DNB-sjefen om bankuro: – Veldig krevende for de som må hente penger nå

Internasjonale bankkollapser har sendt finansieringskostnadene opp i Norge, ifølge banktopper. I markedet er det «høy grad av nervøsitet, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

– Det er veldig krevende for de som må ut og hente penger nå. De ender opp med å betale ganske mye. De du ser i markedet nå, det er kun de som absolutt må. Ellers så sitter de aller fleste og venter til dette roer seg, sier Braathen til E24.

Banken hun leder har imidlertid ikke den utfordringen, understreker DNB-sjefen.

– Dette skaper ikke noen utfordringer for oss i vår hverdag. Vi er veldig solide, vi er godt finansiert, vi skal ikke ut og hente penger med det første.

DNB-sjefen og andre finanstopper var samlet på Finansnæringens dag tirsdag.

Før helgen blusset bankuroen opp igjen med fallet i Deutsche Bank etter at bankkollapser, først i USA og så den sveitsiske storbanken Credit Suisse, sendte bølger gjennom markedene.

– Prisene er høyere nå

Støvet har foreløpig lagt seg på børsene denne uken. Men etterdønningene etter bankuroen merkes i Norge.

Ifølge konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer i regionalbanken Sparebank 1 SR-Bank koster det nå mer å finansiere seg i markedet.

– Når det er usikkerhet og uro i markedene går spreaden over rentenspreaden over rentenDen ekstra renten et selskap eller en bank må betale over den risikofrie renten for å låne penger i markedet. opp, og det har skjedd nå.

Banksjef Evy Ann Hagen i Aurskog Sparebank ser også at finansieringskostnaden i markedet har gått opp.

– Vi ser at prisene er høyere nå enn før uroen startet. For oss har ikke det vært noen utfordring, for vi er ikke i markedet for å utstede noe nå. Men vi følger med på hvordan det utvikler seg videre, sier hun.

Braathen sier at svingninger i kortere perioder er håndterbart.

– Det er for tidlig si noe om, men hvis dette fører til at risikopåslagenerisikopåslageneDen ekstra renten et selskap må betale over den risikofrie renten for å låne penger i markedet. går opp varig, vil det bety dyrere finansiering til nordmenn og norske bedrifter.

DNB-sjefen sier «det er veldig høy grad av nervøsitet» i markedene.

– Det skal veldig lite til før markedene beveger seg ganske mye. Det er et tegn på usikkerhet. Og så ser vi at skiftene kommer utrolig raskt.

– Det er alltid bekymringsfullt når vi får denne typen svingninger, sier hun.

Ved siden av usikkerhet i markedet peker Fasmer på et spesielt trekk ved redningen av Credit Suisse, nemlig at en bestemt del av bankens gjeldspapirer ble nullet slik at investorene tapte alt, mens aksjonærene fikk beholde noe av verdiene.

Det normale når er selskap går over ende er at aksjonærene står sist i køen når verdiene skal fordeles. I Credit Suisse var det imidlertid investorer bak en spesiell type obligasjoner (AT1)spesiell type obligasjoner (AT1)AT1 står for "Additional Tier 1", en type gjeld utstedt av banker. Er laget slik at investorers krav forsvinner når banken sliter. Ble innført etter finanskrisen i 2008, og var ment å flytte risiko fra innskuddskunder til obligasjonseiere som tapte alt.

– Det gjorde også at usikkerheten ble høyere, sier Fasmer.

– Vi ser det også i det norske markedet, fordi det henger sammen med det internasjonale markedet.

Fasmer understreker at dyrere kapital virker gradvis inn på finanskostnadene.

– Vi finansierer bare litt av kapitalbehovet av gangen. Der er ikke sånn at det smeller i taket fra den ene dagen til den andre. Det fases gradvis inn.

– Vesentlige forskjeller fra 2008

Fasmer peker på at Credit Suisse var en bank som hadde slitt i årevis før den gikk over ende og ble slått sammen med UBS.

– Med en markedsuro på toppen ble det nådestøtet slik at det vippet den ene veien og ikke den andre. Når sånne ting skjer er det alvorlig, men samtidig er det vesentlige forskjeller fra forrige korsvei i 2008.

Fasmer fremholder at bankene har mye mer kapital enn i dag enn før finanskrisen i 2008, og at reguleringene er strengere.

– Vi har mye mer likviditetlikviditetPenger tilgjengelig for at bankene skal kunne gjøre løpende betalinger ved behov til å stå gjennom en markedsuro. Dette skal vi tåle. Vi gjør stresstester årlig, som dokumenterer dette.

Fasmer peker også på et viktig trekk ved det internasjonale finansielle systemet er endret.

Finansinstitusjonene handlet mye direkte med hverandre i 2008, blant annet i derivatmarkedetderivatmarkedetDerivat er et verdipapir hvor verdien er eksakt bestemt av verdien til noe annet. Verdien til et derivat kan være bestemt av en aksje, obligasjon, valuta, vare eller hvilket som helst annet verdifullt objekt., noe som bidro til å velte bankene under forrige krise, påpeker hun.

Nå blir denne derivathandelen gjort opp gjennom en oppgjørssentral, for eksempel London Clearing House i Europa, hvor handlene gjøres opp hver eneste dag, ifølge Fasmer.

– Det betyr at den motpartsrisikoenmotpartsrisikoenMotpartsrisiko er risikoen for at motparten i en økonomisk transaksjon ikke skal overholde sine forpliktelser. som lå i derivatmarkedet, og var helt uoversiktlig sist, er helt annerledes nå.

– Ikke grunn til bekymring

– Vi merker at hele finansmarkedet er urolig, sier konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand, en av Nordens største kapitalforvaltere.

Han sier at Storebrand har hatt minimal eksponering mot de amerikanske bankene i trøbbel og Credit Suisse.

– Jeg tror ikke det er noen grunn til bekymring, i hvert fall i Norge. Vi har veldig solide banker, godt kapitaliserte finansinstitusjoner. Gode reguleringer er på plass.

– Hvis de store systemene i finansverden begynner å vakle, så kan det føre til smitteeffekter også inn i Norge. Men det er også derfor at myndighetene er så opptatt av streng regulering, soliditet og også kommer med løsninger og pakker.