasjonen er svært forskjellig innenfor EU.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MØTTE STUDENTER: 10 norske studenter var blant de 100 som møtte Angela Merkel, David Cameron og Jens Stoltenberg i regjeringsbygningen Kanzleramt. Etterpå tok statsministeren seg tid til en prat og en øl med de norske studentene.

Thomas Grabka

Mens for eksempel Hellas har havnet i uføre fordi staten har brukt for mye penger, er Spania i krise fordi banker og privatpersoner er søkkvåte etter at boligboblen i landet sprakk i 2008.

- Det trenges forskjellige løsninger for forskjellige land, sier Stoltenberg.

Videre mener Stoltenberg at det trengs innsparinger på offentlige budsjetter over tid, men at en også må søke å stimulere vekst og sysselsetting

Med det som utgangspunkt skisserer statsministeren fire kritiske punkter for å dra Europa ut av gjeldsfellen.

  1. Fornyelse av offentlig sektor: - Mange land er overadministrert. Det er for vanskelig å ansette folk, det er nesten umulig å starte egen virksomhet. Det er alt for mange reguleringer, som gjør det umulig å skape et godt klima for forretningsvirksomhet.
  2. Grunnleggende strukturreformer: - Her kan arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer være viktige. Det fine med pensjonsreformer er at de gir innsparinger på lang sikt, uten å hemme den økonomiske veksten på kort sikt.
  3. Skattereformer: - Flere av de kriserammede landene har skattesystemer som knapt fungerer. Noen av dem tror også de kan få velferdsstater som i Norden, med skattenivå som i USA. Det går ikke. Men dette trenger ikke å bety at skattesatsene skal heves, de må bare få systemet til å fungere.
  4. Bedre reguleringer: - Det må stilles, slik det er gjort i for eksempel Basel III, større krav til egenkapital på finansinstitusjoner, og det kreves bedre tilsyn for å sikre at finansreguleringene faktisk etterkommes. Dette må også gjøres på EU-nivå.

Ombord i det smale Embraer-flyet er det trangt, selv på første rad hvor Stoltenberg sitter. Siden lunsjen med David Cameron og Angela Merkel syv-åtte timer tidligere har Stoltenberg ikke spist.

Det ble riktignok tid til en liten øl sammen med de norske studentene som deltok på konferansen i det tyske regjeringsbygget, men så mye næring er det ikke i god drikke.

Statsministeren slår derfor til på den lille serveringen som finnes - en pakke med Wasa ferdigsmurte knekkebrød. Det ledsages av svart kaffe og et glass vann.

Trenger ikke nye tiltak

Det akutte i krisen i Europa er nå Hellas og Spania. I Hellas går velgerne neste søndag til urnene for andre gang på en drøy måned.

- Jeg skal være forsiktig med å kommentere gresk innenrikspolitikk, men vi får håpe at det ender opp med et valgresultat som gir en styringsdyktig regjering, som er innstilt på å etterleve kravene som følger pengene fra Europa. I motsatt fall har både Hellas og Europa et problem, sier Stoltenberg.

Tirsdag sa næringsminister Trond Giske blant annet til E24 at han langt fra er sikker på om euroen vil overleve i sin nåværende form. Jens Stoltenberg ønsker ikke å kommentere det.

- Det vil bare bidra til den usikkerheten som allerede rår, så jeg skal ikke si noe rundt dette – annet enn at jeg registrer at det snakkes om det, også blant folk jeg tidligere aldri ville trodd åpnet for noe sånt, sier Stoltenberg.

Tror ikke IMF vil be om mer

For Spanias del er Jens Stoltenberg ikke like opptatt av innsparingstiltak.

I løpet av de siste dagene har det blitt klart at Spania vil komme til å trenge hjelp for å redde sine banker. Mens Spania har et tydelig ønske om at finansiell bistand skal skje direkte til bankene, vil Tyskland at finansiell bistand skal sendes den spanske stat, noe som gir muligheter for å la penger ledsages av krav til budsjettpolitikken.

