HAR ØKT EKSPONERINGEN: Oljefondet satser på gresk og spansk gjeld
NBIM-sjef Yngve Slyngstad trapper opp eksponeringen mot de kriserammede landene.
Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, kjøper seg opp i obligasjoner utstedt av kriserammede land i Sør-Europa for å sikre seg høyere årlig renteavkastning ("yield").
- Vi har faktisk økt eksponeringen, sier Yngve Slyngstad, sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), som står for forvaltningen av oljefondet, til Bloomberg.
- Du har en situasjon der, til tross for at situasjonen er vanskelig og vil fortsette å være det, blir du kompensert med tanke på hvilken yield (årlig renteavkastning på obligasjonen, journ. anm.) du mottar.
Mindre stress
Lenge hersket det svært høy usikkerhet rundt hvilke banker som ville klare større tap på blant annet greske statspapirer sammen med en forverring av krisen.
En stresstest av de europeiske bankene fikk mye kritikk for å ikke være hard nok, men har likevel bidratt til å dempe spekulasjonene om at en spredning av bankuro i Hellas, Spania og Portugal skulle utløse større problemer.
- Tiltakene har vært positive for eiere av statsobligasjoner, sier Slyngstad til nyhetsbyrået.
- Det er også et poeng at du får høyere yield sammenlignet med andre land, så avkastningen på risiko vi ser her er selvfølgelig mer attraktiv.
Fredag steg risikopåslaget investorer krever for å foretrekke gresk statsgjeld fremfor den langt tryggere tyske statsgjelden ytterligere. Differansen i årlig rente på tiårige greske statspapirer og tilsvarende tyske er nå oppe i over 800 poeng, eller over 8,00 prosentpoeng.
Det er betydelig høyere enn et femårlig snitt på 6,7 prosentpoeng, men fortsatt under toppnivået på 9,65 prosentpoeng som ble nådd i mai, da usikkerheten rundt den greske gjeldssituasjonen var på sitt høyeste.
Hvor mye statsgjeld fra Spania og Hellas Slyngstad nå sitter på, opplyses ikke, da dette kun gjøres kjent én gang årlig. Det gis imidlertid informasjon om at fondet tapte 3,4 prosent på de europeiske gjeldspapirene i andre kvartal, mens fondet tjente på sine tilsvarende obligasjoner fra USA og Asia.
Lav avkastning
Ser man bort fra de mest kriserammede landene, er rentenivået på mange andre statsobligasjoner svært lavt, understreket Slyngstad overfor E24.
- Det som er utfordringen i dag med hensyn til avkastning fremover, knytter seg til statsobligasjoner. En avkastning på 0,5 prosent på de korte papirene og 1,5 til 2 prosent på de lange papirene gir jo ikke engang positiv realavkastning, sa han etter fredagens presentasjon i Norges Bank.
Der la han forøvrig frem tall som viste en negativ avkstning på 5,4 prosent i andre kvartal 2010, tilsvarende et verditap på 155 milliarder kroner. Det var fondets fjerde svakeste avkastning noensinne.
Les også:
