Fiskeoppdretterne

Urfolk mot norske oppdrettere i Canada: – Det er et angrep mot vårt folk

Over ti år etter at den tidligere høvdingen Bob Chamberlin troppet opp på generalforsamling i Mowi, fikk folket hans støtte fra kanadiske myndigheter rett før jul. Gleden ble kortvarig – i januar gikk Mowi, Grieg Seafood og Cermaq til retten for å stoppe utfasingen av oppdrettsanleggene.

OPPDRETTSMOTSTANDER Bob Chamberlin har i en årrekke kjempet for urfolksrettigheter og mot åpen oppdrett langs vestkysten av Canada, som han mener utgjør en risiko for den rekordlave villaksbestanden.

Privat og Mowi
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Bob Chamberlin fra den kanadiske urbefolkningsstammen Kwikwasut'inuxw Haxwa'mis, er styreleder for First Nation Wild Salmon Alliance og har 14 år bak seg som høvding.

Han frykter at rettsprosessen som de norske lakseselskapene nå har startet for å hindre utfasingen av lakseoppdrett ved kysten, kan få alvorlige konsekvenser for urfolkets rettigheter.

– Dette er et klart angrep på vårt folks grunnleggende rettigheter, sier han til E24 på telefon fra Canada.

Les også

Les også: Mowi og Cermaq går til retten mot utfasing av oppdrett i Canada

FNs urfolkserklæring sier blant annet at «urfolk har rett til å eie, bruke, utvikle og ha kontroll med landområder, territorier og ressurser de besitter som følge av tradisjonelt eierskap». Erklæring er ratifisert av både Norge og Canada.

Provinsen British Columbia (BC), som dekker Canadas vestkyst, implementerte erklæringen i 2019. Året etter foreslo regjeringen å ta den inn i nasjonal lov, men denne prosessen er langt fra klar.

Chamberlin har gode minner fra flere besøk i Norge gjennom årene, selv om hans appell til oppdrettsselskapene om å forlate urfolksterritoriet har vært forgjeves.

– Det er viktig at det norske folket også forstår de alvorlige konsekvensene dette kan få, fordi det åpner døren for å avvise urfolkets rettigheter og dermed endre prosessen med anerkjennelse på landsbasis.

– Det blir i realiteten et klart angrep på våre menneskerettigheter. De setter selskapenes profitt over menneskerettighetene, sier han videre.

Bob Chamberlin på Marine Harvests (nå Mowi) generalforsamling i 2009. Daværende konsernsjef Åse Aulie Michelet til høyre.

Alexandra Morton

Lang kamp

Chamberlains kamp mot lakseselskapene begynte i 2005. I 2009 troppet han opp på generalforsamlingen til Mowi i Norge.

Før han ba selskapet forlate sitt område, overrakte han daværende konsernsjef Åse Aulie Michelet et par sølvøredobber med ulv, som i hans tradisjon er en måte å forsikre seg om at mottageren lytter (se bilde).

– Jeg ble tatt godt imot, og jeg var særlig imponert over at de holdt generalforsamlingen på engelsk for vår skyld. De var fulle av respekt, men det fikk tydeligvis lite betydning i praksis, sier Chamberlain.

Mowi har riktignok til en viss grad tilpasset sine operasjoner etter ønske fra urbefolkningen, og har miljøsertifisert samtlige av sine anlegg i landet.

I noen av lokalsamfunnene langs kysten er lakseoppdrett blitt svært viktig både for økonomi og sysselsetting, uten at det har endret holdningen til flertallet av urfolkene i BC.

Motstanden mot lakseoppdretterne i British Columbia er fortsatt krystallklar. De er definitivt ikke velkommen her, sier Chamberlin.

FRASER RIVER (merket med rødt) er en av Canadas største lakseelver, og renner ut i Stillehavet. Både urfolk, miljøvernorganisasjoner og sportsfiskere er fortvilet over de siste årenes rekordlave villaksbestand.

