Norske eierfond investerte 13,2 mrd. i fjor - bare 0,1 prosent gikk til Nord-Norge

Eierfondene unngår Nord-Norge. Avstanden spiller en rolle, mener samfunnsøkonom.

Norske eierfond gjorde investeringer for 13,2 milliarder kroner i 2015. Bare 0,1 prosent - eller én promille - gikk til selskaper i Nord-Norge, ifølge en rapport.

Mens private equity-fondene – også kjent som aktive eierfond – trosser oljebrems og øker investeringene på Vestlandet, er de langt mindre synlige lenger nord i landet.

Etter en topp mellom 2010 og 2013 der fondene investerte mellom 200 og 700 millioner årlig, har investeringer i Nord-Norge falt betydelig de siste årene.

I 2015 investerte fondene for bare 13 millioner kroner i landets tre nordligste fylker, ifølge en rapport fra Menon Economics.

Til sammenligning ble det investert for 5,3 milliarder på Vestlandet, mens det i Oslo alene ble investert for 4,6 milliarder kroner.

– Det er overraskende at forskjellen er så stor, sier samfunnsøkonom Gjermund Grimsby, en av forfatterne bak rapporten.

– Men samtidig har det vært olje- og gassektoren som har fått investeringene de siste årene. Når det har vært full brems her, har det vært full brems i de nye områdene i Nord-Norge også. Det henger sterkt sammen, sier han.

Store regionale forskjeller

Grimsby peker også på avstanden fra private equity-miljøene til næringene som en mulig årsak. De fleste befinner seg i Oslo, men det finnes også flere forvaltere på Vestlandet og i Trondheim.

– Akkurat når det gjelder Nord-Norge kan det være en logistikkutfordring relativt til triangelet Oslo–Bergen–Trondheim. Det blir kanskje en ekstra terskel, sier Grimsby.

– Men generelt sett har det ikke vært en så stor mismatch mellom hva det har blitt investert i og sektorens bidrag til verdiskapning i Norge, legger han til.

Hensikten til fondene er ofte å være investert i selskapene i kort tid for så å selge med profitt.

I rapporten viser Grimsby og medforfatter Ragnhild Sjoner Syrstad at selskapene som fondene investerer i, får en betydelig vekst etter oppkjøpet.

Tett på markedet

Det eneste investoren etablert i Nord-Norge innenfor det såkalte buyout-segmentet er Nord Kapitalforvaltning.

Selskapet opplyser til E24 at de har brukt vesentlig mer kapital i 2014 og 2015 enn rapporten viser til, henholdsvis 72,2 og 86,1 millioner krone, men at dette primært har vært oppfølgingskapital til investeringer de allerede har gjort.

– Samtidig illustrerer rapporten, uansett hvilke tall som brukes, store regionale forskjeller, sier partner i Nord Kapitalforvaltning, Bjørn Hesthamar, til E24.

Også Hesthamar trekker frem avstanden som en forklaring til at andre aktive eierfond ikke investerer mer i nord.

– Forskjellene kan være et uttrykk for at private equity-fond er mer utbredt i resten av landet, sier Hesthamar.

– Vi er det eneste eierfondet som er etablert i landsdelen, og avstanden hit kan spille en rolle. Vi tror det er en fordel å være lokalisert tett på vårt primærmarked, sier han.

Han peker også på at landsdelen preges av mindre selskaper enn andre steder i landet, og at en større relativ andel er familieeide selskaper.

Fondet deres Nord II ble etablert i 2012, og gjorde størsteparten av sine investeringer i de påfølgende årene. Hesthamar avviser imidlertid ikke at de kan komme til å foreta flere oppkjøp.

– Vi evaluerer for tiden flere mulige oppkjøp, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på disse nå, sier han.

Svingninger

Sverre Flåskjer, leder i oppkjøpsfondet Herkules Capital som har hovedkontor i Oslo, mener imidlertid avstand har lite å si for investeringene.

– Det spiller liten rolle. Så lenge investeringen er attraktiv, og vi kan addere verdi, spiller det ingen rolle om det er i Nord-Norge eller i Bergen, sier han til E24.

– Vi ser positivt på dette og synes det er interessant å investere i regionen hvis vi finner interessante selskaper.

Han tror forskjellene i investeringer delvis skyldes næringsstruktur og delvis sykliske svingninger.

– Oljebransjen som nok har gitt de største transaksjonene historisk er i en syklisk nedtur, og bransjer som fisk har mye mindre private equity-investeringer, påpeker han.

Realisere vekst

Hesthamar mener flere private equity-investeringer i Nord-Norge ville kunne fungert som en stimuli for å øke konkurransekraften til næringslivet i landsdelen.

– At det ikke investeres mer, gjør at landsdelen går glipp av muligheter, mener han.

– På godt og vondt så er det slik at private equity-fond per definisjon har dårlig tid. De går inn med en klar plan og bruker verktøyene sine aktivt for å realisere lønnsom vekst for selskapene det investeres i, og dermed avkastning for investorene innenfor en relativt begrenset tidshorisont. De går rett i gang med en gang. Et tapt år er et tapt år, sier han.

– Da er det viktig å gjøre flest riktige beslutninger og følge aktivt opp. Det lykkes ikke nødvendigvis i alle tilfeller, men i sum og over tid har historien vist at dette har generert avkastning for investorene.

Dataene i Menons undersøkelse er hentet fra den paneuropeiske databasen som ligger under Invest Europe (tidligere kjent som EVCA). Disse er deretter koblet opp mot Menons egen regnskapsdatabase. Statistikken tar ikke bare høyde for plasseringen av hovedkontoret til selskapene, men også etter antallet sysselsatte i avdelingskontorene.