Skjebnemøte for Norwegian mandag

Mandag ettermiddag vet Norwegian-ledelsen om de har sikret en ordning på flyselskapets lånetrøbbel.

Konstituert konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian.

Terje Pedersen / NTB scanpix
Publisert:,

Gjeldsdramaet som har preget Norwegian den siste uken avgjøres på et obligasjonseiermøte mandag klokken 13:00.

Flyselskapet har bedt om å få en forlengelse av to milliardlån i obligasjonsmarkedet som egentlig skal betales tilbake i desember 2019 og august 2020.

I bytte mot en utsettelse av forfall har selskapet tilbudt obligasjonseierne sikkerhet gjennom pant i et datterselskap, som igjen skal kontrollere landingsrettigheter (sloter) på flyplassen Gatwick, og en ekstrabetaling ved forfall.

For å få en løsning må imidlertid to tredjedeler av obligasjonseiermøtet stemme for «byttehandelen» i forslaget, beregnet av antallet som møter opp og fullmakter som er sendt inn. Norwegian vet ikke nødvendigvis hvem kreditorene er, men siden selskapet har tilbudt en ekstrabetaling til de som godtok tilbudet tidlig har de fått en del innsikt.

I forrige uke kunngjorde selskapet at det og rådgiverne tror de har nok støtte til forslaget som skal sikre finansene før den tøffe vintersesongen, ifølge foreløpige beregninger.

Les på E24+ (for abonnenter)

Hvorfor velger ikke Norwegian en ny gigantemisjon?

Har møtt motstand

Norwegian har møtt motstand fra obligasjonseiere som eier mer enn 20 prosent etter at det sendte ut forslaget, der Sissener Canopus-forvalter Jan Petter Sissener og hans sønn Philippe Sissener har stått i front i et forsøk på å skyte det ned.

De er blant annet kritiske til at forfallet i svenskekronelånet ikke foreslås skjøvet like mye ut i tid som eurolånet og at Norwegian vil gi seg selv muligheten til å kjøpe tilbake gjeld underveis gjennom opsjoner – til tider med rabatt.

Flyselskapet kom senere på banen og kom kreditorene delvis i møte ved å droppe rabatten. På den måten må selskapet betale kreditorene 105 prosent av lånebeløpet, uansett om de kjøper tilbake gjeld tidlig eller betaler ved de nye forfallsdatoene.

Sissener-duoen er også usikre på om pantet Norwegian tilbyr er godt nok med tanke på å få sikret verdier ved en eventuell konkurs.

For å beholde de attraktive avgangstidene kreves det nemlig at flyselskapene bruker de minst 80 prosent av tiden og at flyselskapet som har fått tildelt dem er i operativ drift.

Norwegian har på sin side vist til hva som skjedde under konkursen i flyselskapet Monarch, der konkursboet etter en rettslig avgjørelse fikk beholde avgangstider.

Selskapet har i tillegg lagt frem et opplegg som skal sørge for at datterselskapet Norwegian Air Norway oppfyller kravene fra organisasjonen som forvalter avgangstidene.

Mandag stiger Norwegian-aksjen over seks prosent til 41,5 kroner, som løfter oppgangen den siste uken til 26 prosent.

Snur alle steiner

Norwegian har lenge slitt med for lite penger og hentet i fjor og tidligere i år flere milliarder gjennom såkalte emisjoner, en kapitalinnhenting.

Selskapets sterke vekst har vært utfordrende for lønnsomheten, og samtidig preger utfordringene knyttet til motorene på Dreamliner-flåten og Boeing 737 Max-flyene.

Nå er det i en prosess der alle steiner snus for at selskapet skal gå fra store underskudd til lønnsomhet, og i tillegg til å bedre den daglige lønnsomheten, har det altså måttet finne en løsning på gjelden som forfaller fremover.

Les også

Norwegian: Har indikasjoner på nok støtte til at lånetilbudet går gjennom

Ønsker emisjon

Flere av obligasjonseierne, inkludert Sissener, har gitt uttrykk for at de ønsker en emisjon nå også, eventuelt at gjeld konverteres til aksjer.

– Denne nye egenkapitalen kan komme fra en ren emisjon rettet mot selskapets eksisterende aksjonærer, i form av hel/delvis konvertering av obligasjoner til egenkapital, eller som en kombinasjon av de to, sa Philippe Sissener til E24 sist uke.

Sissener pekte blant annet på at man kan konvertere halve obligasjonslånet til egenkapital for å sikre en «sunnere balanse».

En slik løsning vil imidlertid trolig innebære at dagens aksjonærer, blant annet storeierne Bjørn Kjos og Bjørn Kise, kan få utvannet sin eierandel i selskapet. Når det trykkes mer aksjer vil det også bidra til å presse ned aksjen, som allerede har falt 74 prosent det siste året.