Google Maps

– Mer enn et menyvalg

Bakgrunnen for urfolkets motstand er ønsket om å bevare villaksen. Oppdrettsfarmene ligger ved utløpet av Fraser River, som er en av de aller største lakseelvene i Canada og representerer selve ryggraden i mange av urfolkssamfunnene.

Elven renner ut i Stillehavet rett sør for Vancouver, i en region som blant annet er et kjent mål for sportsfiskere, og turister som vil se hval og grizzlybjørner.

– Det handler om matsikkerhet, men også om naturvern og kultur. Laksen er mer enn bare et menyvalg for oss, det handler om hvem vi er. Laksen er en integrert del av våre tradisjoner og forholdet til vårt land, sier Chamberlin.

– På høy tid at industrien utvikler seg

Regjeringens beslutning om å fase ut åpen lakseoppdrett hviler blant annet på Cohen-kommisjonen fra 2012, som anbefalte å lukke lakseoppdrett ved utløpet til Fraser River, med mindre det kunne bevises at risikoen for villaksen er minimal.

Forskningsrapportene regjeringen har lagt vekt på konkluderer med at det er en risiko, men at den må anses å være minimal.

Konklusjonen er imidlertid omstridt, blant annet fordi konsekvensen av lakselus ikke er med i beregningene.

– Jeg har null tillit til disse rapportene, sier Chamberlin, som forklarer det med manglende objektivitet og interessekonflikter.

– Lakseselskapene sier også at det er umulig å drive lukket oppdrett, men vi ser jo internasjonalt at det er en voldsom interesse for landbasert oppdrett. Det er på høy tid at industrien utvikler seg videre, tilføyer han.

Les også

Les også: Kanadisk laksesjokk for Mowi: – Vil få store konsekvenser

Bob Chamberlin (nummer to f.v.) på en pressekonferanse om kollapsen i villaksbestanden sammen i regi av Union of British Columbia Indian Chiefs i august i fjor.

Privat

Valgløfte om lukkede oppdrettsanlegg

Slutt på åpen kystoppdrett var et av valgkampløftene til statsminister Justin Trudeau før han ble gjenvalgt i 2019, selv om det ble ansett som lite realistisk.

– Jeg trodde ikke egentlig på det, så jeg ble veldig overrasket og glad da beslutningen om Discovery Islands kom, da det kunne anses å være en videreføring av dette valgløftet. Jeg hadde aldri trodd det etter alle årene der jeg opplevde at industrien og regjeringen var som hånd i hanske på dette feltet, sier Chamberlin.

Han tror gjennomslaget kom fordi stadig flere i provinsen har engasjert seg i saken etter de to siste årenes rekordlave villaksbestand, noe som har gitt økt politisk press.

Chamberlin innser imidlertid at det ikke bare er oppdrettsfarmene som påvirker kollapsen i villaksbestanden; klimaendringer, overfiske, tømmerhugst og gruvevirksomhet kan også medvirke.

Bildet er fra prosessen for å fase ut åpen lakseoppdrett i øygruppen Broughtan i 2018, der Chamberlin overrekker dokumenter som forklarer urfolkets motstand til John Horgan, det politiske lederen i provinsen British Columbia.

Privat

– Mange lever rett over fattigdomsgrensen

Alle de syv First Nations-stammene rundt Discovery Islands som ble konsultert om lakseoppdretten, er klare i sin motstand.

Ifølge Union of B.C. Indian Chiefs er det en klar majoritet av urbefolkningsgruppene i regionen som støtter motstanden mot lakseoppdrett.

Offisielt har 102 av de 203 stammene i provinsen aktivt støttet utfasingen, i tillegg til flere natur- og interesseorganisasjoner.

