Telenor-sponset spesialpoliti anklages for kidnapping, tortur og henrettelser

Organisasjon mener Telenor og de andre teleselskapene i Bangladesh legger til rette for at myndighetene kan bedrive grove brudd på menneskerettighetene.

STERKE ANKLAGER: Elitestyrken Rapid Action Battalion (RAB) har, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner, stått for en rekke brudd på menneskerettighetene i Bangladesh. Her barker RAB sammen med en tekstilarbeider under en demonstrasjon i Dhaka i 2010.

Foto: Str AFP
Publisert:

Sentralt i vurderingene som lå til grunn for Telenor-styrets ønske om at konsernsjef Sigve Brekke skulle gå i høst, var forhold i Bangladesh.

Selskapet bekreftet i forrige uke at datterselskapet Grameenphone har brutt deres retningslinjer gjennom sponsing av det bangladeshiske militæret og politiet. Brekke har hatt en viktig rolle og stort ansvar i landet, både som styreleder i Grameenphone og Asia-sjef i Telenor.

Blant de sponsede enhetene, nevnes spesifikt sikkerhetspolitiavdelingen Rapid Action Battalion (RAB) – en omstridt elitestyrke bestående av personell fra politiet og ulike grener av militæret.

RAB er flere ganger anklaget for grove brudd på menneskerettighetene.

Les også

LO-tillitsvalgt varsler at Brekke kan møte ny mistillit

E24 har vært i kontakt med flere kilder i Bangladesh, men ingen ønsker å stå frem av frykt for represalier fra myndighetene.

Hong Kong-baserte Asian Human Rights Commission (AHRC) følger imidlertid situasjonen i Bangladesh tett.

De hevder at teleselskapene i Bangladesh i en årrekke har innhentet og delt personlige teledata med politimyndighetene, spesielt om medlemmer av det sivile samfunnet, media, menneskerettighetsforkjempere og politiske dissidenter.

Informasjonen fra teleselskapene skal igjen ha blitt brukt til å fasilitere grove brudd på menneskerettighetene, inkludert kidnappinger, utenomrettslige henrettelser, tortur og misbruk.

– Først og fremst er dette et veldig seriøst tema for oss fordi teleselskapene har samarbeidet med Rapid Action Battalion og andre politimyndigheter gjennom å dele individuelle brukeres personlige og digitale kommunikasjonsdata. Dette har skjedd over flere år, sier en representant for organisasjonen, Ashrafuzzaman Zaman, til E24.

– For det andre går politimyndighetene etter innbyggere, spesielt dem som er kritiske til de sittende myndighetenes politikk og handlinger som er kontrære til det normale.

AHRC har en rekke konkrete eksempler på det de mener er omfattende og betydelige lovbrudd begått av blant andre RAB.

Forskeren

I 2009/2010 produserte og publiserte en vitenskapelig ansatt ved Universitetet i Dhaka en rapport om korrupsjon i Bangladesh på vegne av AHRCs søsterorganisasjon Asian Legal Resource Centre.

Ifølge AHRC satt politimyndighetene på vedkommendes mobilkommunikasjonsdata.

– Sivilkledde agenter fulgte etter forskeren på reise i Dhaka by. Vedkommende ble stoppet midt i veien og tvunget inn i et kjøretøy med sotede ruter, som fraktet personen til et ukjent sted. Der tvang tjenestemenn forskeren til å oppgi sine e-postadresser og passord, hvilket ble etterfulgt av enorme trusler og ydmykende handlinger, sier Zaman.

BIG IN BANGLADESH: Telenor eier 55,8 prosent av Grameenphone – den største mobiloperatøren i Bangladesh.

Foto: Munir Uz Zaman AFP

Vedkommende skal fortsatt være under overvåkning, og senest i juni i år skal personen ha blitt oppsøkt i sitt hjem og tvunget til å oppgi sin personlige og offisielle e-post, Facebook- og Skype-ID med tilhørende passord.

Ifølge AHRC er det ikke uvanlig at den digitale kommunikasjonsdataene til menneskerettighetsforkjempere og -advokater i Bangladesh blir søkt opp av telekommunikasjonsselskapene, som gir dette videre til myndighetene – inkludert til RAB.

– Etter dette har det vært tilfeller av tvungne forsvinninger, utenomrettslige henrettelser, tortur av fengslede, vilkårlig fengsling og fabrikkering av saker mot folk som forfølges av RAB og andre politimyndigheter. Politimyndighetene får de bearbeidede dataene, analyserer og legger planer for å «lære en lekse» til sine mål i Bangladesh, sier Zaman.

Saken fortsetter under bildet ...

