Kina-bekymring ga ny Asia-nedtur
Verdens største utlånsbak har opplevd børsfall alle dager bortsett fra én denne måneden.
I morgentimene i dag falt Industrial & Commercial Bank of China ytterligere 2,5 prosent, både på Hongkong og Shanghai-børsene.
Nedturen fortsetter i den asiatiske regionen, og det pekes på bekymringene rundt Kina som en drivende faktor.
Storbanken Goldman Sachs kuttet nylig i sine prognoser for verdens andre største økonomi. De spår nå det kinesiske brutto nasjonalprodukt ned fra 7,8 til 7,4 prosent.
Den sammenveide indeksen for Stillehavsregionen, Morgan Stanley Capital Index, var ned 1,2 prosent mandag, i seks-tiden norsk tid. Indeksen er på vei mot sitt dårligste måbeedsresultat på ett år.
Like etter klokken seks mandag viste de viktigste asiatiske indeksene følgende:
Nikkei 225 i Japan: 13,177.49 (ned 0.40%)
SSE i Shanghai: 2,010.77 (ned 3.01%)
Hang Seng i Hongkong: 19,943.85 (ned 1.58%)
S&P/ASX 200 i Sydney: 4,683.50 (ned 1.17%)
Kospi i Seoul: 1,814.33 (ned 0.47%)
- Volatilitet blir ukens ord for markedene i Asia, mener Vasu Menon, regionsjef hos OCBC Bank i Singapore. Til Bloomberg forteller han:
- Kina har hatt kredittfest for lenge. Myndighetene prøver nå å balansere økonomien, noe som vil bety at kreditt vil sitte hardere inne.
- Renteratene bankene immellom har økt betyraktelig de siste ukene, etter at den kinesiske sentralbanken har avtatt i å injesere midler inn i økonomien, skriver CNBC - som beskriver situasjonen i Kina som en «cash crunch».
E24 BØRS:Følg råvare- og aksjemarkedene her
Shanghai-børsen falt til laveste nivå i 2013 i dag, skriver CNBC. Mens på Hang Seng-indeksen i Hongkong falt flere viktige kinesiske banker for femte handledag på rad, skriver Bloomberg.
Flere analytikere mener den kinesiske sentralbankens tilbakeholdenhet med penger er en strategi for å hindre at penger kanaliseres i det såkalte «skyggebankvesenet», det mer uregulerte og uoffisielle bankvesenet i Kina, som man er bekymret for med tanke på kredittrisiko.
- Kinesiske myndigheter gjør dette med full viten, for å sende signalet om at nødvendige strukturelle endringer kan medføre noe smerte, sier Xiao Minjie, en uavhengig økonom i Tokyo til Reuters.
