Renteoppgangen som aldri kom: Derfor makter ikke USAs sentralbank å heve renten

I over 20 år fulgte Federal Reserve det samme mønsteret, men nå har renten knapt beveget seg over «krisenivået».

RENTERO: Sentralbank-sjef Janet Yellen i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve offentliggjør onsdag kveld det som etter alt å dømme blir en uendret rente.

Foto: Manuel Balce Ceneta AP
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:,

Den amerikanske sentralbanken fulgte i flere tiår det samme mønsteret i rentesettingen. Når arbeidsledigheten falt ble renta satt opp.

Men etter finanskrisen har nedgangen i ledigheten ennå ikke utløst den tradisjonelle rentereaksjonen.

Nå er arbeidsledigheten under fem prosent samtidig som styringsrenten på 0,25-0,50 prosent er nær krisenivåene.

- Det som er spesielt nå er at ledigheten er tilbake under fem prosent, men likevel har ikke Fed økt renten mer enn én gang fra rekordlavt nivå. De kjører med nesten maks stimulanse i økonomien selv om ledigheten nesten er normal, sier seniorøkonom Øystein Børsum i Swedbank til E24.

saken fortsetter under grafen

Den amerikanske sentralbanken holder fortsatt renten lavt selv om ledigheten har falt under fem prosent.

Foto: Swedbank

Da Federal Reserve i desember i fjor hevet renten opp fra null, hvor den hadde vært siden krisen i 2008 truet med å sende verdensøkonomien utfor stupet, var forventningene ganske annerledes.

Medlemmene av den pengepolitiske komiteen så da for seg at styringsrenten skulle bli høynet til 1,4 prosent ved utløpet av 2016. Men fasiten viser at det hittil ikke har kommet flere renteøkninger.

20 år langt mønster brutt

Børsum påpeker at sentralbankens oppgave er stabilisering av utviklingen i produksjon og sysselsetting, med arbeidsledigheten som det tradisjonelt viktigste enkeltmålet på hvor mye ledig kapasitet det er i økonomien.

Les også

Her er meningsmålingen som får Trump til å smile

Når ledigheten stiger er etterspørsel og produksjon lav, og økonomien har ledig kapasitet. Sentralbanken svarer med rentekutt for å stimulere økonomien. Motsatt, når ledigheten faller, er det mindre behov for stimuli og renta settes opp.

Når det blir mindre ledig kapasitet i økonomien vil det også bidra til høyere inflasjon.

Årsaken til at den amerikanske sentralbanken etter finanskrisen ser ut til å ha brutt et mer enn 20 år langt mønster kan være flere, ifølge Swedbank-økonomen.

● Det diskuteres om arbeidsledigheten slik den måles gir det beste bildet av ledig kapasitet. Andre mål tyder på større ledig kapasitet. For eksempel har inflasjonspresset, en naturlig følge av mindre ledig kapasitet, glimret med sitt fravær. Folk som trekker seg ut av arbeidsstyrken kan også utgjøre en ledig kapasitet som ikke vises i ledighetstallene.

● Anslagene for den såkalte nøytrale renten er blitt senket markert. Dette er en teoretisk størrelse på renten som hverken øker eller bremser farten i økonomien. Hvis denne likevektrenten har falt, vil heller ikke en lav styringsrente gi den samme stimulansen som tidligere. Årsaken til lavere nøytralrente kan være faktorer som svekket produktivitetsvekst og lavere befolkningsvekst. Resultatet blir et lavere rentenivå.

● Frykten for lav inflasjon er høyere enn frykten for høy inflasjon. Erfaringen fra Japan viser at lav inflasjon kan bite seg fast. Mens høy inflasjon kan fikses med renteøkning er det vanskeligere å gjøre noe med lav inflasjon når renten allerede er lav. Selv om gulvet for renten har vist seg ikke å være null, finnes det likevel en nedre grense.

Les også

Dette tror økonomene skjer om Trump vinner

Seniorøkonom Knut A. Magnussen peker på flere årsaker til at de «lovede» renteøkningene har uteblitt.

- Veksten ble lavere enn ventet og inflasjonen har bare i liten grad vist tegn til å stige. Det har også vært perioder med betydelig finansuro, som har negative effekter på økonomien, sier han, og fortsetter:

- Også har pengepolitikken i andre land blitt enda mer ekspansiv i løpet av året. Dollaren holder seg relativt sterk. Det betyr at man har fått en innstrammingseffekt allerede gjennom at dollaren har styrket seg. Går man litt aggressivt til verks når alle andre kjører videre kan resultat bli en for sterk dollar som bremser økonomien.

Les også

Slik vil norske Tomra få amerikanerne til å pante mer

Tror på rentehopp til jul

Sentralbanksjef Janet Yellen og komitemedlemmene startet tirsdag sitt to dager lange rentemøtet, der beslutningen kunngjøres onsdag kveld norsk tid.

Selv om det ikke er ventet noen endring i politikken denne gangen, har både økonomene og markedet pekt ut desember som tidspunktet for den neste økningen.

- Det kunne være gode argumenter for å sette opp renten nå, men det er ikke tema. Fed gjør ingenting en uke før presidentvalget, sier Magnussen.

- Det vi kan forvente er en pressemelding som beskriver en økonomi som stadig går litt bedre. Arbeidsmarkedet går bra og inflasjonen trekker sakte, men sikkert opp. Spørsmålet er hvor sterkt Fed ønsker å binde seg opp til å heve i desember, fortsetter han.

Les også

Sjokknyhet om Clinton sendte Wall Street ned

Les også

Investor advarer: Nedturen kommer, plasser pengene i gull!

Les også

Børssmell til 96 mrd. for Nordens største selskap

Her kan du lese mer om

  1. USA
  2. Janet Yellen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Tror Fed gasser på i 2017: - Kan bli mer enn tre renteøkninger

  2. Bred forventning om nytt rentekutt i USA: – Alle venter at det kommer

  3. – Rentene vil komme mye mer opp

  4. Annonsørinnhold

  5. USA rører ikke renten

  6. USAs sentralbank rører ikke renten