Nordiske banker i brexit-beredskap: Frykter irrasjonell valutahandel

Banker og forsikringsselskap planlegger for de verste tenkelige utfallene av brexit, men kraftige markedsutslag er en joker. – Kronen kan svekke seg til nivåer vi aldri tidligere har sett, sier valutastrateg.

PETER NICHOLLS / X03508
Publisert:

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere. En drøy måned før britene kan forlate EU, gjenstår det fortsatt forhandlinger om avtaler for finansielle tjenester.

Prosjektleder for brexit i Nordea, Mathias Martinsen, forteller at de har planlagt for en hard brexit, det vil si utmelding av EU uten avtale, i over halvannet år.

– Vi er forberedt på de verst tenkelige utfallene. Det kan for eksempel være store utslag i valutamarkedet som kan påvirke prisingen av verdipapirer, og føre til at aktørene handler irrasjonelt, sier han til E24.

– Da vil du kunne få et spesielt marked, men slike hendelser er også i stor grad allerede regnet inn i markedet. Ingen kan lenger si at brexit kommer overraskende, så jeg tror ikke vi vil se store markedsutslag, selv om det kan komme markante pund- og rentebevegelser.

Mathias Martinsen, leder for Nordeas brexit-prosjekt.

Nordea

Rekordsvak krone og rentekutt?

Rente- og valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank forventer derimot store markedsutslag ved en hard brexit, fordi risikoaversjonen vil bre om seg.

– Risikopremien på britiske pund kommer til å stige kraftig hvis det blir en brexit uten avtale. Den største usikkerheten dreier seg om den britiske økonomien og pundet, men også Storbritannias viktigste handelspartnere inkludert de nordiske landene, vil påvirkes, sier han.

Valutastrategen mener usikkerheten vil smitte over fra pundet til andre valutaer, og da spesielt til norske og svenske kroner, som er små valutaer. Da krever investorene en større forsikringspremie for å eie disse valutaene.

Les på E24+ (for abonnenter)

Det store krone-mysteriet: Derfor er Norges valuta så svak

Kjetil Martinsen, rente- og valutastrateg i Swedbank.

Swedbank

Martinsen sier at selv om markedsaktørene er klar over brexit, er det vanskelig å spå akkurat hva som vil kunne skje.

– På dagen for en hard brexit kommer vi til å se kraftige utslag med svekkelse av pundet, fall i britiske renter og mest sannsynlig en oppstart av Bank of Englands QE-program (støttekjøp av verdipapirer journ.anm.).

I tillegg tror han det blir aksjefall og høyere kredittpåslag for selskaper i Storbritannia og norske selskaper med stor britisk eksponering.

– Norske kroner vil svekke seg til nivåer vi aldri før har sett. Få vil sitte med kroner, noe som betyr lav likviditet. Det er ikke vanskelig å se for seg at kronekursen svekkes til 10,5 mot euro, sier han. Det vil i så fall være en ny bunnrekord, og markant svakere enn dagens kurs på 9,93.

– Det er ikke utenkelig at effektene på finansmarkedene og norsk økonomi blir såpass merkbare at Norges Bank må kutte rentene.

Swedbank tror en hard brexit vil føre til resesjon i Storbritannia neste år, og at det vil smitte til andre europeiske land. Meglerhusets hovedscenario er imidlertid at det går mot nyvalg i Storbritannia og at en hard brexit unngås, selv om usikkerheten fortsatt er stor.

Flytter ikke

Hverken Nordea, DNB eller Protector, som er nordiske banker og forsikringsselskap med tilstedeværelse i Storbritannia, vil flytte personal på grunn av brexit.

Bankene understreker at de har rutiner for ekstra bemanning og oppmerksomhet rundt uforutsette hendelser, og at de har beredskapsplaner i tilfeller med alvorlig uro.

Det er spesielt tre punkter Nordea fokuserer på: ny reguleringsmyndighet og ny banklisens for filialen i London, sikring av at finansielle tjenester levert fra nordiske land til Storbritannia tilfredsstiller krav både fra EU og Storbritannia, og fortsatt tilgang til relevante handelsplasser og oppgjørssentraler.

