Deler av fondsbransjen henger etter på bærekraft: – Mange må intensivere arbeidet

Det er store sprik i hvor forberedt norske fond er på nye EU-krav som skal sikre kundene informasjon om bærekraft. Det viser en fersk undersøkelse fra Finanstilsynet.

Det har blitt flere grønne investeringsprodukter på Oslo Børs det siste året. Nå har Finanstilsynet også undersøkt hvor forberedt den norske fondsbransjen er på nye krav fra EU som gjør at de må gi kundene mer informasjon om bærekraft. Her ved Seksjonssjef Britt Hjellegjerde.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det grønne skiftet skyller over næringslivet og investorene. Omfanget av investeringsprodukter som markedsføres som grønne er økende, påpeker Finanstilsynet.

Nå har tilsynet kartlagt norske fonds arbeid med bærekraft, i påvente av nye EU-regler for bærekraftig finans som vil stille nye og strengere krav til fondsbransjen.

– Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge hvor forberedt fondsbransjen er på de nye reglene, sier seksjonssjef Britt Hjellegjerde i Finanstilsynet til E24.

Tilsynets undersøkelse har fått svar fra 63 aktører som forvalter 570 fond på totalt 2.112 milliarder kroner. Dette inkluderer aksjefond, rentefond, aktive eierfond, eiendomsfond og hedgefond.

Les også

Eksperter spår at bærekraft blir normen i finansbransjen dette tiåret

Undersøkelsen viser blant annet at det bare er 3,5 prosent av disse fondene som er klassifisert som grønne og 2,5 prosent er sosialt bærekraftige (se faktaboks).

Undersøkelsen viser også at få aktører opplyser kundene om hvor stor andel av de ulike fondenes investeringer som er miljømessig bærekraftige.

– Vi ser at mange er godt forberedt, men aktørene ligger på hele skalaen. Et hovedinntrykk er at mange må intensivere arbeidet i påvente av det nye regelverket, sier Hjellegjerde.

Snart kommer nye EU-krav

EU innførte i mars krav for bransjen om å informere kundene om bærekraften i fondene, og dette vil etter hvert gjelde også i Norge. Til neste år innfører EU også et rammeverk for hvilke aktiviteter som får merkelappen bærekraftige, ofte omtalt som EUs grønne taksonomi.

– Det er mye nytt regelverk som forventes, sier Hjellegjerde.

Hun påpeker at forvalterne av fond i Norge må ha interne systemer for å kunne etterleve reglene, og for å informere kundene blant annet om bærekraftsstrategien sin.

– Det vil blant annet bli stilt krav til å informere kundene om i hvilken grad investeringene bidrar til bærekraftig utvikling, sier hun.

Ifølge Finanstilsynet har flere foretak allerede inkludert informasjon om bærekraft i prospektene hvor de presenterer sine fond. Dette blir etter hvert et krav i Norge gjennom EUs offentliggjøringsforordning.

– Store konsekvenser

Finansbransjens organisasjon Finans Norge tror de nye EU-reglene om offentliggjøring og klassifisering vil øke bransjens bevissthet om bærekraftig finans.

– Finans Norge har over lang tid jobbet for økt kunnskap og forståelse for kommende reguleringer på dette området, da det vil kunne ha store konsekvenser for norsk næringsliv, sier kommunikasjonssjef Sveinung Sleire i Finans Norge til E24.

– Vi tror at innføringen av disse regelverkene vil føre til klarere definisjoner på hva som er bærekraftig, skjerpede rapporteringskrav, mer åpenhet om hvordan finansielle produkter inkluderer bærekraft og mer sammenlignbar informasjon for forbruker, sier han.

Les på E24+

(+) – Tidligere var det bare søtt og koselig med disse ESG-damene som snakket om bærekraft

– Må gi tydelig informasjon

Hjellegjerde understreker at det først er når de nye klassifiseringsreglene er på plass at bransjen får en felles målestokk for å måle bærekraften i investeringene sine.

– Undersøkelsen vår gjelder virksomhetenes arbeid per 31.12 i fjor. Det er en rivende utvikling her, så jeg tror at dette bildet kan være annerledes i dag, sier seksjonssjefen.

– Hvis 94 prosent av fondene ikke er bærekraftige, betyr det at bransjen har en jobb å gjøre?

– Ikke nødvendigvis, dette kommer an på forretningsstrategien til foretakene. Det vil ikke bli stilt krav om at forvalterne forvalter fond som kan klassifiseres som bærekraftige. Men de må gi tydelig informasjon til kundene sine, sier hun.

Les også

Rapport: Kvinner i styret har bedre klimapolitikk

Liten andel grønne fond

Bare 3,5 prosent av de 570 fondene som er omfattet av undersøkelsen er oppgitt som grønne, og 2,5 prosent er oppgitt som sosiale fond, ifølge Finanstilsynet. De har ikke undersøkt på hvorfor andelen grønne fond er så liten, og mener det kan ha flere årsaker.

– Fond som markedsføres som grønne, må kunne dokumentere bakgrunnen for den klassifiseringen, sier Hjellegjerde.

– Vi ser at de fondene som markedsføres som grønne, gjennomgående er yngre enn snittet av sammenlignbare fond. Den lave andelen når det gjelder forvaltningskapital kan skyldes at det kan ta litt tid å bygge opp de bærekraftige fondene, sier hun.

– Skjer i et hurtig tempo

Finans Norge mener tilsynets kartlegging er viktig for å finne ut hvor langt bransjen har kommet.

– Utviklingen på bærekraftsområdet skjer i et hurtig tempo, sier Sleire.

Ifølge Finans Norge er det økende etterspørsel etter grønne investeringsmuligheter i Norge og internasjonalt, og tilbudet har også økt kraftig i løpet av de siste årene.

– Andelen rene grønne fond i Norge er kanskje fortsatt liten, men dette bildet vil utvilsomt endre seg raskt etter hvert som tilbudet øker i takt med etterspørselen. Til eksempel så har notering av grønne obligasjoner på Oslo Børs vært raskt økende, sier Sleire.

Les også

Grønn bølge i aksjefond: Har kjøpt for 15 milliarder

Les også

Lytt til markedet: Bærekraft er topplederens konkurransefortrinn

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Bærekraft
  3. Fond
  4. Fondssparing
  5. Finans Norge
  6. Finanstilsynet
  7. EU

Flere artikler

  1. Finanstilsynet: Meglerhus har gitt galt bilde av høyrisikable produkter

  2. Strukturerte spareprodukter: Ingen vet hvor mye nordmenn har investert

  3. Betalt innhold

    Dette bør du vite om grønne obligasjoner

  4. Verdens største kryptobørs kutter i Norge etter brev fra Finanstilsynet

  5. DNB feilinformerte Finanstilsynet om hvitvaskingstiltak