Det foregår nå en opphetet debatt om denne saken, særlig på sosiale medier. Der driver industrien en kampanje under emneknaggen #CoastalJobsGone, blant annet med Mowi-ansatte fra First Nations som ønsker å beholde arbeidsplassene i lakseindustrien.

Mowi har 645 ansatte i provinsen, der nærmere hver femte ansatt tilhører First Nations. Selskapet har også avtaler med lokalt næringsliv.

– Mange har nok gått ut fra at disse selskapene uansett var kommet for å bli, og har derfor inngått avtaler med dem. Så det finnes enkeltpersoner i området som er positive, men den overordnede motstanden er krystallklar, sier Chamberlin.

Han påpeker også at det kan skapes mange arbeidsplasser knyttet til havet og elven uten lakseoppdrett, blant annet knyttet til turisme og fiske.

Selv om lakseoppdrett skaper arbeidsplasser ved elvens utspring, strekker elven seg også langt innover i landet, der enda flere folk er avhengige av villfisken.

– Mange steder lever urbefolkningen rett over fattigdomsgrensen og da blir tilgangen til vill fisk og matsikkerhet ekstra viktig.

Les på E24+

Les også: (+) – Tidligere var det bare søtt og koselig med disse ESG-damene som snakket om bærekraft

Skuffet miljøvernorganisasjon

Jay Ritchlin i den kanadiske miljøvernorganisasjonen The David Suzuki Foundation har jobbet med lakseoppdrett og villaks i over 15 år, og har flere ganger vært i Norge for å lære.

– Vi tror oppdrettsanleggene utgjør en risiko for villaksen, vi støtter fjerning av dem, og vi er veldig skuffet over beslutningen fra lakseoppdrettsselskapene om å kreve rettslig vurdering, svarer han i et skriftlig intervju med E24.

Ritchlin har lenge vært frustrert over at de kanadiske selskapene har benektet negative effekter på villaksbestanden.

Han medgir for øvrig også at det er et komplekst sett av negative faktorer som påvirker villaksbestanden over tid, som for eksempel klimaendringer, men at det derfor er desto viktigere å gjøre det som er mulig på kort sikt.

– Å fjerne oppdrettsanleggene fra en av de viktigste laksemigrasjonskorridorene i verden er kritisk viktig. Det løser ikke alle problemene laksen står overfor, men det er et viktig skritt for å stoppe nedgangen og starte gjenoppbygging av bestandene.

– Hva er ditt syn på at de norske selskapene har bedt om rettslig vurderinger?

– Vi synes dette er utrolig respektløst, spesielt siden prosessen har pågått lenge og at det har vært et klart ønske fra First Nations. Å kreve en rettslig vurdering som antyder at industrien ikke er forberedt på dette resultatet, virker bare som dårlig ledelse eller et desperat forsøk på å forsinke det uunngåelige.

Les også

Les også: Varsler ny havbruksstrategi: Vil ha mer lukket oppdrett i Norge

Diane Morrison, sjef for Mowi Canada West, sier beslutningen om utfasing får dramatiske konsekvenser både for selskapet og lokalsamfunnet.

Mowi

Selskapene svarer på kritikken

Etter å ha blitt forelagt kritikken fra Chamberlin, svarer sjefen for Mowi Canada West, Diane Morrison, at grunnlaget for søksmålet ikke utfordrer rettighetene til First Nations når det gjelder å delta i prosesser som påvirker deres territorier eller interesser.

Det alle selskapene reagerer på, er at beslutningen er fattet uten at representanter for næringen har vært involvert.

«Vedtaket får dramatiske konsekvenser for selskapet, våre ansatte, våre leverandører og samfunnene vi driver i. De økonomiske konsekvensene er allerede synlige, og dersom vi ikke gjør noe nå, vil dette gå ut over lokalsamfunnene veldig snart», skriver Morrison.

Hun legger til at Mowi samarbeider tett med First Nations og at de er helt avhengige av å ha godt forhold til dem for å lykkes i Canada. Mowi har også investert titalls millioner i infrastruktur og forskning i området for å møte kravene fra lokale og nasjonale myndigheter.

