DN: DNB Markets-sjef har tjent over 100 millioner siste åtte år

Ottar Ertzeid fikk 13,5 millioner i lønn i 2017, ifølge bankens årsrapport.

INNBRINGENDE ÅR: Ottar Ertzeid i DNB Markets fikk 13,5 millioner kroner i lønn i fjor. Her fra en reportasje i 2012.
  • Petter Winther
  • David Bach
Publisert:

DNB Markets-sjefen Ottar Ertzeid fikk totalt 13,5 millioner fra DNB i lønn i 2017, ifølge bankens årsrapport, som ble lagt frem torsdag morgen. DNBs driftsresultat før skatt endte på 26,8 milliarder kroner, mot 23,3 milliarder året før.

Dagens Næringsliv har gått gjennom tallene fra de siste åtte årene og kommet frem til at Ertzeid har tjent over 100 millioner siden 2010.

DNB-sjef Rune Bjerke har til sammenligning tjent 60 millioner i samme periode.

«2017 ble et godt år for DNB. Norsk økonomi la oljenedturen bak seg, BNP-veksten økte gradvis, arbeidsledigheten falt videre, og optimismen i markedet kom tilbake. Det ble gjenspeilet i høyere aktivitet, lavere utlånsrtap og høyere lønnsomhet for DNB», skriver Bjerke i innledningen til årsrapporten.

Han legger til at 2017 var et år preget av store endringer, og at han ikke tror 2018 vil bli noe kjedeligere.

Aksjen opp 18,5 prosent

DNBs aksjekurs økte med 18,5 prosent i 2017, fra 128,40 til 152,10 kroner. DNB opplyser videre at utbytte per aksje økte med 25 prosent, fra 5,70 til 7,10 kroner.

Kursoppgangen ble drevet av en forbedring i netto renteinntekter, lavere tap og et solid kapitalnivå, skriver DNB.

Dermed var DNB ved utgangen av 2017 det tredje største primærnoterte selskapet ved Oslo Børs, og det tredje største finanskonsernet i Norden. Markedsverdien for DNB var ved årsslutt på 248 milliarder kroner, fra 39 milliarder i 2016.

20. februar meldte DNB at banken hadde fullført tilbakekjøpsprogrammet som ble annonsert i starten av måneden. 5,4 millioner aksjer ble kjøpt i det åpne markedet til en snittkurs på 155,68 kroner, i det tredje tilbakekjøpsprogrammet siden generalforsamlingen i 2017.

Må ta etisk ansvar

I årsrapporten kommer det blant annet frem at DNB hadde en svakt positiv utvikling på omdømmemålinger i 2017. Men selv om de scorer bedre enn konkurrentene på innovasjon, skriver DNB i rapporten at de har hatt en negativ utvikling i kategorien «etikk og samfunnsansvar», som vektes stadig kundene.

«Dette innebærer at DNBs svake score på denne dimensjonen påvirker DNBs samlede omdømme i stadig sterkere grad. Det er derfor et viktig strategisk grep at arbeidet med samfunnsansvar er en sentral del av den nye strategien», skriver selskapet.

Bruker roboter

Blant tiltakene som nevnes er samarbeid med oppstartsselskaper som representerer nye disipliner, og dessuten inviterte de studenter og arrangerte såkalte «Hackathon», hvor studentene kunne utforske mulighetene som ligger i innovativ og forsvarlig bruk av kundedata.

Dessuten etablerte DNB i 2017 en enhet for robotteknologi, hvor de nå har fem ansatte og ti roboter som jobber med 16 ulike prosesser. De virtuelle robotene har blitt installert på egne maskiner og fått ansattnummer, med oppgaver som en ordinær saksbehandler i en eksisterende IT-enhet.

Resirkulering av skip

DNB vil nå inkludere krav om ansvarlig kondemnering av skip i låneavtaler, skriver de i rapporten. Det skjer etter at DNB i juni 2017 sluttet seg til Responsible Ship Recycling Standard (RSRS). DNB påpeker at over 600 skip ble opphugget langs kysten av Sør-Asia, noe E24 har omtalt tidligere i år.

Skipene kjøres opp på stranden for å hugges opp av arbeidere med svært lav lønn og ulevelige arbeidsvilkår, og miljøgifter forsvinner rett i havet.

I 2017 ble 16 skip med norske eierinteresser sendt til såkalt «beaching» i India, Pakistan eller Bangladesh, ifølge Bellona.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. DNB

Flere artikler

  1. Ida Lerner blir ny finansdirektør i DNB

  2. Ottar Ertzeid tjente mest av DNB-toppene i 2019

  3. Staten kritisk til DNB-sjef Kjerstin Braathens lønn

  4. – Har blitt større kamp om pengene

  5. Sterkere tall fra DNB