Oljepengene

Amnesty fornøyd med Oljefondet-grep: – Et stort steg

Oljefondet roses for å styre unna selskaper etter forhåndsvurderinger. – Dette har vi i Amnesty jobbet for i mange år, sier Ingrid Stolpestad i Amnesty.

Oljefondets leder, Nicolai Tangen.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

I mai kunngjorde fondet at det ville begynne å forhåndsfiltrere selskaper, altså vurdere risikoen før det går inn og investerer i en ny aksje.

Det var imidlertid litt usikkert hvordan fondet ville gjøre dette, og organisasjoner som Amnesty var i utgangspunktet avventende.

Nå letter Oljefondet litt på sløret og forteller mer om hva grepet innebærer:

Så langt i år har Oljefondet latt være å gå inn i ni selskaper fordi de på sikt kunne utgjøre en finansiell risiko for fondet, etter slike forhåndsvurderinger, ifølge en melding.

Analysene avdekket ifølge fondet en risiko for systematisk svikt knyttet til noen selskapers håndtering av miljøforurensning og menneskerettighetsbrudd. Derfor styrer fondet unna disse.

Fondet vil imidlertid ikke si hvilke selskaper det har styrt unna.

Amnestys politiske rådgiver Ingrid Stolpestad er fornøyd med at Oljefondet nå gjør slike vurderinger i forkant, og at vurderingene får konsekvenser.

– Endelig skal Oljefondet sjekke selskaper før en investering. Dette har vi i Amnesty jobbet for i mange år. Vi er veldig glade for at Nicolai Tangen og Oljefondet har tatt dette grepet, skriver Stolpestad i en e-post til E24.

Politisk rådgiver Ingrid Stolpestad i Amnesty.

– Styrker arbeidet

Totalt har fondet forhåndsvurdert 442 selskaper som ble lagt til i den aksjeindeksen fondet styrer etter. Det konsentrerte seg spesielt om markeder og bransjer med særlige utfordringer knyttet til miljø og arbeidsforhold.

Gjennom dette arbeidet har Oljefondet også avdekket 65 selskaper som det vil følge opp knyttet til investeringsbeslutninger og eierskapsarbeid.

– Vår forhåndsfiltrering viderefører og styrker arbeidet som allerede gjøres med risikobaserte nedsalg. Det handler om å luke ut selskapene der vi ikke ønsker å være investert, sier fondets leder Nicolai Tangen i en melding.

Oljefondet følger et veikart, den såkalte referanseindeksen, når det gjør sine investeringer.

Når fondets indeksleverandør tar inn nye selskaper eller land i aksjeindeksen, følger fondet ofte etter og kjøper mange av disse aksjene. Men Oljefondet har et visst handlingsrom til å styre unna selskaper.

– Kjempebra

Også Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender er fornøyd med Oljefondets nye grep.

– Det at Oljefondet har fått på plass en forhåndsfiltrering av selskaper basert på bærekraftshensyn er kjempebra. Dette er noe vi i sivilsamfunnet har jobbet med lenge, og en radikal endring i hvordan fondet jobber med ansvarlig forvaltning, sier Riise til E24.

– Det viktige med dette er særlig signalet til andre finansaktører og markedet, og at Oljefondet er så tydelig på sammenhengen mellom finansiell risiko og selskapers arbeid med bærekraft, sier Riise.

Hun håper at fondet har tilstrekkelig mulighet til også å styre unna store selskaper som skal inn i porteføljen. Fondets handlingsrom til å fravike veikartet er nemlig noe begrenset av mandatet fra Finansdepartementet.

– Dette er noen skritt i riktig retning. Men et spørsmål som gjenstår er hvor mye fondet kan fravike referanseindeksen, sier Riise.

– Denne forhåndsfiltreringen spiser av handlingsrommet, og da kan det bli lettere å kaste ut små selskaper enn å kaste ut større selskaper, selv om de kan ha enda større bærekraftsutfordringer. Dette er noe vi mener må forbedres. Store selskaper kan ikke bli fredet, sier hun.

