Tror Støre må jekke opp oljepengebruken

Regjeringen har lovet mye krisehjelp i det siste. Det kan bidra til høyere oljepengebruk enn ventet også i 2022, tror sjeføkonomer.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Både i 2020 og 2021 førte coronakrisen til langt høyere pengebruk enn anslått, og i høst var håpet at pengebruken skulle betydelig ned i 2022.

Så slo omikron-smitten ned, omtrent samtidig som strømsjokket ble så krevende at regjeringen bestemte seg for å legge frem en krisepakke.

De siste årene har oljepengebruken blitt trappet kraftig opp:

  • I statsbudsjettet for 2020 ventet regjeringen å bruke 238 milliarder kroner, men etter coronakrisen endte fasiten på rundt 365 milliarder kroner (ikke inflasjonsjustert)
  • I statsbudsjettet for 2021 ventet regjeringen en pengebruk på 313,4 milliarder kroner, men fasiten ligger så langt an til å bli på om lag 397,2 milliarder kroner
  • For 2022 anslo regjeringen i høst en oljepengebruk på 322 milliarder kroner

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror oljepengebruken for inneværende år vil måtte oppjusteres etter oppblomstringen av omikron-varianten av coronaviruset.

– Da budsjettet for 2022 ble lagt frem, visste vi ikke om den innstrammingen og de nye kompensasjonsordningene som skulle komme i vinter. Det er naturlig å tenke at pengebruken vil øke, sier Haugland.

Regjeringen har også vedtatt mange milliarder i krisehjelp til strømkundene, men kan likevel komme ut i pluss samlet sett. Dyr strøm gir nemlig både inntekter og utgifter for det offentlige, påpeker Haugland.

– Det er litt krevende å si hva nettoeffekten blir, sier hun.

– Kan det bli like høy pengebruk som i de to foregående årene?

– Nei, det tror jeg ikke. Tiltakene har så langt vært mindre omfattende enn tidligere, og jeg tror ikke de blir like langvarige. Vi vet ikke hvordan dette ender, men kan se ut til at helseeffektene er mindre ved omikron og at vi kanskje slipper de mest inngripende tiltakene, sier Haugland.

En rekke nye støttetiltak

Etter at budsjettet for 2022 var lagt frem, førte omikron til rask smitteblomstring og nye innstramminger, og vinterens strømsjokk tiltok i styrke.

Det har ført til at regjeringen har tatt en rekke grep:

  • I desember ble kompensasjonsordningen for næringslivet gjeninnført. Fra før har staten delt ut 13,6 milliarder kroner til 38.000 bedrifter
  • Regjeringen satte samtidig av én milliard i beredskap til kommunene
  • Regjeringen har innført en ordning for lønnsstøtte som skal sikre at folk holdes i arbeid, og hvor hvert selskap kan motta inntil 47 millioner kroner
  • I etterkant av høstens budsjett har staten også lagt frem en krisepakke til strømkundene som nå er beregnet å koste 8,9 milliarder kroner, opp fra tidligere fem milliarder kroner
  • Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ((Ap) varslet tirsdag et forslag om en ekstra corona-tiltakspakke på 1,5 milliarder kroner til sykehusene

– Kan bli litt høyere

Også sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror at oljepengebruken blir oppjustert etter de nye tiltakene.

– Oljepengebruken kan bli litt høyere grunnet nye coronatiltak med blant annet lønnsstøtte og annen kompensasjon. Det spørs jo hvor langvarig dette blir, men det blir nok langt mindre omfang på pengebruken enn i 2021. Og det er uansett penger som det er nødvendig å bruke, sier Olsen til E24.

– Det er rett og rimelig at bedrifter blir kompensert når de blir stengt ned. Hadde man ikke gjort det, kunne situasjonen ha blitt enda mer krevende, med konkurser og høy ledighet, legger han til.