– Det er institusjoner i Storbritannia som er viktige for de europeiske kapitalmarkedene. Det gjelder særlig oppgjørsinstitusjoner og verdipapirsentraler som den dagen brexit finner sted, vil kunne miste sin status som gyldige institusjoner for virksomhet i EU, for eksempel London Clearing House (LCH), sier Nordeas Martinsen.

EU har godkjent en utsettelse slik at LCH vil ha en midlertidig anerkjennelse som gyldig oppgjørssentral for derivater ut mars 2020, men denne fristen har ikke beveget seg i takt med utsettelsen av brexit-datoen.

– Det betyr at vi i likhet med andre parter som driver derivathandel, må forberede oss på hva det betyr. Men vi legger planer og mener å ha det under kontroll, sier Martinsen.

Terje Turnes, leder av DNBs London-kontor

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Nytt finanssentrum?

Flere store internasjonale banker og forsikringsselskaper har allerede begynt flyttevirksomhet til land i EU for å være sikre på å kunne betjene sine kunder. Det har både Nordea og DNB merket.

– Vi har ingen planer om å flytte fra London i det korte bildet, men det er umulig å spå hva som vil skje de neste to til tre årene. Da tenker jeg ikke på de direkte konsekvensene av brexit, men mer hva som skjer hvis London mister sin status som Europas finanshovedstad, sier lederen av DNBs London-kontor, Terje Turnes til E24.

Han mener det ikke bare er brexit, men også risikoen storbankene nå ser knyttet til det britiske systemet som ligger bak flyttingen.

– Denne prosessen har ført til en generell usikkerhet rundt politikken som utenlandske banker og de som jobber i kapitalmarkedet frykter. Brexit-eventyret har avslørt store mangler i det britiske systemet, sier han.

Så lenge London er finanshovedstad, er det viktig for bankene å være til stede for å få tilgang på kapital og investorer. Det vil uansett ta tid for byer som Frankfurt eller Paris å bygge opp samme infrastruktur, og det kan bli kniving innad i EU om plasseringen.

– Selv om noen er i gang med å flytte, så er det generelle bildet her at lite har skjedd hittil. Du merker ikke at folk er desperate eller at det er en katastrofe rundt hjørnet, sier Turnes.

– Som bank er vi avhengig av stabile forhold, så all type uro på makronivå er klart uheldig for oss, men vi tror at det ikke treffer oss så voldsomt i det korte bildet.

Både DNB og Nordea fremhever at kundene ikke vil merke noe forskjell med brexit, fordi tjenester som møter hindringer i Storbritannia raskt kan betjenes fra Norden.

Les også

Norges Bank: Hard brexit vil svekke norsk økonomi

Ellen Bramness Arvidsson, Finans Norge

CF-WESENBERG/kolonihaven.no

Usikkerhet

Det norske forsikringsselskapet Protector etablerte seg i Storbritannia året før brexit ble bestemt, og har siden jobbet tett med myndighetene for å forberede seg på nye reguleringer.

– Det verste som kan skje er at vi må kapitalisere opp et datterselskap, men det er nesten utenkelig, for Storbritannia vil jo gjerne beholde virksomheter her, sier Protector-direktør Henrik Høye.

– Vi følger nøye med. Det er vel ingen som vet akkurat hva som vil skje, men vi har informert kundene våre i Storbritannia om at vi har kommet for å bli, sier han videre.

Les også

London mister rollen som forsikringsmetropol: Milliarder i poliser må flyttes med brexit

Finans Norge forventer ikke noe dramatikk rundt en eventuell hard brexit for de norske finansinstitusjonene.

– Men dette er så stort at det er usannsynlig at vi har klart å tenke på alle små detaljer, sier Ellen Bramness Arvidsson i Finans Norge til E24.

Hun påpeker at selv om de norske finansinstitusjonene er godt forberedt, så hjelper det lite hvis kundene deres ikke er det.

– At det blir litt komplisert, det er helt sikkert, sier hun.

Les også

Brexit-kaos for norsk fisk kan true britenes «fish and chips»