DNB i London: Varsler utbyttehopp verdt milliarder

Årene med kapitaloppbygging som startet med «spleiselaget» er over for Norges største bank. Nå inviteres eierne til en etterlengtet utbyttefest, der analytikerne venter en utbetaling på 19 milliarder over en to års periode.

LONDON (E24): DNB hadde samlet investorer og analytikere til den årlige kapitalmarkedsdagen onsdag for å legge frem bankens langsiktige mål, ikke minst hvor store utbytter aksjonærene skal få.

Etter å ha bygget opp egenkapitalen i flere år for å oppfylle myndighetene krav, nådde nemlig storbanken kapitalmålet i høst, før skjema.

Når kapitalkravene er oppfylt skal utbyttekranen skrus opp, har gjennomgangsmelodien vært fra DNB.

– Vi ønsker å levere på det vi har gitt av guiding til markedet. Vi har gode muligheter til å vende tilbake til en normal utbyttepolitikk og muligheter til vekst, sier DNB-sjef Rune Bjerke til E24.

Venter 19 mrd. på to år

For 2016 vil det betales ut et utbytte på mellom 30 og 50 prosent av overskuddet, trolig i øvre del av intervallet, mens det for 2017 er satt et utbyttemål på over 50 prosent av overskuddet. Dette vil dermed betales ut i 2018, basert på overskuddet i 2017.

Også andre aksjonærvennlige grep kan komme. DNB vil vurdere tilbakekjøp av egne aksjer fra neste år.

Dermed ligger det an til et utbyttehopp i milliardklassen. For 2015 ble det betalt ut rundt syv milliarder kroner, 30 prosent av overskuddet. Hvis analytikerne får rett stiger utbyttet til 8,4 milliarder kroner for i år og videre til 10,4 milliarder for 2017, ifølge estimater fra SME Direkt for TDN Finans. Det beløper seg til totalt nær nitten milliarder for i år og neste år.

saken fortsetter under bildet

Hungrer etter utbytte

– Hvorfor er det viktig å betale ut over 50 prosent?

– Vi konkurrerer med en gruppe av seks nordiske banker, som internasjonale investorer vurderer opp mot hverandre. Fra 2011 og frem til i dag har de andre bankene klart å betale ut mer utbytte, høyere prosent, enn oss. Dermed har de fått en posisjon hos investorene som ikke vi har fått.

– Jo mer konkurransedyktig vi er på avkastning jo billigere blir egenkapitalen for oss. Prisen på den viktigste råvaren er prisen på egenkapitalen, sier Bjerke.

DNB-sjefen sier investorene i dag i nærmest alle modne selskaper er ekstremt mye mer opptatt av utbytte enn de historisk har vært.

– Det skyldes det lave rentenivået som gir lav avkastning på tradisjonelt trygge plasseringer. Man søker hele tiden etter muligheter som gir kontantutbytte.

Er det også et signal om mangel på vekstmuligheter?

– Det viktige er lønnsom vekst. Akkurat nå ser vi at vi har lønnsomme vekstmuligheter i to av fire segmenter. I små og mellomstore bedrifter og personkunder skal vi vokse, og også innen private banking, men innen storkundeområdet kommer det til å bli en reduksjon i nominelle volumer.

«Spleiselaget»

DNBs periode med kapitaloppbygging startet med det mye omtalte «spleiselaget», et uttrykk Bjerke ikke lenger bruker.

Tilbake i juli 2013, da DNB hadde en kjernekapitaldekning på 10,8 prosent, var beskjeden fra Bjerke at banken hadde fått «marsjordre fra myndighetene om å bygge vesentlig mer kapital», og at «økte kapitalkrav medfører en kostnad for både ansatte, eiere og kunder».

– Jeg har sagt utallige ganger at den metaforen angrer jeg ble brukt. Den ga assosiasjoner som ikke er riktige i forhold til det som nå skjer, sier DNB-sjefen i dag.

– De strengere kravene til kapital fører til konsekvenser for alle stakeholders. Bankene må bli mer effektive i produksjon av varer og tjenester, og i bruk av kapital. Det har ført til at våre eiere har avstått fra normale utbytter i en periode, legger han til.

For DNB stilles det krav til såkalt ren kjernekapitaldekning på 15 prosent innen utgangen av 2016. Selv satt banken seg et mål på rundt 15,5 prosent. Målt etter overgangsregler nådde banken 15,7 prosent i allerede i tredje kvartal, altså var kapitalmålet nådd ett år før tiden.