Han tror staten går i pluss på strøm, selv om den deler ut milliarder i strømstøtte. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum anslo i fjor at statens inntekter fra grunnrenteskatt og utbytte ville bli mer enn dobbelt så store som normalt i 2021.

– Det har kommet overraskelser både på den positive og negative siden. Hva pengebruken lander på i 2022, vet jeg ikke. Men strømpakken fører nok ikke til en veldig mye løsere finanspolitikk, for staten får trolig høyere strøminntekter enn det pakken koster, sier Olsen.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Les også

Handlingsregelen for bruk av oljepenger 20 år: – Det er nå den vil bli testet

60.000 kroner per innbygger

Den ekstraordinære bruken av penger fra Oljefondet etter coronakrisen kom etter flere år hvor pengebruken hadde økt mye. Sentralbanksjef Øystein Olsen har tidligere advart mot at det kan være vanskelig å redusere oljepengebruken i gode tider.

Oljepengebruken i 2022 utgjør nesten 60.000 kroner per innbygger, mens den var i overkant av 40.000 kroner per innbygger i budsjettene før coronakrisen.

Mange økonomer mener likevel at det har vært riktig å øke oljepengebruken under pandemien, for å unngå en dyp og langvarig krise.

Pengebruken i 2022 avhenger særlig av hvor mye penger som går til coronatiltak og hvilken nettoeffekt strømpakken får, tror Haugland.

– Så langt ligger ikke an til å komme noen andre potensielle bomber som gir mye større eller lavere pengebruk, sier hun.

– Det sier seg kanskje selv, men hvorfor har det vært så vanskelig å anslå oljepengebruken?

– Det er fordi staten har lagt frem veldig spesielle ordninger vi aldri har sett maken til, og det har vært en økonomisk realitet vi aldri har sett maken til, sier Haugland.

– Når man har presentert ordningene har man ikke hatt oversikt over hvor store utgiftene vil bli, for det måtte gjøres i hastverk. Det er aldri lett å lage anslag for den økonomiske situasjonen, men pandemien og smitteutviklingen har gjort dette uvanlig vanskelig, sier hun.

– Vil bli satt på prøve

Nordeas sjeføkonom mener at den ekstraordinære pengebruken vil komme kraftig ned når krisen er over.

– Det å komme tilbake på handlingsregelen har jo i stor grad skjedd av seg selv når coronatiltakene ble fjernet, sier Olsen.

Han er imidlertid bekymret for at det kan dukke opp stadig nye kriser som skal løses med penger fra Oljefondet.

– I den grad coronakrisen kan få noen langtidseffekter, så er det at det hele tiden er et skrik etter at staten skal kompensere. Evnen til å ta de harde valgene vil bli satt på prøve fremover, sier Olsen.

Kjersti Haugland i DNB har støttet økt pengebruk under krisen, selv om hun tidligere har advart om at det vil bli nødvendig å holde igjen på pengebruken fremover. Hun tror også at rekordhøye eksportinntekter fra olje og gass kan bidra til å kjøpe tid for regjeringen.

– Vi har lenge snakket om at det vil komme en tid der politikerne ikke har handlingsrom til å øke pengebruken mer, og må prioritere strengere mellom ulike formål, sier hun.

– Med økte olje- og gassinntekter skyves dette tidspunktet ut i tid. Dermed blir snuoperasjonen for regjeringen litt mindre vanskelig, sier Haugland.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Coronaviruset
  3. Kjersti Haugland
  4. Handlingsregelen
  5. Krisepakke
  6. Trygve Slagsvold Vedum
  7. Omikron-varianten

Flere artikler

  1. Vil bruke 352 milliarder oljekroner

  2. Dystert scenario fra Oljefondet: Kan tape 5.000 milliarder

  3. Spent på Vedums oljepengebruk: – Har strukket strikken lengre enn man burde

  4. Full oversikt over aksjepostene: Se hva Oljefondet eier

  5. Sjeføkonom: - Vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten