Sveriges sentralbank, fra «hauk» til minusrente: – En ekstrem politikk

Jakten på prisvekst ga helomvending i Sveriges renter. Sentralbanken har ført en ekstrem politikk, mener seniorøkonom.

MINUS: I kampen for å øke inflasjonen har ikke null vært en nedre grense for svenskenes styringsrente. Her riksbanksjef Stefan Ingves ved en tidligere presentasjon av rentebeslutning.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

– Uten rentehevinger løper vi risikoen for at økonomien overopphetes og inflasjonen blir for høy lenger frem. Renten må heves for at vi skal få en balansert utvikling av økonomien i Sverige.

Det var den klare beskjeden fra sentralbanksjef Stefan Ingves da Sveriges sentralbank var godt i gang med aggressive hevninger av styringsrenten på tampen av 2010.

Kappløpet endte ikke før renten ble jekket opp til 2,0 prosent sommeren 2011.

Da hadde den blitt høynet på hvert eneste rentemøte fra rentebunnen på 0,25 prosent sommeren 2010 – totalt syv hevninger på like mange pengepolitiske møter.

Helomvending

Rentepolitikken er i dag snudd helt rundt.

Ikke bare er nøkkelrenten blitt satt ned til minus 0,5 prosent, Riksbanken har også gjennomført store kjøp av statsobligasjoner – et ekstraordinært tiltak kjent som kvantitative lettelser der det kjøpes verdipapirer for å presse rentene enda lenger ned.

I kontrast til situasjonen for drøyt fem år siden dreier kampen seg om å få den gjenstridig lave inflasjonen opp, slik at prisveksten når målet på to prosent.

Riksbanken har heller ikke latt frykt for galopperende boligpriser og gjeldsvekst, i en økonomi som nå vokser i en takt på rundt tre prosent per år, stanse den stadig lavere renten.

– Økonomien er sterk og vi ser ikke noen utbredt pessimisme. Samtidig er rentene i vår omverden svært lave. Det rår vi ikke over og da får vi også lave renter i Sverige, uttalte Ingves i september.

Noe av årsaken til helomvendingen kan spores tilbake til valgene som ble tatt da verden var på vei ut av finanskrisen, tror Robert Bergqvist, sjeføkonom i Seb.

– Vi så at inflasjonen var på vei opp og Riksbanken reagerte veldig raskt med å heve renten. Siden tror jeg man overvurderte kraften i den svenske og globale konjunkturen, sier Bergqvist til E24.

Etter den globale resesjonen i 2008 falt den økonomiske veksten kraftig i Sverige som i mange andre land. Deretter kom fasen med opphenting.

– Hvis ikke det skjer noe annet pleier det å bli en rekyl og veksten går opp. Jeg tror Riksbanken ganske enkelt overvurderte styrken i svensk økonomi og kraften i inflasjonen, og tolket denne rekylen som en mer permanent tilstand, tross at vi fortsatt hadde svakheter i den globale økonomien, men også i den svenske økonomien.

– Jeg var nok også delaktig i ikke å forstå fullt ut kreftene i verdensøkonomien. Riksbanken tolket bildet for positivt, og dermed begynte man også å heve renten aggressivt, sier sjeføkonomen.

Omdiskutert

Inflasjonsoppgangen snudde imidlertid raskt.

– Sentralbanken opplevde at troverdigheten til inflasjonsmålet sto i fare, sier seniorøkonom Øystein Børsum i Swedbank.

Etter at prisveksten begynte å falle i 2011, en nedgang som ikke stanset før Sverige flørtet med negativ konsumprisvekst, snudde de hyppige renteøkningene til rentenedsettelser.

– Det viktige er å få opp inflasjonen, meddelte Ingves da renten for første gang brøt ned gjennom nullstreken i februar i fjor.

Utviklingen i styringsrente og konsumprisvekst de siste årene og antatt utvikling fremover.

Både på veien opp og ned har rentesettingen vært omdiskutert.

