Investorene på Oslo Børs forskjellsbehandles oftere

Over syv av ti kroner som hentes gjennom nyutstedelser i det norske aksjemarkedet, hentes fortsatt gjennom rettede emisjoner. Nykommerne trekker opp totalen.

REKORDÅR: Stadig mer penger kanaliseres til næringslivet gjennom Oslo Børs.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:

Det går mot tidenes emisjonsår i det norske kapitalmarkedet. Aldri før har det blitt hentet så mye penger på Oslo Børs.

Mesteparten av kapitalen stammer fra obligasjonsmarkedet, men emisjonsvolumet i aksjemarkedet er også på rekordnivå.

Til sammen har de børsnoterte selskapene i 2017 solgt aksjer for 48,7 milliarder kroner, det største samlede beløpet siden 2010.

– En av våre viktigste funksjoner er at vi skal være en kilde til kapital. I år har Børsen finansiert vekst og omstilling som aldri før, sier kommunikasjonssjef Geir Harald Aase på Oslo Børs til E24.

Kapitalmarkedet fungerer altså, men det er en bakside:

Oftere settes prinsippet om likebehandling til side når selskapene skal hente penger.

Unntaket

For ett år siden skrev E24 at over syv av ti kroner i det norske aksjemarkedet ble hentet gjennom såkalte rettede emisjoner. Her inviteres enkelte investorer, gjerne av typen større og institusjonelle, til å delta.

Ifølge lovverket skal såkalte fortrinnsrettsemisjoner være hovedregelen, men det finnes en bestemmelse som åpner for forskjellsbehandling dersom denne er «saklig begrunnet».

Det er imidlertid ikke noen tegn til at unntaket i mindre grad har blitt hovedregelen:

  • Så langt i 2017 er 35,6 milliarder kroner hentet gjennom rettede emisjoner. Tilsvarende i fjor var 19,6 milliarder kroner.
  • Andelen kapital som er hentet gjennom rettede emisjoner ligger på 73,15 prosent, en økning fra 71,9 prosent i fjor.

Foretrekker tegningsretter

– Jeg synes generelt at man har et ansvar som børsnotert selskap. Det er mye ryddigere å gjøre en tegningsrettsemisjon. Gjerne med en garanti fra et konsortium, for da kan ikke ledelsen gjemme seg bak at man må være sikre på å få inn pengene, sier investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet.

Han mener at én av grunnene til at selskapene velger å gjøre rettede emisjoner, er at det litt mer spennende for dem som blir invitert – fordi de gjerne får rabatt.

– Men er du aksjonær, så er det jo fordi du har tro på forretningsmodellen til selskapet. Da blir det helt feil at nye aksjonærer kan komme inn på bedre vilkår enn de som kan ha støttet selskapet i lang tid, sier Hauglund.

Investeringsøkonomen mener det optimale er emisjoner med børsnoterte tegningsretter. Aksjonærene kan da velge å delta, eller å godta utvanningen og heller selge tegningsretten til noen som ønsker å delta.

Saken fortsetter under grafen ...

Små reparasjoner

De negative effektene fra rettede emisjoner kan avhjelpes noe ved såkalte reparasjonsemisjoner, der eksisterende aksjonærer som ikke får delta i rettet emisjon kan bøte på utvanningseffekten ved å tegne seg til samme betingelser.

Antallet kroner som ble hentet i reparasjonsemisjoner står imidlertid på stedet hvil på 0,7 milliarder kroner. Dette gir følgelig en lavere prosentandel av den totale «kaken», ned fra 2,62 til 1,46 prosent.

Ordinære emisjoner utgjorde i 2017 så lite som 2,52 prosent av den samlede kapitalinnhentingen. Dette er en nedgang fra 12,2 prosent i fjor.

Av de 20 største emisjonene som har blitt gjort i 2017, er 18 av dem rettede emisjoner i en eller annen form. Borr Drilling og Aker BP leder an. De to øvrige er noteringene av Sparebank 1 Østlandet og den åpne delen av Evry-emisjonen.

Saken fortsetter under grafene ...

Rettede noteringer

Et trekk av året er at mengden kapital som er hentet gjennom rettede emisjoner i forbindelse med børsnoteringer har skutt i været. I reelle termer er det her snakk om 6,4 milliarder kroner, opp fra 760 milliarder. Dette er ikke inkludert i de samlede tallet for rettede emisjoner.

Prosentandelen av kapital hentet gjennom rettede børsnoteringer øker til 13,1 prosent, opp fra 5,62 prosent i fjor. Andelen kapital som er hentet i rettede prosesser har dermed økt fra rundt 77,4 prosent til over 86 prosent.

– Rettede emisjoner er på linje med fjoråret, hvis du ser på andel av emisjonsvolumet. Det som først og fremst trekker årets emisjonsvolum opp er at børsnykommerne har hentet store beløp, både i forbindelse med og i etterkant av børsnotering, oppsummerer Geir Harald Aase.

Det største utslaget her gjør Evrys emisjon på 3,2 milliarder kroner i forkant av børsnotering. Evry-emisjonen var tredelt – i hovedsak rettet mot institutsjonelle investorer, men med mindre transjer for ansatte og private investorer.

Les også

– Det blir diskusjoner på nettet og rundt kjøkkenbordet

Tom Hauglund i Nordnet mener dette er mindre problematisk, da det før notering som oftest er færre eksisterende aksjonærer som kan bli utvannet. De eksisterende aksjonærene ser seg ofte også tjent med noteringene, og er snarere i salgs- enn kjøpsposisjon.

– I de fleste tilfeller har uansett også alle aksjonærer etter noteringen kunne kjøpe så mye aksjer de vil til emisjonskursen, påpeker Hauglund.

Evry skriver i en epost til E24 at det ikke er uvanlig at børsnoteringer gjøres uten fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer. De mener derfor at dette ikke representerer et brudd på likebehandlingsprinsippet, og viser til kravene om spredning og fri flyt i børsnoterte aksjer.

Les også

– 2017 blir et rekordår

Les også

– Her tråkker man på småaksjonærene

Les også

Henter over syv av ti kroner gjennom «unntak»

Her kan du lese mer om