Fondsforvalter feirer treårsdag: – De nordiske økonomiene er like dynamiske som den amerikanske

Fondsfinans-forvalter Arne Simensen feirer treårsjubileum for Norden-fondet sitt. I den perioden har han slått referanseindeksen og de fleste konkurrentene, blant annet fordi han har styrt unna Hennes&Mauritz, Danske Bank og Novo Nordisk.

TREÅRSJUBILEUM: Arne Simensen har nå forvaltet Norden-fondet til Fondsfinans i tre år. Medforvalter er Fondsfinans-veteran Odd Hellem, som er hovedforvalter for Norge-fondet. Der er Arne Simensen medforvalter.

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:

– Jeg har ikke solgt en eneste krone av det jeg satte inn, sier Arne Simensen, forvalter av Fondsfinans Norden-fondet, om familiens sparepenger han har investert i sitt eget fond.

Det er nå gått tre år siden fondet ble lansert, og tre år siden Simensen kom inn i Fondsfinans. Når fondet nå markerer et slags jubileum denne uken kan han se tilbake på en periode der fondet ikke bare har slått indeksen de måles mot, men også de fleste av konkurrentene.

Fondet har levert en annualisert avkastning på 12,9 prosent, mens Norden-fondene til DNB, Handelsbanken og Eika til sammenligning har levert henholdsvis 8,1, 8,9 og 5,3 prosent, ifølge tall E24 har hentet fra Morningstar.

– Målet har hele tiden vært å ligge blant de 25 prosent beste fondene i vårt segment, sier Simensen.

Samlet sett har fondet han forvalter hatt en avkastning på 44 prosent over de tre årene, mens referanseindeksen (VINX Benchmark Net Index Capped) har steget 29 prosent.

Et aktivt fond som det Simensen forvalter har likevel tøff konkurranse fra indeksfondene. DNBs globale indeksfond har for eksempel hatt en annualisert avkastning på 11,9 prosent de siste tre årene, godt hjulpet av forvaltningsgebyret på 0,3 prosent.

Fondsfinans Norden tar 1,5 prosent, som er omtrent på et gjennomsnittlig nivå for aktive fond, og må dermed levere en bedre avkastning hvert år for å «forsvare» sin egen prislapp.

Unngikk H&M-blemme

Det er ikke bare valg av gode selskaper som har gjort at Fondsfinans Norden har truffet godt de siste årene, det har også handlet om å unngå de store taperaksjene.

Arne Simensen trekker frem tre selskaper han har holdt seg unna i perioder:

– I 2015 valgte vi bort Novo Nordisk, som gjorde det veldig svakt i 2016. I år satt jeg i Danske Bank, men solgte på grunn av at jeg ble bekymret for hvitvaskingssaken. I det siste har vi jo sett at det har forverret seg, sier forvalteren.

(NB! Intervjuet ble gjort før Danske Bank-sjef Thomas Borgen varslet sin avgang onsdag).

En annen aksje Simensen har holdt seg unna er kleskjeden Hennes & Mauritz, som har slitt kraftig den siste tiden. Simensen har vært urolig for selskapets strategi og omstilling til netthandel, og har heller satset på blant andre Kinnevik, som har vært storaksjonær i nettklesbutikken Zalando.

– Fallet i H&M har vært den største negative bidragsyteren til referanseindeksen for fondet, forklarer Simensen.

Har tjent bra på «Røkke Oil»

De største bidragsyterne til fondets oppgang i de tre årene har vært Aker, Storebrand, Valmet, Aker BP og det svenske gruveselskapet Boliden.

Samtidig har det vært noen investeringer som har dratt ned avkastningen. På den listen finner vi selskaper som Scatec Solar, bioteknologiselskapet Bavarian Nordic, Caverion og Lundin Mining.

Simensen sitter med rundt 30 aksjer til enhver tid i fondet, og har siden oppstarten vært investert i om lag 60 selskaper totalt.

– Energi og råvarer har vært gode sektorer i perioden, men IT har også bidratt positivt, sier forvalteren.