TETT FORHOLD: Jens Stoltenberg og Angela Merkel kommer åpenbart godt ut av det med hverandre.

Thomas Grabka

- I praksis betyr ikke dette så mye. De krav EU og Det internasjonale valutafondet eventuelt vil stille er jo allerede vedtatt og i ferd med å gjennomføres i Spania, sier Stoltenberg.

En eventuell krisepakke rettet mot Spania kan fort bli veldig dyr, og i en annen liga enn tilsvarende pakker for Irland, Portugal og Hellas. Statsministeren tror likevel ikke at Norge vil bli bedt om å stille opp med mer kapital.

- Vi er nå i ferd med å øke vårt lånetilsagn til IMF med om lag 55 milliarder kroner, så jeg tror ikke vi vil bli bedt om å stille med mer penger i første omgang. Hva som skjer siden, får vi ta stilling til da.

At Stoltenberg blir invitert til et «trippelmøte» med stormakter som Tyskland og Storbritannia akkurat i det EU planlegger en redningsaksjon for Spania, får noen til å spørre om det er en sammenheng med at statsministeren er øverste sjef for et av verdens største fond.

- Oljefondet var ikke noe tema under samtalene våre sier, Stoltenberg.

Han har vært gjennom et tett program i løpet av dagen. Først med bedriftsbesøk hos Aker i Oslo, sammen med David Cameron. Deretter en arbeidslunsj i Berlin med den britiske statsministeren og Angela Merkel, før de tre regjeringssjefene møtte 100 studenter fra 24 land til en halvannet time diskusjon om demokratiets fremtid i Europa.

Innimellom oppdateres statsministeren på andre hendelser, som at regjeringspartiene har inngått en ny klimaavtale med opposisjonen.

Rett før han må slå av mobilen på flyet, tikker det inn en melding om at streiken i staten er over.

«Moral hazard»

Når spanske, eller andre lands banker må reddes, er Stoltenberg svært opptatt av at det gjøres på en måte som sikrer fellesskapets interesser.

- Vi må unngå å komme i en situasjon hvor fellesskapet tar tapene, og de private tar gevinsten. Ikke bare er det grunnleggende urettferdig, men det er feil også fordi det gir bankene feil incentiver. Det er dette som i økonomien kalles «moral hazard», sier Stoltenberg.

Han peker på at krisen i Spania kommer som en følge av banker og finansmarkeder vurderte situasjonen feil. De lånte ut for mye penger til boliger det ikke var bruk for.

- Dersom de ikke må ta konsekvensene av dette i etterkant, vil de også i fremtiden ta for stor risiko, sier Stoltenberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LAVPRIS: Etter en lang dag med møter både i Oslo og Berlin, tok Jens Stoltenberg siste avgang med lavprisselskapet NikiAir hjem til Oslo.

Thomas Grabka

Faglig komplisert

Selv om statsministeren, som er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, sier han skal være forsiktig med «...å sitte i Oslo og gi råd til hvordan de skal styre i Athen, Brussel og Madrid», er han klar på at hans utgangspunkt er at det må strammes inn på lang sikt, men at økonomien akkurat nå må stimuleres til vekst.

Hvis det er så enkelt, hvorfor er frontene så harde i Europa da?

- Dette er svært vanskelige faglige spørsmål. Å finne den rette balansen er ikke lett. Tiltak som gjøres på kort sikt, får konsekvenser på lang sikt, sier Stoltenberg, som fortsetter.

- Men det er ikke bare veldig vanskelig faglig sett. Det er også veldig utfordrende politisk. Hvem skal ta byrdene, nå og i fremtiden?, spør statsministeren.

Les også:

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene

og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. - Finanskrisen handler om å redde mennesker

  2. Jens møter Cameron til«terrormøte» fredag

  3. Merkel krever «mer Europa»

  4. Annonsørinnhold

  5. Merkel og Hollande krever stø kurs fra Hellas

  6. Cameron: - Det haster med å løse eurokrisen