Knallhard dragkamp om fredsprisvinnerens bank

Myndighetene i Bangladesh kan komme til å ta kontroll over Grameen Bank. Norske Telenor kan bli fanget i dragsuget.

SKJØVET UT: Fredsprisvinner Muhammad Yunus har havnet på kant med myndighetene i Bangladesh. De kan nå ta kontroll over banken han grunnla.

Alexander Klein
Publisert:

- Mohammad Yunus er Grameen. Det er en halvstatlig institusjon, men det hadde ikke vært noen ting uten Yunus. Han har bygget det opp fra bunnen, og har æren for at det har blitt det det har blitt, sier professor Arild Engelsen Ruud ved Universitetet i Oslo til E24.

Nå raser kampen om kontroll over Grameen Bank og de øvrige selskapene i Grameen-sfæren. Det er ventet at en kommisjon nedsatt av myndighetene snart, kanskje allerede denne uken, vil anbefale at staten øker sin eierandel i mikrokredittbanken fra 25 til 51 prosent.

Dette vil føre til utvanning for de eksisterende aksjonærene. Banken er i dag kontrollert av sine kunder - i praksis fattige kvinner.

- Dette er en selvmordsaksjon, sier styremedlem Tahsina Khatun til Wall Street Journal.

- Hvordan kan regjeringen, som er en minoritetseier, tvinge gjennom sin vilje overfor oss som eier majoriteten? Grameen-modellen er basert på tillit. Det vil ikke være noen tillit igjen etter dette.

Avviser anklagene

Etter at Yunus grunnla Grameen Bank i 1983, har forretningsvirksomheten blitt utvidet betraktelig. I dag inkluderes 48 selskaper i Grameen-gruppen.

STØTTESPILLER: Hillary Clinton er blant dem som har uttrykt støtte til Yunus.

Kritikerne mener at Grameen Bank gjennom dette har avveket fra sitt mandat, nemlig å tilby kreditt til fattige. Yunus har også blitt anklaget for å berike seg selv og sin familie gjennom de tilknyttede virksomhetene.

I 2011 ble han fjernet fra stillingen som Grameen-sjef, tross internasjonale protester. Angivelig ble han oppsagt fordi han var for gammel, men hans støttespillere mener at avskjedigelsen var politisk motivert.

Yunus har selv avvist at han har eierinteresser i Grameen-selskapene, og at han har lånt penger fra banken for å finansiere dem.

- Disse selskapene er enten ikke-kommersielle eller eid av stiftelser, og ble opprettet med fattigdomsbekjempelse gjennom sosial virksomhet som formål, sier Yunus.

Vil ha Grameenphone-utbytte

Et av de omstridte selskapene er Grameenphone, der norske Telenor har en eierandel på 56 prosent.

Telenors partner i Bangladesh er Grameen Telecom, som er en stiftelse. Stridens kjerne er om Grameen Bank, der staten snart kan ha aksjemajoritet, har rett på utbyttet fra Grameenphone.

Les også: Telenor er største skatteyter i Bangladesh

FØLGER PROSESSEN: Telenors informasjonssjef i Asia, Glenn Mandelid

Terje Normann,

Da kommisjonen la fram sin foreløpige rapport i februar, kom den overraskende med anbefaling om å suspendere Grameenphones lisens.

- Skulle regjeringen ønske å la Grameenphone fortsette driften, burde den gjøre det under forutsetning av at Telenor umiddelbart går med på å overføre 16 prosent av sine aksjer til enten Grameen Telecom eller Grameen Bank, skriver kommisjonen.

Les også: Giske på ny Asia-tur for å hjelpe Telenor

En slik andel er verdt rundt 415 millioner dollar.

Kommisjonen viser til en såkalt MOU (memorandum of understanding) som ble inngått i 1996, der det står at Telenors intensjon er å redusere sin eierandel til under 35 prosent innen seks år.

Telenor ønsket, etter økte investeringer og garantier, ikke å følge denne intensjonen.

Glenn Mandelid, kommunikasjonsdirektør for Telenors Asia-virksomhet, opplyser at selskapet har vært i møter med myndighetene for å oppklare det de mener er feil i kommisjonens rapport.

- Vi følger prosessen og ser an resultatet av den endelige rapporten og hvilke tiltak myndighetene eventuelt iverksetter, sier Mandelid.

- Har skjulte motiver

Myndighetene beskyldes på sin side for egentlig å være ute etter Grameen Banks dividende og det store antallet kunder, som ansees som potensielle velgere.

OPPOSISJONSLEDER: Mirza Fakhrul Islam Alamgir mener myndighetene har skjulte motiver.

STRDEL

- Regjeringen har åpenbart skjulte motiver når de forsøker å ta kontroll over Grameen Bank, sier opposisjonsleder Mirza Fakhrul Islam Alamgir.

Heller ikke professor Arild Engelsen Ruud tror at anklagene mot Yunus holder vann.

- Det er ingen grunn til å tro at Yunus har beriket seg selv personlig gjennom for eksempel å underslå penger, sier Ruud.

Han mener imidlertid at Yunus har vist at han har personlige ambisjoner, blant annet etter et feilslått forsøk på å bli statsminister.

- Dette gikk fullstendig skeis, og beviste at han nok er politisk naiv, sier professoren.

- Vil ha ham vekk

Ved å entre den politiske scenen, skaffet Yunus seg mektige uvenner i den etablerte politiske eliten. En av disse er statsminister Sheikh Hasina, som tidligere har beskrevet bankgründeren som en «blodsuger».

UVENN: Statsminister Sheikh Hasina har tidligere uttalt seg kritisk til Muhammad Yunus.

Pavel Rahman

- Hasina er kjent for å være hevngjerrig, og har ikke tilgitt ham. Kretsen rundt Hasina mener at han den gangen oppførte seg på en måte som klart var i strid med deres interesser, og de vil ha ham vekk, sier Ruud.

Han forteller at Yunus anseelse internasjonalt, blant annet som en følge av nobelpristildelingen, sees på som problematisk.

- En måte å fjerne ham på er å undergrave hans legitimitet som bankmann for de fattige ved å fremstille ham som en korrupt svindler, sier han.

Yunus hadde tidligere politiske støttespillere, men de siste årene har han skjøvet disse unna.

- Det skyldes nok at han er politisk naiv og skaper problemer også for seg selv og de som ønsker ham vel, sier Ruud.

- Statsinntekter rammes av korrupsjon

Kritikerne av myndighetenes inngripen i Grameen frykter at dette vil ramme strømmen av internasjonal kapital til landet. Bangladesh er allerede kjent for omfattende korrupsjon, og havnet i 2013 på plass nummer 144 av 176 på Transparency Internationals korrupsjonsliste.

Professoren bekrefter at korrupsjon er utbredt i Bangladesh, men understreker at den ikke nødvendigvis er ødeleggende for næringslivet. Han forteller at økonomien i Bangladesh gikk svært bra, helt fram til uro i forbindelse et kommende valg oppsto i våres.

- Om man betaler for en tjeneste - om enn under bordet - og får tjenesten, går det ganske greit. Det som rammes er statens inntekter, og staten er fattig, humrer han.

Bangladesh er en del av N-11-gruppen, de elleve landene som innen en generasjon er ventet å ta steget opp blant de virkelig store økonomiene i verden.