Oljefondet vil endre lederlønningene: – Må bli enklere

Systemet for å fastsette sjefslønninger bør forenkles, mener Oljefondet. Det ønsker ordninger som belønner langsiktige ledere.

ØNSKER FORENKLING: Dagens systemer for å bestemme konsernsjefers lønninger er altfor komplisert, mener Oljefondet. NBIM-direktør Yngve Slyngstad ønsker et enklere og mer langsiktig system.

ØNSKER FORENKLING: Dagens systemer for å bestemme konsernsjefers lønninger er altfor komplisert, mener Oljefondet. NBIM-direktør Yngve Slyngstad ønsker et enklere og mer langsiktig system.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Globale lederlønninger har skutt i været de siste tiårene, påpeker Oljefondet.

I USA er lederlønningene i store firmaer nå mellom 140 og 335 ganger større enn en arbeiders lønn, avhengig av hvordan det måles.

På 1980-tallet var dette forholdet 40-1.

Det er i et ferskt dokument at fondsforvalteren Norges Bank Investment Management beskriver sitt syn på dagens system for å fastsette lederlønninger.

Mange land har en «say on pay»-regel som gjør at aksjonærene skal kunne stemme over godtgjørelsen til sjefene, men ifølge fondet er ikke dette alltid så lett i praksis.

– For at det skal være mulig for oss og andre investorer å praktisere så må de komme opp med enklere avlønningsstruktur enn det de har i dag, sier NBIM-direktør Yngve Slyngstad til E24.

– Det er umulig å forvente at investorene skal gå gjennom alle disse svært komplekse, og til dels umulige å beregne, avlønningsstrukturene. Så det første til selskapene er faktisk: det må bli enklere og lettere å se hva dette faktisk innebærer i form av avlønning, sier han.

Fondet foreslår at dagens kriterier for sjefslønninger fjernes eller forenkles, eller at selskaper setter et tak på lederlønningen, slik at investorer som Oljefondet kan få vite hva som er den maksimale utbetalingen til konsernsjefen.

Annonsørinnhold

Dagens systemer er for komplekse og kortvarige, og risikerer derfor å belønne kortsiktighet, advarer fondet.

Det foreslår derfor at toppledere bør tvinges til å binde aksjene sine opp for en lenger periode, slik at de knyttes til den langsiktige utviklingen i selskapets aksjer.

– Det som er vårt fokus er langsiktig verdiskapning, sa Slyngstad da han la frem dokumentet fredag.

– Vi ønsker at måten ledere lønnes på skal reflektere det langsiktige perspektivet vi har som investor, sier han.

Les også

Oljefondet økte med 357 milliarder

Et bra første kvartal

Fondet presenterte dokumentet om sjefslønninger samtidig med tallene for første kvartal fredag.

Oljefondets verdi økte med 357 milliarder i første kvartal, på grunn av bra avkastning på aksjer og en svakere krone, noe motvirket av at regjeringen tok ut 23 milliarder kroner til eget bruk.

I prosent var ikke avkastningen så gedigen i dette kvartalet: 3,5 prosent. Men det får store utslag målt i kroner, fordi fondet er blitt så stort. Fondet var verdt 7.867 milliarder ved utgangen av første kvartal.

Med unntak av første kvartal 2015 og tredje kvartal 2009 har fondet aldri hatt høyere avkastning i et kvartal enn første kvartal i år, målt i kroner: 298 milliarder.

– Vi har vært heldige i Norge, ikke bare med at vi har funnet olje, men måten vi har satt opp fondet på og med avkastningen, sier Slyngstad til E24.

– Og litt dyktige?

– Jeg synes at heldig er et hensiktsmessig begrep, sier Slyngstad.

Les mer: Oljefondet økte med 357 milliarder

Vil binde aksjene

Ved å binde opp toppledernes aksjer i minimum fem år, eller helst opp mot ti år, så kan lederne bli mer langsiktige i stedet for å ta avgjørelser med sikte på å få en belønning i form av flest mulig aksjer eller aksjeopsjoner så fort som mulig.

– Det er vanskelig for oss, og til dels i mange tilfeller umulig for oss å beregne hva slags lønnspakke som egentlig er gitt, sa Slyngstad da han presenterte dokumentet.

Dette er noen av årsakene til at det er så vanskelig, ifølge Slyngstad:

  • det brukes mange kriterier for å fastsette lønnen
  • mange kriterier er relative, og det kan være vanskelig å finne ut hvilke faktorer de er knyttet til
  • lønnskriteriene endres ofte over tid
  • det finnes ofte et annet sett av kriterier som brukes for å tildele bonuser
  • insentivene er kortsiktige, og går gjerne over bare tre år
Les også

Ka-ching! Satte ny rekord, igjen. Nå er Oljefondet verdt 1,5 mill. per nordmann

– For komplekst

Samtidig som lønningene øker, sitter sjefene i kortere tid enn de normalt gjorde for 15 år siden. Mens sjefer tidligere ble i stillingen sin i mellom 8 og 10 år i snitt, sitter de nå bare i mellom 5 og 6,5 år, alt etter hvilke studier man ser på, ifølge Oljefondet.

Så langt har ikke forsøkene på å regulere sjefslønningene hatt tilfredsstillende resultater, påpeker fondet. Derfor bør langsiktige, institusjonelle investorer ta opp hansken, mener det.

– Dagens praksis med godtgjørelser har en tendens til å bli altfor kompleks, skriver fondet i dokumentet.

– Konsernsjefer og aksjonærer har en tendens til å bruke uforholdsmessig mye tid på godtgjørelser, sammenlignet med andre viktige temaer i forholdet mellom styrer og aksjonærer, legger det til.

Fondet stiller spørsmål ved premisset for at de enorme belønningene som toppsjefer får, ofte i form av aksjer, faktisk fører til suksess for bedriften. Forskningen viser svak sammenheng mellom insentivordninger og suksess, skriver fondet.

Les også

Slik vil en sterkere krone påvirke Oljefondet

Høy britisk lønn

Lederlønninger er ikke bare et stort tema i Norge. I Storbritannia har blant annet Helge Lunds lønn i BG Group på flere hundre millioner kroner vært mye omdiskutert.

I Storbritannia er sjefslønnen 129 ganger større enn arbeidernes lønn, mens forholdet er noe mindre på det europeiske kontinentet, ifølge fondet.

Men flere selskaper er allerede i gang med å ta grep.

Så sent som denne uken meldte oljeselskapet BP at lønnen til toppsjef Bob Dudley ble redusert med 40 prosent i fjor, etter en periode med mye diskusjon om lederlønninger.

Oljefondet la også frem et forventningsdokument om skatt fredag, hvor det blant annet understreker at selskaper helst skal betale skatt i det landet der de tjener pengene sine.

– Det vi har flagget i dette dokumentet er at vi sier at man skal ha en viss forsiktighet med hensyn til hvordan man innretter seg, og at såkalt aggressiv skatteplanlegging ikke er noe vi kan støtte, sa Slyngstad under presentasjonen av dokumentet.

Fondet understreker også at selskapers skatteordninger er styrets ansvar, og sier at det ønsker at selskaper er åpne om hvor pengene tjenes, og synliggjør dette gjennom offentlig land-for-land-rapportering.

Annonsørinnhold