OMSTRIDT: Menneskerettighetsgrupper har tatt til orde for å avvikle hele Rapid Action Battalion, grunnet anklagene om tortur og drap. Her er representanter for styrken på jobb i Dhaka i 2011.

Foto: Pavel Rahman AP

Fagforeningslederen

I april 2012 forsvant lederen for Bangladesh senter for arbeidersolidaritet og Bangladesh tekstilindustriarbeiderforening fra en forstad utenfor Dhaka, etter å ha rykket ut til en arbeider som ba om assistanse.

Hans navn var Aminul Islam.

Islam hadde i flere år kjempet for å organisere de ansatte i landets tekstilindustri – den største eksportindustrien i Bangladesh, kjent for elendige arbeidsforhold. Dette arbeidet hadde tvunget et av landene med lavest lønnsnivå i verden til å heve minstelønnssatsene i 2010.

– To dager etter forsvinningen ble kroppen hans funnet i en grøft, med tydelige tegn på tortur, sier Zaman.

Han hevder at også Aminuls etterfølger og en annen leder ved Bangladesh senter for arbeidersolidaritet har blitt torturert i varetekt fordi de kjemper for arbeidernes rettigheter i tekstilindustrien.

– Mange aktivister og ledere i opposisjonen, inkludert tidligere parlamentsmedlemmer og statsråder har forsvunnet på grunn av RAB de siste årene, sier Zaman.

Opposisjonspolitikeren

En av politikerne som skal ha blitt forfulgt, er Salah Uddin Ahmed, leder for Nasjonalistpartiet i Bangladesh – det største opposisjonspartiet i landet. Ahmed ble arrestert av RAB i Dhaka i mars i fjor.

Ifølge AHRC ble først Ahmeds ansatte overvåket, og senere arrestert på fabrikkerte anklager. Gjennom disse skal RAB ha kommet over mobiltelefonabonnementer Ahmed benyttet på flukt.

– Etter en rekke raid på potensielle lokasjoner, som en følge av mobilkommunikasjonen, arresterte RAB Ahmed og holdt ham uten kontakt med omverdenen i 61 dager, sier Zaman.

Ahmed skal senere ha blitt anklaget for å samarbeide med India og forvist til nabolandet uten gyldige papirer. Der skal han ha blitt fengslet på nytt for ulovlig innreise.

– Dette er kun noen få eksempler på en rekke grove brudd på menneskerettighetene, inkludert arbeidsrettighetene og fagforeningsrettighetene i Bangladesh, sier Zaman.

– RAB og andre politimyndigheter kjøper, og krever at telekommunikasjonsselskapene kjøper, digital teknologi som brukes til å spionere på egne innbyggere, både sivile, media, menneskerettighetsgrupper og opposisjonspolitikere. Teknologien brukes til å få tilgang til privat kommunikasjon, og fører til tvungne forsvinninger, utenomrettslige henrettelser, tortur og en rekke former for misbruk av menneskerettighetene.

Telenor viser til lovverket

Kritikken som fremkommer i denne saken er forelagt både Rapid Action Battalion, Telenor og Grameenphone. Sistnevnte er den største mobiloperatøren i markedet i Bangladesh.

Rapid Action Battalion har ikke besvart E24s henvendelser.

ANERKJENNER UTFORDRINGER: Marcus Adaktusson, Telenors kommunikasjonssjef i Asia.

Foto: Telenor

Telenors kommunikasjonssjef i Asia, Marcus Adaktusson, viser til at det er lovverk som regulerer hva som kan og skal deles med myndighetene i de fleste landene der konsernet har virksomhet.

Ifølge en Telenor-rapport kalt Authority Requests Disclosure Report har diverse politimyndigheter, sikkerhets- og etterretningsorgan i Bangladesh lovfestet rett til å drive overvåkning dersom det er av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden.

Nettverksoperatørene er pålagt å samarbeide med myndighetene i slike tilfeller.

– Selv om vi ikke er kjent med tilfellene du viser til, anerkjenner vi at det er utfordringer relatert til myndighetenes anmodninger på tvers av våre markeder. Vi arbeider fortløpende med å fremme åpenhet og ansvarlighet på dette området, både i dialog med industrien og i våre interne prosesser, sier Adaktusson.

Han forteller at arbeidet med å minimere potensielt negativ påvirkning slike henvendelser kan ha på folks privatliv og ytringsfrihet, derunder mulig misbruk, inkluderer systematisk kontroll av behandlingen av slike forespørsler.

– Vi har også inngått dialog med de relevante myndighetene, industrien og andre interessenter på dette området. Vår intensjon er å fortsette å denne dialogen fremover, sier Adaktusson.