– Da du startet fondet var du tydelig på at du ville styre unna «oljeaksjene». Når var det du bestemte deg for å gå inn i sektoren?

– Vi har økt eksponeringen gradvis siden 2016, sier Simensen, som altså traff omtrent perfekt på bunnen i oljebremsen.

Selv om råvarer og energi har vært viktige bidragsytere til oppturen hittil, er han åpen for at fondet vil satse på andre sektorer hvis det er større potensial der:

– Da har man et helt annet univers å velge i hvis man kan investere i hele Norden enn bare i Norge, sier Simensen.

Han peker på bioteknologi som et eksempel, der de fleste børsnoterte selskapene i Norge er mindre og ofte blir solgt til utlandet når de vokser, mens det er flere modne selskaper i Sverige og Danmark.

Ikke bekymret for at markedet skal falle nå

Etter mange års oppgang i aksjemarkedene stiller flere seg spørsmålet om oppturen snart vil ta slutt.

I Fondsfinans Norden har Simensen noen mer defensive aksjer som han mener vil fungere som en god balanse under en korreksjon. Eksempler på dette er produsenten av personlig hygieneprodukter, Essity, og utdanningsselskapet AcadeMedia.

Han tror imidlertid ikke at det vil komme en stor korreksjon med det første:

– Jeg utelukker ikke at det kan komme en korreksjon, men vi tror ikke på at det vil skje med det første. Det er god inntjening i selskapene og rentenivået er fortsatt relativt lavt. I tillegg er oljeprisen høyere enn det vi har ventet og verdensøkonomien går som aldri før, sier han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Kan du stole på Øystein Olsens pinnsvin-prognose?

Har troen på Norden

Simensen har fortsatt ståltro på at Norden er en svært attraktiv region å investere i. Det er ikke bare fordi Norden er politisk stabilt, og har en relativt høyt utdannet befolkning og god infrastruktur, men også fordi utsiktene fremover er gode.

– De nordiske økonomiene er like dynamiske som den amerikanske vil jeg påstå. Norden utgjør 0,4 prosent av verdens befolkning, men vi står for rundt 2 prosent av bruttonasjonalprodukt og 9 prosent av verdens enhjørninger fra 2005 til 2015, sier Simensen, med referanse til gründerbedrifter som vokser til å bli verdt over én milliard dollar.

Eksempler på slike enhjørning-selskaper er Spotify, Klarna og Skype.

– Norden tar en uforholdsmessig stor andel av verdiskapningen globalt, sier han.

Simensen mener det er særlig tre faktorer som taler til Nordens fordel i den globale konkurransen fremover: Demografi, teknologi og klima og miljø.

– Norden ligger et hestehode foran når det gjelder klima og fornybar energi. Vi bruker mindre kull og gass enn andre regioner, noe som gjør at særlig kraftkrevende industri står foran en langt mindre omstilling og lavere kostnader knyttet til klima enn mange andre fremover.

Han illustrerer også poenget sitt med å vise frem FNs befolkningsfremskrivninger for perioden 2015 til 2050. Der estimerer man at USA og Norden vil ha en befolkningsvekst på henholdsvis 21 og 17 prosent, mens det estimeres at Kina og Tyskland vil oppleve et fall på to og åtte prosent.

Han peker på at en befolkningsvekst både legger grunnlaget for at selskapene kan levere inntjeningsvekst, og at det gjør det mulig å fortsatt sikre solide statsfinanser i de nordiske landene.

– Vi tror fortsatt på at rammevilkårene for investeringer i Norden vil være positive fremover. Man kan for eksempel se på hvordan det svenske aksjemarkedet omtrent bare trakk litt på skuldrene over valgresultatet som kom i forrige uke, sier Simensen og fortsetter:

– Det har å gjøre med at selv om partiene er uenige i en del saker, så er alle enige om de store linjene. Som for eksempel at man skal investere i veier og infrastruktur, gode skoler og et solid helsetilbud.

Les også

Tidligere GM-topp: Tesla er på vei mot kirkegården

Les også

Nordmann kan få dansk fallskjerm på 17,5 mill.