Les også

Vurderer bærekraft i forkant av aksjekjøp

Har droppet 366 selskaper

I tillegg til å styre unna selskaper som kunne ha blitt tatt inn i porteføljen, har Oljefondet også solgt seg ned i en rekke selskaper.

Fondet har i år kvittet seg med 43 selskaper som ikke regnes å ha bærekraftige forretningsmodeller. Fondet viser til en forhøyet risiko knyttet til blant annet klimaendringer, vannforvaltning og korrupsjon

Totalt har Oljefondet siden 2012 solgt seg ut av 366 selskaper som det mener ikke har bærekraftige forretningsmodeller.

I tillegg til slike nedsalg på egen kjøl er Oljefondet pålagt en del regler fra Stortinget. Blant annet får det ikke eie produsenter av klasevåpen, tobakk og kull, eller selskaper som bryter menneskerettighetene.

Etikkrådet gjør undersøkelser knyttet til disse reglene, og anbefaler utelukkelser til Norges Bank. Det er styret i Norges Bank som bestemmer om selskaper som bryter med fondets mandat skal kastes ut.

Les også

I disse sakene var Oljefondet uenig: Markerte motstand mot lederlønn i gigantselskaper

Mener dokumentasjon er vanskelig

Amnesty tolker det som at Oljefondet nå anerkjenner at noen selskaper har ekstra høy risiko, når det nå gjør grundigere vurderinger på forhånd.

– En utfordring i Oljefondets etikkarbeid til nå har vært at man må dokumentere for eksempel grove menneskerettighetsbrudd før et selskap kan fjernes fra porteføljen, skriver Stolpestad.

– I mange land er slik dokumentasjon nær umulig, da man mangler fri presse og et sivilsamfunn, som gjerne er de som er kilde for denne dokumentasjonen, legger hun til.

Også Etikkrådet i Oljefondet har omtalt dette dilemmaet tidligere. I brev til Finansdepartementet har rådet pekt på at det kan være vanskelig å dokumentere problematiske forhold i land som for eksempel Saudi-Arabia.

Les også

Sliter med Oljefondets saudi-aksjer

Etterlyser åpenhet

Sivilsamfunnet har lenge etterlyst økt åpenhet fra Oljefondet om hvordan det forholder seg til selskaper med høy risiko. Fondet har etter hvert åpnet opp noe mer om sin dialog med selskaper om kontroversielle temaer.

Fondet har også begynt å offentliggjøre på forhånd hva det planlegger å stemme på selskapers generalforsamlinger.

Amnesty håper at Oljefondet også vil være tydelig på hvilke vurderinger det gjør når det forhåndsfiltrerer selskaper.

– Nå blir det viktig at NBIM velger åpenhet. Hva slags kriterier NBIM bruker i screeningen, og hvordan de rapporterer om dette, vil være avgjørende for hvor godt dette verktøyet blir, sier Stolpestad.

NBIM er en forkortelse for Norges Bank Investment Management, som er den delen av Norges Bank som forvalter Oljefondet. NBIM gir hvert år ut en rapport om ansvarlig forvaltning, med detaljer om fondets eierskapsarbeid.

– Målet til Amnesty er et Oljefond fri for menneskerettighetsbrudd. Å filtrere ut selskaper før investering er et stort steg i denne retningen, sier Stolpestad.

Les også

Nytt grep skal sikre bærekraft i Oljefondet: – En naturlig videreutvikling

Les også

Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår

Les også

Amnesty håper på ny etikkpraksis i Oljefondet: Vil sile ut selskaper på forhånd

Les også

Tar grep for mer åpenhet fra Oljefondet

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Oljefondet
  3. Nicolai Tangen
  4. Norges Bank
  5. Finansdepartementet

Flere artikler

  1. Oljefondets leder lanserer egen podkast

  2. Oljefondet vil fortsatt eie utslippstunge aksjer: – Norges Bank skal være en pådriver

  3. Handlet med russiske aksjer etter Ukraina-invasjon

  4. Vedum foreslår nullutslippsmål for Oljefondet

  5. Regjeringen vil styrke Oljefondets arbeid med klimarisiko