Kraftig nedgang på Wall Street: Silicon Valley Bank stengt ned – største bankkollaps siden 2008

Wall Street falt markant etter publisering av «månedens viktigste tall» og myndighetenes overtakelse av kriserammede Silicon Valley Bank.

Publisert:

Det var sur stemning i de amerikanske aksjemarkedene på ukens siste handelsdag. Fallet hos de viktigste indeksene tiltok utover kvelden.

Slik så det ut ved stengetid klokken 22.00 norsk tid:

  • Industriindeksen Dow Jones falt 1,07 prosent
  • Teknologitunge Nasdaq endte ned 1,76 prosent
  • Samleindeksen S&P 500 falt 1,44 prosent

S&P 500-indeksen har lagt bak seg sin tyngste uke siden september i fjor, ifølge CNBC. Uken ble preget av blant annet taler fra den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell, arbeidsmarkedstall, og ikke minst bankkollapser som sendte frykt inn i markedet.

Silicon Valley Bank stengt ned

Det amerikanske aksjemarkedet falt tungt torsdag etter at likviditetsproblemer i nisjebanken Silicon Valley Bank (SVB) sendte fryktinngytende strømninger gjennom banksektoren på Wall Street torsdag.

CNBC og The Wall Street Journal meldte fredag at SVB utforsket muligheter, som blant annet kunne innebære et salg etter at banken mislyktes i et forsøk på å hente kapital. Nå er det kjent at banken stenges ned av Californias finansmyndigheterCalifornias finansmyndigheterCalifornia Department of Financial Protection and Innovation og blir tatt over av FDICFDICFederal Deposit Insurance Corporation, ifølge en melding.

New York Times skriver at SVB er den største banken som går under siden 2008.

En rekke europeiske bankaksjer falt i kjølvannet av SVB-trøbbelet. Deutsche Bank falt rundt syv prosent, og Santander falt over fire prosent.

Les også

To bankkollapser på to dager: – Det var det ingen som så for seg

– Det er veldig uvanlig det som skjer. Kriser i banker starter normalt med at økonomien går dårlig også får bankene problemer som følge av det, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, til E24 fredag.

I dette tilfellet har imidlertid ikke bankene hatt et eneste utlånstap, fortsetter Næss, og refererer til SVB og Silvergate som begge har gått over ende de siste dagene.

Bredt bankfall

I går ble over 500 milliarder kroner barbert bort fra fire storbanker i USA.

  • JP Morgan tapte nærmere 20 milliarder dollar i markedsverdi torsdag. Fredag steg aksjen 2,52 prosent.
  • Bank of America tapte rundt 15 milliarder dollar i markedsverdi i går. Aksjen falt 0,88 prosent fredag.
  • Wells Fargo sin kapitalverdi falt med 8,5 milliarder torsdag. I dag steg aksjen 0,51 prosent.
  • Citigroup tapte nærmere 3 milliarder dollar i markedsverdi i går. Fredag falt aksjen 0,51 prosent.

Frykten spredte seg videre til Europa fredag, hvor flere store banker falt kraftig. Deutsche Bank falt 7,35 prosent, HSBC endte ned 3,66 prosent, mens Santander falt 4,21 prosent. Her hjemme i Norge falt DNB 2,72 prosent.

Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank, skriver i en oppdatering fredag kveld at kollapsen til SVB er den største konkursen i en amerikansk bank siden 2008. Johansen skriver videre at dette er en spesiell bank, og er ikke overførbart til resten av banksektoren i USA.

Derfor falt banksektoren

Bankfallet i USA ser ut til å ha blitt utløst av problemer hos en mindre bank, SVB, som spesialiserer seg på teknologiselskaper i Silicon Valley.

Banken er rammet av en nedgang i innskudd, det vil si kunder har tatt mer penger ut av banken.

Kundene til SVB, altså teknologiselskaper, har hentet mindre penger fra investorer i takt med et tørrere kapitalmarked. Samtidig har de brent penger, og tæret på bankkontoene.

Når flere kunder tar ut penger fra banken, faller bankens overskuddslikviditet, enkelt sagt pengene banken har til overs.

Dermed måtte SVB ta grep. Banken solgte gjeldspapirer, obligasjoner, for å øke likviditeten.

Torsdag meldte SVB at den har tapt rundt 1,8 milliarder dollar etter et salg av en portefølje med obligasjoner.

Disse obligasjonene har falt i verdi grunnet den siste tidens renteoppgang.

«Månedens viktigste tall»

Det ble skapt 311.000 jobber utenfor landbruket i USA i februar. Det er mer 225.000 som økonomene ventet på forhånd.

– Betydelig høyere enn ventet, sier sjefstrateg i Nordea, Eric Bruce.

Han sier at dersom du ser nærmere på rapporten så viser den at lønnsveksten var ganske svak, og at ledigheten økte noe.

– Hele rapporten er argumentet for at trykket i arbeidsmarkedet avtar litt i USA, sier han.

Les også

Det ble skapt 311.000 nye jobber i USA i februar

Tallet som går under navnet «non-farm-payrolls» blir ofte kalt månedens viktigste tall fordi det sier noe om hvilken retning amerikansk økonomi er på vei. Investorer over hele verden følger nøye med, og normalt kan det komme store utslag i markedet like etter publisering.

«Non-farm-payrolls» overrasket en hel verden sist gang det ble publisert i februar. Tallet viste at det ble skapt 517.000 nye jobber, og knuste med det forventningene blant økonomer på 188.000. Markedene falt kontant på nyheten.

Fallet på aksjemarkedet kom sannsynligvis fordi det indikerte at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed) blir nødt til å sette opp renten ytterligere for å kjøle ned økonomien, og med det få bukt med den skyhøye prisveksten i landet.

Et stramt arbeidsmarkedet – der det er mangel på arbeidskraft og mange ledige jobber, kan være med på å presse lønningene og dermed prisene opp. Det kan gjøre det vanskeligere for Fed å nå målet om en prisvekst på to prosent.

Høyere rentetopp

Investorer frykter at et høyt tall på antall skapte jobber utenfor landbruket i USA kan presse sentralbanksjef Jerome Powell til å sette opp renten ytterligere fra dagens nivå på intervallet 4,5–4,75 prosent.

I en to dager lang høring i det amerikanske senatet og kongressen i USA sa Powell at rentetoppen sannsynligvis kan bli høyere, og at takten på rentehevingene kan komme til å øke. Han understreket samtidig at det ikke er tatt noen beslutning om rentenivået fremover, og at data vil styre beslutningene fremover.

Markedet var raske på ballen og priset inn en topp i intervallet 5,5–5,75 like etter tirsdagens tale foran senatets banekomité. Samtidig priser markedet inn med over 50 prosent sannsynlighet at det vil bli en dobbel renteheving i mars, ifølge tall fra CME Group. Neste rentemøte i USA er 22. mars.

Publisert: