OLJEFONDET OM USAS STATSGJELD: - Ikke en veldig god investering

Oljefond-sjef Yngve Slyngstad sier han har «begrenset entusiasme» for amerikanske statsobligasjoner.

172.343.000.000 - 172,3 milliarder kroner- er beløpet den amerikanske staten skyldte det norske Oljefondet ved utgangen av mars i år.

Det viser Norges Bank Investment Managements (NBIM) kvartalsrapport som ble lagt frem fredag.

Dermed troner amerikanske statspapirer på toppen av listen over fondets største obligasjonsbeholdninger (se faktaboks).

Til tross for investeringens størrelse er NBIM-sjef Yngve Slyngstad lunken i sin omtale av den.

- Vi har begrenset entusiasme for å kjøpe amerikansk statsgjeld, sier Slyngstad til E24.

- Vi synes jo ikke at det er noen god investering i utgangspunktet, legger han til.

Les også: Tjente 59 milliarder

Han viser til at NBIM har et krav til realavkastning - som er den nominelle avkastningen justert for inflasjonen - på fire prosent.

Forventer man en inflasjon på 2,5 prosent, innebærer det dermed at investeringen må ha en avkastning på 6,5 prosent - pluss forvaltningskostnader - for at den reelle avkastningen skal nå opp til fireprosentkravet.

- Her får vi 3,5 prosent på en tiårs amerikansk obligasjon. Da ligger vi i utgangspunktet med en realavkastning på én prosent i stedet for fire prosent. Det er noe vi ikke oppfatter som en veldig god investering i det hele tatt, sier Slyngstad.

På stedet hvil

Avkastningen på fondets renteplasseringer kom på 0,7 prosent i første kvartal i år, målt i internasjonal valuta.

Det var imidlertid ikke statsobligasjoner, som utgjør over 40 prosent av rentebeholdningen, som trakk opp.

Prisfall på en rekke statsobligasjoner sørget for en heller mager avkastning på 0,01 prosent i første kvartal. De amerikanske statsobligasjonene bidro til å trekke ned, med en negativ avkastning på 0,1 prosent.

At rentebeholdningens avkastning likevel endte på 0,7 prosent, skyldes blant annet at den økte usikkerheten rundt enkelte europeiske statsfinanser bidro til mer interesse for pantesikrede obligasjoner. Disse papirene, som utgjør 22,3 prosent av renteporteføljen, hadde en avkastning på 2,2 prosent.

- Stor forskjell

- Frykter dere at man kan miste tilliten til amerikansk statsgjeld?

- Den store forskjellen på europeisk statsgjeld, de landene som er innenfor euro, versus Storbritannia, Japan og USA er at de tre siste kan trykke sine egne penger, svarer Slyngstad.

Da vil realavkastningen bli redusert av inflasjon.

- Men hvis du ikke har veldig lange lån, og i stedet relativt korte lån, har du ikke samme eksponeringen.

- Dramatisk gjeldssituasjon

Risikoen knytter seg også til svingninger i valutamarkedet, påpeker NBIM-sjefen.

- En utenlandsk investor, sånn som oss, kan få tap på valutaen.

Ved høy inflasjon i USA kan dollaren svekke seg, og bli mindre verdt målt i norske kroner.

- Gjeldssituasjonen i både USA og Japan er jo dramatisk. Disse utfordringene med hensyn til statenes budsjettbalanse og underskudd kommer til å være med oss i flere år fremover, konkluderer Slyngstad.

Vi har begrenset entusiasme for å kjøpe amerikansk statsgjeld. Betydelig, absolutt. 179 mrd. i stor post.
Vi synes jo ikke det er noen god investering i utgangspunktet, har jo et realavkastningskrav på 4 prosent. Det vil si at forventer inflasjon på 2,5 prosent skal du ha 6,5 prosent pluss evt kostnader.
Mens her får vi på en Tiårs amerikansk obligasjon 3,5 prosnet, inflasjon, ligger i utgangspunktet med |1 prosent realavkasdtning i stedet for fire prosent realavkastning på noe som vi ikke oppfatter som en veldig god investering i det hele tatt.
- Frykter dere at man kan miste tilliten til amerikansk statsgjeld?
Den store forskjellen på europeisk statsgjeld versus storbritannia japan og usa er at de tre siste kan trykke sine egne penger. Så da får du det i form av inflasjon. Så hvis du ikke har veldig lange lån, men korte lån har du ikke samme eksponeringen. Det du vil, enten hvis du sitter med lange lån så inflasjonen spiser opp, eller som utenlands invesetor som inflasjonen spiser opp. Gjeldssituasjonen i japan er jo dramatisk og i usa også. Disse utfordringne m ht statenes budsjettbalanse og underskudd kommer til å være med oss i flere år fremover.