Først kom kritikken om at den var for «haukaktig», altså at renten ble holdt for høyt. Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Paul Krugman mente den lave inflasjonen var resultatet av for høy rente.

Også innad var det uenighet. Visesentralbanksjef Lars E.O. Svensson, som hadde ivret for lavere rente, forlot Riksbanken våren 2013 fordi han ikke hadde fått gjennomslag for sitt syn. Han mente blant annet at rentepolitikken ga unødvendig høy arbeidsledighet.

Deretter, da alle kluter ble satt til for å øke inflasjonen, til slutt gjennom obligasjonskjøp og minusrente, kom advarslene om at rentepolitikken var for «duete», altså at renten ble holdt lavere enn hva økonomien trengte og skapte risiko gjennom boligprisgalopp og rask gjeldsvekst.

Men i en evaluering av politikken tidligere i år var en av konklusjonene at renten ikke ble satt raskt nok ned i 2013.

– De har ført en like ekstrem politikk som sentralbanken i Europa, til tross for at den økonomiske veksten er høy og arbeidsmarkedet i realiteten er stramt. Det har aldri vært så mange ledige stillinger i Sverige og sysselsettingsveksten er halvannen prosent, sier Børsum i Swedbank.

Han mener forhold i økonomien taler mot bruk av minusrenter og obligasjonskjøp, spesielt de siste årenes utvikling i boligpriser og gjeld i husholdningene.

– Særlig boligprisutviklingen i hovedstedene har vært helt vill hvis man ser de siste to årene samlet. Husholdningenes gjeldsvekst er betydelig høyere enn inntektsveksten. Dette gjør husholdningene mer sårbare.

– Det problematiske med pengepolitikken i Sverige er at de har malt seg inn i et hjørne ved at de sier at pengepolitikken skal vært minst like ekspansiv inntil inflasjonen kommer opp til målet. Da sier de i realiteten at alle andre hensyn er uviktig. Det er en risikabel måte å tolke mandatet på, sier Swedbank-økonomen.

Selv mener sentralbanken tiltakene har hatt positiv effekt.

Effekten av rentekutt og «pengetrykking» virker blant annet gjennom svakere valutakurs. Gjennom denne kanalen løftes prisstigningen ved at importerte varer blir dyrere. Dermed har en svak valutakurs i praksis blitt et viktig redskap for sentralbanken i kampen for økt prisvekst.

– Med våre tiltak lykkes vi holde kronen på et svakere nivå og deretter ble veksten (BNP-veksten, journ.anm.) veldig god i 2015. Det resultatet hadde vi ikke fått om vi ikke hadde gjort pengepolitiske grep, sa visesentralbanksjef Per Jansson til Dagens Industri tidligere i desember.

Les også

Svenskene holder seddelpressen varm

Veiskille

Gitt utviklingen i svenskenes konsumpriser ser det ut til at Riksbanken har lykkes med å komme nærmere inflasjonsmålet. Null prisvekst i årene etter 2013 har i år blitt avløst av en konsumprisvekst på opp mot halvannen prosent.

Ved inngangen til det nye året mener Bergqvist sentralbanken står ved en ny korsvei.

– Jeg tror vi står ved et veiskille. Jeg tror Riksbanken i 2017 kommer til å fokusere litt mer på kredittvekst. Bare det at inflasjonen stabiliseres på rundt 1,5 prosent gjør at Riksbanken får større frihet til å se på andre indikatorer også. Da kan kredittveksten spille en større rolle.

Utviklingen i husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt og boligpriser de siste årene, og antatt utvikling fremover.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Sverige
  2. Rente

Flere artikler

  1. – Risikoen er at du bygger opp nye problemer

  2. Sverige ventes å være ferdig med minusrente: – Helt på tampen

  3. Riksbanksjefen stanser seddelpressen

  4. Svenske sentralbanken holder renten uendret

  5. Svenske inflasjonstall gjør harryhandelen dyrere