«Regjeringens vedtak betyr at mer enn 8 millioner laks må avlives og om lag 1.500 arbeidsplasser går tapt i løpet av noen få måneder. Vi mener vedtaket er direkte uansvarlig og fjerner all forutsigbarhet man trenger for å drive virksomhet og være en god arbeidsgiver i Canada», skriver Morrison.

Grieg Seafoods pressekontakt Kristina Furnes.

Grieg Seafood.

Forsoningsprosess

Grieg Seafoods pressekontakt Kristina Furnes understreker at selskapet fullt ut støtter forsoningsprosessen mellom myndigheter, næringsliv og urfolksgruppene i Canada, inkludert implementeringen av FNs erklæring for urfolksrettighetene.

Selskapet har 150 ansatte i området, og har også avtaler og samarbeid med urfolket.

«Vi må også lære oss å drive oppdrett med respekt for deres kultur, som blant annet betyr at vi må gå inn i oss selv og jobbe med vår væremåte som en del av majoritetsbefolkningen og eventuelle strukturelle partiskheter vi har. Disse tingene er noe vi jobber veldig mye med, og vi er ikke i mål med det ennå», skriver hun.

Grieg anerkjenner også at næringen har utfordringer å løse i provinsen.

«Vi må redusere avtrykket vårt og forbedre fiskevelferden. Som i Norge er man i BC svært opptatt av å bevare villaksen, som også er en viktig del av urfolkenes kultur. Vi anerkjenner bekymringen og erkjenner at det er vårt ansvar at oppdrettslaksen og villaksen lever i sameksistens.»

Selskapet satser på flere tiltak for å redusere lakselus og har nulltoleranse for rømming.

«Men vi er ikke i mål slik vi ser det, vi må bli bedre og redusere vårt avtrykk og risikoen overfor villaksen.»

Cermaq publiserte en uttalelse om saken i januar og vil ikke kommentere ytterligere.

Selskapet skrev da at kravet om rettslig vurderinger er ment å gi selskapet tid til å engasjere seg ytterligere med urfolket og sammen finne løsninger.

Les på E24+

Les også: (+) De har brukt ti år på å utvikle en ny type oppdrettsanlegg. Det skal gi færre miljøproblemer.

Veien videre

Det er uvisst hvor lang tid den rettslige prosessen vil ta. Mens det kan komme midlertidige vedtak knyttet til driften ganske raskt, er det ventet at en endelig beslutning om lakseselskapenes fremtid langs Canadas vestkyst trolig vil ta lengre tid.

Innen 12. februar skal partene presentere et tidsskjema for den videre saksbehandlingskonferansen.

Også i Norge er det nå økende interesse for både landbasert og mer lukkede lakseanlegg. Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen varslet i januar en ny havbruksstrategi der mer av norsk fjordoppdrett skal inn i lukkede anlegg for å skåne miljøet.

Den kanadiske regjeringens beslutning fra desember om utfasing av åpne anlegg rundt Discovery IslandsCermaqs uttalelse finner du herGriegs uttalelse finner du herMowis uttalelse finner du herFNLC Calls for Discovery Islands Decision to be UpheldFNs urfolkserklæring finner du her
Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. Laks
  3. Oppdrettsnæring
  4. Klima og miljø
  5. Urfolk
  6. Mowi
  7. Cermaq

Flere artikler

  1. KLP og Storebrand tar opp urfolkskonflikt med de norske oppdretterne

  2. Canadisk laksesjokk for Mowi: – Vil få store konsekvenser

  3. Mowi og Cermaq går til retten mot utfasing av oppdrett i Canada

  4. Annonsørinnhold

  5. Tjener på canadisk laksestopp

  6. Mowi betaler utbytte tross milliardfall i fjerde kvartal